Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Dette bruket, løpenummer 61e, hørte inn under løpenummer 61a (senere bruksnummer 1), Auen, fram til 1848. Det ble da skilt ut med en skyld på 2 ort og 3 skilling. Hjemmelsbrevet i skiftet etter Maren Amundsdatter gikk samme år til stervboenkemannen, Anders Christensen.
Anders Christensen (født 1816) giftet seg i 1843 med enken etter Jon Hansen, Maren Chirstine Amundsdatter (1806-1848). Familien bodde på Auen (bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Da kona døde, ble eiendommen delt. Hovedbruket tilfalt den eldste sønnen fra det første ekteskapet, Amund Jonsen, mens altså enkemannen, Anders Christensen, overtok den fraskilte delen.
Anders Christensen Auen fikk senere ei datter med Anne Mathea Nilsdatter (født 1825). Hun var datter av Niels Stoesen og hadde tidligere vært gift med Søren Andersen Skjægge.
Karen Hellene, født 1857
I 1863 skjøtet Anders Christensen eiendommen over på Niels Jørgensen for 900 spesidaler. Etter salget tok han med seg Anne Mathea Nilsdatter og datteren, Karen Hellene Andersdatter, og reiste til Amerika.
Niels Jørgensen var skipsbyggmester på Ørvik (bruksnummer 3). Han hogde ut skogen på det nykjøpte bruket, - særlig da eik og furu som han hadde mest bruk for.
Året etter solgte Niels Jørgensen eiendommen til Tollef Pedersen for 800 spesidaler. Den nye eieren bosatte seg på stedet sammen med sin familie.
Familien bodde tidligere på Karisholmen ved Bjønnes (gårdsnummer 29). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Under folketellingen i 1865 bodde husbondens mor, Helvik Mortensdatter (født ca. 1791 i Holla), på bruket. Hun var føderådskone.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 forteller at brukets åker og dyrkede eng var på 9¾ mål. Ved gården var det 2¾ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket. Eiendommen bestod av omtrent ½ mål udyrket jord som var skikket til oppdyrking.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 7/8 tønne havre, 1/16 tønne bygg og 2½ tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 10 skippund høy. På bruket ble det holdt 1 ku og 2 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Det var noe skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran var omtrent 3 spesidaler.
Gården lå ½ mil fra den rodelagte veien og 1/8 mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å skrive opp skylden på bruket med 1 skilling.
Tollef Pedersen satt med bruket fram til 1871. Han skjøtet det da over på Johan Andersen for 600 spesidaler.
Johan Andersen (født 1842) var sønn av Anders Andersen Auen. Han var skredder og bodde på Auen hos sine foreldre. Senere giftet Johan Andersen seg med Inger Røsjordet fra Tanum i Brunlanes.
Samme år som Johan Andersen overtok bruket, ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 7-laftet, 12 alen lang - 10 alen bred - 4½ alen høy, bord- og tegltekt, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trapp til loftet, 1 matbod. I bygningen 1 jernkakkelovn av nyere konstruksjon. Under bygningen grunnmur av gråstein, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 140 spd., grunnmuren 10 spd., kakkelovnen 10 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, 15 alen lang - 9 alen bred - 3½ alen høy, bord- og tegltekt, bordkledd, inneholdt 2 lader, 1 låve. Uthusbygningen ble taksert til 70 spd.
I 1884 solgte Johan Andersen eiendommen Kroken og Kroksmarken til Karl Jonassen for 3000 kroner. Johan Andersen kjøpte en av Lindhjemsgårdene i Brunlanes og flyttet dit.
Karl Jonassen (1840-1910) kom fra BohusIän i Sverige. Han kom til Norge sammen med to brødre, Hans og Olaus, som begge slo seg til i Larvik. Karl Jonassen giftet seg med Anne Mathea Mathiasdatter Bua (1845-1927) fra Brunlanes.
Karl og Anne Mathea hadde disse barna:
Karl Jonassen var skogs- og isarbeider. Etter at steinbruddet på Auen kom i drift fra 1892, arbeidet han der.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 61e, «Kroken og Krokmarken», bruksnummer 4 under gårdsnummer 25, «Haaøen». Skylden på bruket ble revidert fra 2 ort og 3 skilling til 1,20 mark.
Det ble i 1887 holdt en skylddeling på bruket (ikke registrert i matrikkelen av 1889). Da ble det senere bruksnummer 14, Store Krokmarkmyr, skilt ut med en skyld på 10 øre.
Under folketellingen i år 1900 bodde ekteparet Karl og Anne Mathea Jonassen på bruket sammen med sine tre yngste sønner: Ole, Arnt Theodor og Oskar Emil. Sønnene hjalp til med arbeidet på gården.
I 1909 skjøtet Karl Jonassen bruket over på de to yngste sønnene. Arnt Theodor og Oskar Emil Karlsen var tvillinger og drev bruket sammen.
Arnt Theodor Karlsen (1888-1952) giftet seg i 1915 med Tora Tronsen (1891-1978) fra Sandøya.
Arnt Theodor og Tora hadde en sønn:
Alf, født 1917
Gift 1954 med Gunvor Auen (født 1924). Datter av Arnt Herman Andersen Auen.
Bosatt på Auen (bruksnummer 1).
Oskar Emil Karlsen (1888-1976) emigrerte senere til USA. Han giftet seg i 1950 med Klara Nicolaisdatter (født 1890) fra Tvedalen i Brunlanes.
I 1916 kjøpte Arnt Theodor og Oskar Emil Karlsen bruksnummer 1, «Auen nedi». Kroken og Kroksmarken kom da tilbake til hovedbruket og er senere blitt drevet som en del av dette. Brødrene flyttet etter handelen til Auen (bruksnummer 1).
Det ble i 1935 opprettet en kontrakt med N. S. Beer og Co. om enerett til å drive ut stein fra eiendommen. Den årlige leien ble satt til 200 kroner. Dessuten skulle det betales en avgift på kroner 2,50 for hver m³ stein som ble drevet ut.
I 1948 skjøtet Oskar E. Karlsen sin del av eiendommen over på en brorsønn, Alf Karlsen Auen. Fire år senere fikk Alf Karlsen Auen den andre delen av eiendommen etter sin far, Arnt T. Karlsen. (Se mer under bruksnummer 1.)
Alf Karlsen Auen (født 1917) giftet seg i 1954 med Gunvor Andersdatter Auen (født 1924). Familien bodde på bruksnummer 1 under Håøya, Auen. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
I 1958 fikk A/S John Nilsen og Co. leiekontrakt på samtlige fjell på Kroken og Kroksmarken for en periode av 50 år mot en årlig leie på 1000 kroner. Det skulle dessuten betales 5 kroner pr. m³ avskipet stein.
Utrag (s. 469-471) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |