Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Dette bruket hørte på begynnelsen av 1800-tallet inn under løpenummer 61 (senere bruksnummer 1). I 1819 ble løpenummer 61b (denne eiendommen) skjøtet over fra Anders Jacobsens arvinger til medarving, Anders Andersen, for 500 spesidaler. Stefaren, Jon Hansen, beholdt hovedbruket.
Foranledningen til utskillingen var at Anders Andersen som i 1819 var 18 år, gjorde krav på arv etter sin far. Fra den tiden har gårdene vært atskilt med hver sin eier og bruker.
Anders Andersen (1801-1879) var sønn av Anders Jacobsen Auen. Han giftet seg i 1821 med Maren Nielsdatter Basseboe (1797-1876).
Anders og Maren hadde disse barna:
I 1822 skjøtet Anders Andersen jordstykket «Skredderjordet» over på Hans Johnsen for 30 spesidaler. Skylden på den fraskilte delen ble anslått til ¼ skinn. Året etter ble «Skredderjordet» solgt til Ole Nielsen for 50 spesidaler. Dette bruket (løpenummer 61c) ble senere sammenføyd med Bassebo (bruksnummer 1).
Matrikkelen av 1838 viser at Anders Andersens eiendom hadde løpenummer 61b under matrikkelnummer 26, «Haaøen». Skylden på bruket ble revidert fra 7¼ skinn til 2 skylddaler og 9 skilling.
Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at eiendommen hadde en åker og dyrket eng på 47¼ mål. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 7 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 7 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 50 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 3 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnehage. Det var skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran utgjorde omtrent 36 spesidaler.
Fra gården var det tungt og besværligt til den rodelagte veien, men lett til sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å skrive opp skylden på eiendommen til 2 skylddaler, 1 ort og 19 skilling.
Under folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, bodde Anders Andersen på bruket sammen med sin kone, Maren Nielsdatter, og tre barn: Anders, Maren Sørine og Johan. På bruket bodde også to tjenestejenter: Anne Helene Tronsdatter (født 1847) og Anne Tollefsdatter (født ca. 1843). Den førstnevnte av de to tjenestejentene ble senere gift med odelsgutten på gården.
Auenskogen var rik på forskjellig slags vilt, og Anders Andersen ble kjent som en ivrig jeger. Det verserer ennå historier om hans mange bragder:
Tidlig en morgen skulle Anders Auen på tiurjakt nord i Barlindmarka. Der møtte han en bjørn på en åsknatt og skjøt på den. Bjørnen ble skadeskutt og meget sint. Den gikk til angrep på Anders som ikke fikk tid til å la om geværet. Så ble det nærkamp med valsing rundt på knatten. Til sist lyktes det for Anders å få stukket geværet inn i kjeften på bjørnen. Den mistet balansen, rutsjet utfor stupet og slo seg stygt. Det sies at bjørnen humpet burende av sted mot Svarttjern hvor den druknet seg.
Anders var også på reis ut for brattlia, men han fikk huket seg fast i ei bjørk og berget seg. Børsa som ble brukt, fikk stygge merker i kolben etter bjørnetennene. Den var i lang tid et klenodium innen familien.
I 1872 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 2-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 16½ alen lang - 15 alen bred - 7 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I forbindelse med våningsbygningen et bislag av bindingsverk, innkledd med bord, bord- og tegltekt, inneholdt trappeoppgang til øverste etasje som inneholdt 1 stue, 2 kamre. I bygningen en 3-etasjes og to 2-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein, inneholdt kjeller, 1½ alen høy - 1½ alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 580 spd., grunnmuren 20 spd., kakkelovnene 20 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, 16 alen lang - 8½ alen bred - 3 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, 1 kammer. Bryggerhuset ble taksert til 80 spd. En bindingsverksbygning, bord- og tegltekt, 13 alen lang - 6 alen bred - 6 alen høy, inneholdt vedskur og grisehus. Bindingsverksbygningen ble taksert til 40 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, 24½ alen lang - 18 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 2 lader, 1 låve. På østre side var oppført et tilbygg av bindingsverk, 3½ alen høyt. Uthusbygningen med tilbygget ble taksert til 180 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 9 alen langt - 9 alen bredt - 3 alen høyt. Fehuset ble taksert til 30 spd. En hestestall, tømret, 4-laftet, 6 alen lang - 4½ alen bred - 4 alen høy, innredet for 2 hester. Hestestallen ble taksert til 20 spd.
Folketellingen som ble holdt i 1875, viser at det var ganske folksomt på bruket. Anders Andersen stod fremdeles som eier og bruker. Han var 74 år og kona, Maren, 78 år gammel. Den eldste sønnen, Anders Andersen, drev som snekker, og den yngste, Johan Andersen, var skredder. En bror av husbonden, Jacob Andersen, bodde også på gården. Det var tre tjenere på bruket: Anne Tronsdatter (født 1847), Karl Nilsen (født ca. 1854) og Hanna Tronsdatter (født ca. 1855).
To av sønnene til Anders Andersen var gifte og bodde på bruket. Den ene var Isak Andersen Oksum. Han bodde på bruket med to sønner: Jacob (født 1859) og Anders (født 1866). Ole Andersen Mørjerød bodde på bruket sammen med kona, Karen Hansdatter, og deres to sønner: Hans-Jacob (født 1864) og Anders (født 1867).
På gården hadde de 2 hester, 6 kyr, 1 ungdyr, 9 sauer og 1 gris. Det ble sådd ½ tønne bygg, 4 tønner havre, 16 pund grasfrø og satt 8 tønner poteter.
Anders Andersen døde i 1879. To år senere gikk skjøtet fra arvingene til medarver Anders Andersen for 16 000 kroner.
Anders Andersen (1822-1905) giftet seg i 1877 med Anne Helene Tronsdatter (1847-1885) fra Sandøya.
Anders og Anne Helene hadde disse barna:
I. C. Ramberg forteller i «Boken om Eidanger» at Anders Andersen var en intelligent og belest mann med sterke religiøse interesser. Han ble tidlig «vakt» og ble en av de førende innen legmannsbevegelsen i Eidanger. På Auen ble det holdt utallige møter for de ytre kretser, Bjønnes og øyene.
Anders Andersen var for øvrig en interessert og dyktig gårdbruker. I hans tid kom nye bruksformer inn i driften: grasfrø, vikker, separator, slåmaskin og kunstgjødsel.
Gårdens produkter ble for en stor del solgt i Brevik. Pultosten fra Auen var sterkt ettertraktet på grunn av sin gode smak og kvalitet. Ellers ble det solgt store mengder ved fra Auen til Brevik.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 61b, Auen, bruksnummer 2 under gårdsnummer 25, «Haaøen». Skylden på bruket ble revidert fra 2 skylddaler og 9 skilling til 6,56 mark.
I 1899 ble det opprettet en leiekontrakt hvor Anders Andersen bortleide den delen av sin eiendom som lå mot «Storemyr» til Auen iskompani. Leieren skulle ha rett til oppdemning til et visst merke. Denne isdammen lå ovenfor «Buadammen» og hadde sine ishus ved Mørjefjorden. Den årlige avgiften ble satt til 30 kroner. Kontrakten skulle være gjeldende i 40 år fra grunneierens side og oppsigelig med 1 års varsel fra leierens side.
Under folketellingen i år 1900 bodde Anders A. Auen på bruket som enkemann. På bruket bodde også de tre gjenlevende barna. Trina Trondsen (født 1851) var husholderske. Under folketellingen var hun midlertidig fraværende (Manvik i Brunlanes). På bruket bodde det dessuten tre tjenestefolk som alle var født i Brunlanes: Karette Isaksdatter (født 1872), Karl A. Auen (født 1876) og Johanne Nilsdatter (født 1885).
Anders Andersen døde i 1905. Etter hans død gikk gården over til de tre barna: Anders Martin, Arnt og Maren. I 1907 fikk de to brødrene skjøte på søsterens tredjedel i eiendommen for 7833 kroner.
Anders Martin og Arnt H. Andersen var da ugifte. De drev bruket i fellesskap.
I 1911 ble det opprettet en fjell-leie kontrakt hvor brødrene gav ingeniør Erik Gude enerett til i 30 år å drive steinhoggeri av et hvert slag på eiendommen. Den årlige leien ble satt til 400 kroner, og for hver m³ utskipet stein skulle det betales 2 kroner.
Steinbruddet på Auenslandet gjorde at det kunne være ganske folksomt på gårdens grunn. En tid ble det derfor drevet landhandel i bryggerhuset på bruket.
I 1931 fikk Arnt H. Andersen skjøte på brorens halvdel av bruket for 15 000 kroner. Anders Andersen kjøpte Flottnes i Stokke og senere Hillestad i Botne.
Arnt Herman Andersen (1885-1972) giftet seg i 1915 med Bertha Anine Christensdatter Rognlia (1890-1972).
Arnt Herman og Bertha Anine hadde disse barna:
Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 35 dekar. Av dette var det 4 dekar hvete, 6 dekar havre, 3-4 dekar poteter og resten eng. Den produktive skogen var på 1400 dekar. På bruket ble det holdt 1 hest, 5 kyr, 1 gris og noen høner.
En kjenner til disse navnene på brukets jorder og utmark: Flåkerød, Vestjordmyra, Eskevika, Christensåker, Strandjordet, Sika, Kvernhusåkeren, Tvimæla, Dammen, Fjellsin, Skredderjordet, Linekra, Mellomjordekra, Nøkleblombakken, Mellemjordhollet, Flintebakken, Øgården, Hallingsås, Barlindåsen, Barlindmarka, Seterveibakkane og Kariskleiv.
På Auen er det funnet mange flintredskap og steinøkser foruten en hule ved Flåkerød. Denne hulen var bebodd i steinalderen. Navn som Flintebakken viser at området er rikt på funn fra den tiden.
På Auen og Håøya var det omgangsskole fram til 1900. Det ble da bygd ny skole for Auen krets.
I 1956 fikk den eldste datteren, Anna Andrea Vrangsund, skjøte på bruket for 85 000 kroner. Med i overdragelsesbetingelsene hørte føderåd til foreldrene.
Anna Andrea Auen (født 1916) giftet seg 1944 med Ole Vrangsund (født 1903).
Ole og Anna Andrea har disse barna:
Det er flere steinbrudd i drift på gårdens grunn. «Blue pearl A/S» i Halden og «Tønsberg steinindustri», Nanset pr. Larvik, driver bruddene. Det er for øvrig kommet ny og god bilvei til Auen som dermed har fått bedre kontakt med de øvrige bygdelagene.
| Utrag (s. 463-466) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |