Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Oksum ble delt i 1776. John Jacobsen og svigersønnen, Jacob Halvorsen, kjøpte dette året 2 huder hver i gården. Jacobsen overtok den delen av gården som senere kom til å utgjøre blant annet bruksnummer 5 (denne eiendommen). Halvorsen på sin side tok over den delen som senere kom til å utgjøre bruksnummer 1.
John Jacobsen (ca. 1735-1802) var sønn av Jacob Andersen Bleikelia i Bamble og Guri Halvorsdatter Vrålstad fra Tørdal. Han var gift med Anne Sørensdatter.
John og Anne hadde ei datter:
Helga Marie, født ca. 1758 - død 1820.
Gift med Jacob Halvorsen (ca. 1753-1823).
Sønn av Halvor Eriksen Feset.
Bosatt på Oksum (bruksnummer 1).
John Jacobsen giftet seg i 1770 med Kirsten Gunnersdatter (født ca. 1750) fra Rugtvedt i Bamble.
John og Kirsten hadde ei datter:
Anne, født ca. 1771 - død 1832.
Gift 1789 med enkemann Jacob Olsen (ca. 1759-1829) fra Langangen.
Bosatt i Langangen, senere på Oksum (dette bruket).
I 1791 bestemte John Jacobsen at eiendommen skulle deles mellom hans to døtre. Selve bruket ble taksert til 1600 riksdaler. Helga Marie Johnsdatter skulle i fedrearv få 400 riksdaler, mens Anne Johnsdatter i fedre- og mødrearv skulle få 1200 riksdaler.
Etter John Jacobsens død gikk bruket over til svigersønnen, Jacob Olsen, og datteren, Anne Johnsdatter. De hadde tidligere bodd i Langangen, men flyttet omkring 1804 til Oksum. Enken etter John Jacobsen, Kirsten Gunnersdatter, giftet seg i 1805 med Hans Olsen Aannerød fra Solum.
Jacob Olsen (ca. 1759-1829) var enkemann for annen gang da han i 1789 giftet seg med Anne Johnsdatter (ca. 1771-1832). Den første kona het Marie Olsdatter Smekkerød (død 1788) og den andre Anne Sebilla Knudsdatter Lønnebakke (død 1789).
Jacob og Marie hadde disse barna:
Jacob og Anne Sebilla hadde ei datter:
Maren, født 1789 - død 1866.
Gift med Mads Michelsen Megaarden fra Bamble.
Jacob og Anne hadde disse barna:
I 1812 solgte Jacob Olsen skogstykket «Liaasen» til Peder Pedersen Røra for 900 riksdaler. Noen år senere, i 1819, skjøtet Jacob Olsen 1 hud og 11 skinn over på sin sønn, Ole Jacobsen Berg, for 400 spesidaler. Selgeren forbeholdt seg fri bruksrett for levetid for seg og sin hustru, Anne Johnsdatter, på halve eiendommen mot å betale halvparten av skattene.
Eiendommen som Ole Jacobsen administrerte, ble i årene som fulgte, utsatt for oppstykking. I 1820 gikk skjøte på et jordstykke som ble kalt «Det nedre Jordet», sammen med skogstykket «Store Gurpekollen» til John Jacobsen for 200 spesidaler.
To år senere gikk skjøte på 1 hud og 7 skinn i gården til Gulbrand Torstensen Barkevik for 400 spesidaler. Det ble fra selgerens side tatt forbehold om at far og hustru, Anne Johnsdatter, skulle få beholde 11½ skinn av bruket foruten halvdelen av husene på gården. I 1828 kjøpte Jacob Olsen eiendommen tilbake fra Gulbrand Torstensen for 500 spesidaler.
Jacob Olsen drev så bruket til sin død i 1829. Skiftet etter ham utgjorde brutto 783 spesidaler, 1 ort og 8 skilling, mens nettobeholdningen beløp seg til 213 spesidaler, 2 ort og 23 skilling. Av aktiva i boet fantes mellom annet halvdelen i et fiskevad som ble taksert til 4 spesidaler. Selve bruket ble taksert til 700 spesidaler.
I skiftebrevet av 7. juli 1830 ble sønnen, Ole Jacobsen Berg, utlagt eiendomsretten på et jordegods med en skyld på 1 hud og 11 skinn (løpenummer 106) for takstpris. Han lot bruket utstykke mellom flere av de andre oppsitteme på Oksum. Skiftet etter Anne Johnsdatter som døde i 1832, utgjorde brutto 66 spesidaler, 4 ort og 1 skilling. Boet var imidlertid fallitt da gjelda viste 105 spesidaler, 4 ort og 19 skilling.
John Jacobsen fikk skjøte på løpenummer 106a (senere del av bruksnummer 3). Løpenummer 106b ble delt mellom flere (senere del av bruksnummer 5) deriblant Hans Jacob Jacobsen, mens løpenummer 106c (senere del av bruksnummer 3) ble solgt til Lars Christophersen.
Hans Jacob Jacobsen kjøpte i 1830 4 skinn i bruket av Ole Jacobsen for 100 spesidaler. Fire år senere kjøpte han 7½ skinn av Lars Christophersen.
Matrikkelen av 1838 viser at Hans Jacob Jacobsens bruk hadde løpenummer 106b. Skylden på bruket ble revidert fra 1 hud og 1½ skinn til 1 daler, 2 ort og 12 skilling.
Den samme matrikkelen viser også at Hans Jacob Jacobsen var oppsitter på løpenummer 105c (del av farsgården, se bruksnummer 1). Denne delen fikk revidert sin skyld fra 6 skinn til 3 ort og 19 skilling.
I 1839 fikk Hans Jacob Jacobsen skjøte fra Jacob Halvorsens arvinger på løpenummer 105c for 325 spesidaler.
Underskrevne Erik Jacobsen, John Jacobsen, Anders Nielsen og Søren Nielsen erkjende herved til vor Broder og svoger Hans Jacob Jacobsen som myndige Arvinger efter vor Fader og Svigerfader Jacob Halvorsen at have solgt og afhændet ligesom vi herved sælge, skjøde og aldeles overdrage ¼ Part af den bemeldte Jacob Halvorsen med Skjøde af 25de August thinglæst 3die September 1776 hjemlede Anpart af gaarden Oxum Matr. No 22 i Eidanger Thinglaug 2 Huder, altsaa 6 Skind med paastaaende Husebygninger og tilligende Herligheder og Rettigheder saaledes som bestemt er med den i sin Tid afholdte deilingsforretning, men som er forekomment med den Bamble Sorenskrivers Archiw i 1824 overgaaede Ildebrand for omforenet Kjøbesum 325 Spd., og da disse trehundrede tyve og fem Speciedaler ere betalte, skal formeldte Anpart af Gaarden Oxum som meldt herefter være Kjøberens, hans Hustrus og Arvingers lovmæssige Eiendom, hvorfor maa blive Deres Hjemmelsmænd efter Loven.
Thingstede i Brevig 3die Juli 1839.
Erik Jacobsen Oxum. John Jacobsen Sandøen.
Anders Nielsen Stammeland. Søren Nielsen Røra.
Alle m.p.p.
Hans Jacob Jacobsen (1800-1858) giftet seg i 1825 med Catrine Nielsdatter Bassebo (1795-1872).
Hans Jacob og Catrine hadde disse barna:
Kosten var enkel på denne tiden. Folk brukte for det meste grøt og flatbrød, og det var bare sjelden at det ble servert ovnsbrød. Marie Oksum (født 1889) hadde hørt fortalt at Hans Jacob var i byen før jul for å handle. Da han kom hjem, hadde han glemt mjøl. Katrine formante ham da å ta en ny tur for å kjøpe mjøl. Det kunne komme folk i helga og da måtte de ha ovnsbrød. En kunne ikke by folk på flatbrødleiv.
I 1841 kom det i stand en forening om fedriftsvei over denne eiendommen for det senere bruksnummer 3. Den årlige avgiften ble satt til 4 skilling. Det fortelles at kona til Eric Jacobsen, Ingeborg Aslaksdatter, gråt hver gang hun kom og skulle betale.
Det kom til et nytt forlik om benyttelsen av bruksvei og fedrift i 1852. Ved voldgift fikk Eric Jacobsen tillatelse til å benytte den gamle bruksveien mot selv å sette den i stand. Hans Jacob Jacobsen måtte til gjengjeld ikke drive flere dyr over Eric Jacobsens eiendom enn hva som kunne fødes på det tildrivne sted.
Også om olla var det tvist. Hans Jacob var etter som det fortelles, en stribukk. Han ville ikke at Erie skulle hente vann i olla. Det ble reist sak om dette forholdet, noe som resulterte i at Hans Jacob ikke kunne nekte Eric å hente vann, - men når det ble gjort, måtte en ikke legge fra seg så mye som en klut på bakken. Hans Jacob Jacobsen Oxum bygde skuter sammen med svogeren, Hans Nilsen Bassebo (senere Frostvedt). Men det holdt på å gå galt økonomisk. Det fortelles at Hans Jacob var veldig nedfor da det gikk så dårlig. Han stod og så på jentene sine som gikk til kirken og sa: «Å, mine jenter, å mine jenter.» Han syntes det var så fælt at det ble så lite igjen til dem.
Hans Jacob Jacobsen døde i 1858. Skiftet ble sluttført i 1861. Gården ble delt mellom svigersønnene, Isach Andersen og Nils Andersen. De to nye eierne var brødre. Isach fikk ¾ av gården (denne eiendommen), mens Nils Andersen fikk den resterende delen med en skyld på 2 ort og 20 skilling (sammenlagt med det senere bruksnummer 1).
Isach Andersen (1832-1898) giftet seg i 1858 med Gundborg Sophie Hansdatter (1828 -1900).
Isach og Gundborg Sophie hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde Hans Jacob Jacobsens enke, Catrine Nielsdatter, på bruket. Hun var da 71 år gammel og føderådsenke. På bruket bodde også ei tjenestejente, Grete Andreasdatter (født 1847 i Brunlanes).
Julius Isaksen fortalte om sin far, Isach Auen, at han og kona ble omvendt av presten Lammers i Skien da de var godt ute i åra. Faren var veldig lærenem og veltalende, og det var sjelden noen var så flinke til å lese på den tiden. Derfor var det meningen at han skulle bli lærer, men så ble han allikevel bonde. Men han ble også prestens medhjelper og dessuten formann i menighetsrådet. Han var dessuten søndagsskolelærer. Isach Andersen ble senere en av de førende innen den kristelige legmannsbevegelsen i Eidanger.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at Isach Andersens bruk hadde en skyld på 1 daler, 3 ort og 11 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 36 mål. Ved gården var det 6¼ mål naturlig england. Det hørte ingen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, ¼ tønne bygg, ½ tønne hvete og 5 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og poteter. Ved siden av det ble det dyrket 35 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ble regnet å være tilstrekkelig.
Det fantes skogsprodukter både for salg og for eget bruk på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 14 spesidaler.
Bruket lå ¼ mil fra den rodelagte veien og sjøen. Det ble karakterisert som tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Forslaget til ny skyldlegning lød på 1 daler, 1 ort og 20 skilling.
Branntakst over husene på gården ble holdt i 1868. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 15½ alen lang -12 alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kjøkken, 1 kammer, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet - der det fantes 1 kammer. I bygningen to 3-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 245 spd., grunnmuren 15 spd., jernkakkelovnene 12 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, 9 alen lang - 8 alen bred - 3½ alen høy, inneholdt skorstein, bakerovn og hovedrør. I forbindelse med bryggerhuset var et vedskur, oppført av bindingsverk, 4 alen langt - 8 alen bredt - 3½ alen høyt, støtte mot bryggerhusbygningens vestre ende. Bryggerhusbygning og vedskur ble taksert til 50 spd. En uthusbygning, delvis tømret, delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 16 alen lang - 17 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve, samt 3 mindre rom. Uthusbygningen ble taksert til 120 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, støtte mot uthusbygningens vestre ende, innredet for 3 hester. Stallen ble taksert til 20 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 12 alen langt - 8 alen bredt - 3½ alen høyt, innredet for 10 kuer. Fehuset ble taksert til 20 spd.
I 1881 ble det holdt en skylddeling på det senere bruksnummer 3. Ursdal og Bjørndalsåsen ble skilt ut med en skyld på 1 ort og 14 skilling og solgt til Isach Andersen Oksum for 2200 kroner. Dette bruket er senere blitt drevet sammen med den øvrige eiendommen til Isach Andersen.
Ved matrikkelen av 1889 fikk hovedbruket bruksnummer 5 under gårdsnummer 40. Skylden ble revidert til 3,80 mark. Ursdal og Bjørndalsåsen fikk bruksnummer 4 og en skyld på 60 øre.
Isach Andersen døde i 1898 og kona, Gundborg Sophie, to år senere. Det ble da den eldste sønnen, Jacob Andreas Isaksen, som kom til å drive bruket videre. Han fikk skjøte på bruksnummer 4 og 5 fra myndige og selvskiftende arvinger for 9000 kroner.
Jacob Andreas Isaksen (1859-1938) giftet seg i 1887 med Nicoline Cathrine Johnsdatter Bassebo (1865-1940).
Jacob Andreas og Nicoline Cathrine hadde disse barna:
Det var issjau alle steder den gangen. Til og med fra Svarttjern som ligger på Oksum, ble det tatt is. Jacob I. Oksum drev sammen med Julius Oksum og Christian Bassebo en isforretning på Lajordet under Bjønnes.
I perioden 1908-10 satt Jacob I. Oksum i herredsstyret. Broren, Julius Oksum, rykket inn som representant i perioden 1914-16. Jacob I. Oksum spilte som sin far, en stor rolle innen den kristelige bevegelsen i Eidanger. Etter hans død gikk bruket over til sønnen, Isak Ansgar Oksum.
Isak Ansgar Oksum (1902-1964) giftet seg i 1929 med Karen Ausland (født 1902) fra Gjerstad.
Isak Ansgar og Karen har disse barna:
Isak Ansgar Oksum var kjøpmann på Røra før han overtok bruket. Han hadde i 1927 kjøpt bruksnummer 8, Østskogen, fra Lars og Einar Sem for 5000 kroner. (Se bruksnummer 1.) Fra dette bruket ble i 1947 bruksnummer 9 med en skyld på 3 øre skilt ut, slik at den gjenværende skylden på Østskogen var på 1,35 mark.
Under annen verdenskrig var Isak A. Oksum våpensjef i «Mil.org.». Tyskerne hadde rassia på bruket et par ganger for å lete etter våpen, men de fant ingenting. Det bodde «skaugutter» på gården og i huler like ved de siste årene av krigen.
Etter krigen tok Isak A. Oksum mye del i det offentlige livet. Han var med i herredsstyret (1946-48, og fra 1956 og fram til kommunesammenslåingen i 1964) og i formannskapet som representant for Kristelig Folkeparti. Isak A. Oksum hadde en større boksamling og var en mann med rike kulturelle interesser. Han skrev mange dikt og prologer, - blant annet «Eidangersangen».
I 1953 hadde Isak A. Oksums eiendommer på Oksum en samlet skyld på 5,75 mark. Det dyrkede arealet utgjorde 60 dekar (mold). Den produktive skogen var på 700 dekar og annen utmark på 300 dekar. På gården var det dette året 2 hester, 5 kyr, 1 ungdyr, 3 griser, 5 sauer og 20 høner.
Navn på noen av gårdens åkrer og jorder er: Ursdal, Rønningen, Hasseldalen, Nordekra, Dalane, Støkkebakken, Dambakken, Sommerfjøsbakken, Løkka, Hveitebakken, Maurdalen, Olledalen og Stallbakken.
På Oksum finnes det en tuft etter en gård som sannsynligvis har vært en del av det gamle Oksum. Denne tuften ligger like sør for de nåværende husene. Innhusene ble flyttet ned til Moen under Røra (bruksnummer 3) en gang etter 1860. Det er dessuten merker etter uthus og smie på stedet. Et jorde som ligger like ved, kalles for «Laløkka».
Det er funnet to steder hvor det har stått sommerfjøs. Et av fjøsene har stått på Løkka i Rønningen, - på noen utjorder mellom Oksum og Stamland. Det andre har stått i nedre ende av dalene, rett sør for Oksum. Stedet heter i dag Sommerfjøsbakken.
Våningshuset på gården ble bygd omkring 1750. Det ble ombygd i 1875. Bryggerhuset ble også bygd omkring 1750 og uthuset i 1868. Fjøset ble reparert i 1920. Det fortelles at i bryggerhuset var det en bakerovn med plass til 30 brød. Denne ovnen var i bruk til ut på 1960-tallet. Branntaksten på husene ble i 1953 satt til 40 000 kroner.
I 1963 ble det ved en skylddeling skilt ut en eiendom med en skyld på 1 øre (bruksnummer 10). På den fraskilte tomta ble det bygd en enebolig som senere har fungert som kårbolig.
Etter Isak A. Oksums død gikk eiendommen i 1966 (bruksnummer 4, 5 og 8) over til sønnen, Ole Jacob Oxum, for 83 600 kroner. I denne summen var medregnet løsøre for 6000 kroner.
Ole Jacob Oxum (født 1935) giftet seg i 1963 med Ingunn Stamland (født 1943).
Ole Jacob og Ingunn har disse barna:
I 1964 ble det gamle våningshuset bygd på idet det ble forlenget med fem meter. Året etter satte Ole Jacob Oxum opp et nytt uthus. Eieren av bruket driver et lastebilfirma (containerservice) i tillegg til gårdsdriften.
| Utdrag (s. 769-774) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |