Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Bassebo var krongods fram til 1801. Gården ble da kjøpt til selveie av Niels Knudsen Stamland. Han fikk skjøte fra Kongen på 1 hud og 6 skinn i denne gården for 1100 riksdaler (tinglyst 31. august 1804).
Niels Knudsen (ca. 1767-1852) var sønn av Knud Bentsen Stamland. Han giftet seg i 1790 med Gunbiør Nilsdatter (1773-1855). Hun var datter av Nils Olsen Nøklegaard og Chatrine Johnsdatter Solum fra Brunlanes.
Niels og Gunbiør hadde disse barna:
I 1804 solgte Niels Knudsen halvdelen av eiendommen - 9 skinn - til en svoger, Ole Nielsen Pytten, for 1100 riksdaler. Det utskilte bruket, løpenummer 59 (senere bruksnummer 2), lå lengst nord av de to eiendommene (Nordre Bassebo).
Niels Knudsen var i 1819 medlem av matrikkelkommisjonen som skulle vurdere og skyldsette eiendommene i herredet. Det ble i den forbindelse bemerket at eiendommene under Bassebo var utsatt for frost.
Matrikkelen av 1838 gav matrikkelnummer 56, «Bassebo», matrikkelnummer 24. En del av gården hørte tidligere inn under matrikkelnummer 36, «Sandøen». Løpenummer 58 med Niels Knudsen som oppsitter, fikk revidert sin skyld fra 9 skinn til 2 skylddaler, 2 ort og 10 skilling.
Niels Knudsen eide også et bruk under Stamland (bruksnummer 1). En av sønnene, Niels Nielsen, fikk kjøpt denne gården. Han flyttet dit og bosatte seg der sammen med sin familie.
I 1840 fikk den yngste sønnen, Jon Nielsen, skjøte på farens del av Bassebo (denne eiendommen) for 1000 spesidaler. Dette skjøtet ble datert og tinglyst 2. november samme år.
Jon Nielsen (1812-1900) giftet seg i 1844 med Karen Marie Sørensdatter Nordal (1821-1888).
Jon og Karen Marie hadde disse barna:
Jon Nielsen Bassebo satt i herredsstyret i en periode (1860-61). Han fungerte for øvrig som varaordfører. Jon Nielsen var dessuten prestens medhjelper. Han var svært slagferdig, og det verserer en rekke «risper» etter ham.
I 1846 kjøpte Jon Nielsen løpenummer 61c fra Ole Nielsen for 100 spesidaler. Denne eiendommen ble i 1822 skilt ut fra løpenummer 61b under Håøya (senere bruksnummer 2), Auen. Løpenummer 61c ble sammenlagt med løpenummer 58 til en eiendom.
Jon Nielsen kjøpte i 1861 Nordre Bassebo (senere bruksnummer 2) av en bror, Hans Nielsen, for 3200 spesidaler. Han satt dermed som eier av hele Bassebo. I 1873 solgte han Nordre Bassebo til en sønn, Anders Jonsen, for 2200 spesidaler.
Folketellingen fra 1865 viser at det var to tjenestejenter på bruket: Kirsten Hansdatter (født ca. 1833) og Nicoline Jensdatter (født ca. 1846). Begge var ugifte. På bruket bodde det også ei losjerende enke, Kirsten Johansdatter (ca. 1809-1883).
Herredsbeskrivelsen fra samme år som folketellingen fant sted, forteller at «Bassebo og Haaøen» (denne eiendommen) hadde en skyld på 2 skylddaler, 3 ort og 3 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 56¾ mål. Ved gården var det 6¾ mål naturlig england. Med til bruket hørte 2 små utslåtter.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 5 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 80 skippund høy.
På bruket ble det holdt 1 hest og 5 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang. Det fantes skog på bruket. Den årlige nettofortjenesten av gran og litt eik utgjorde omtrent 40 spesidaler.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Det lå ikke frostlendt til, men led undertiden av oversvømmelse. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen med 20 skilling.
I 1881 ble det foretatt en branntakst over husene på bruket. Denne taksten viser at det var til sammen sju hus på Søndre Bassebo. Husene var pent samlet om et gårdstun. Det fantes da:
En 2-etasjes våningsbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 13 alen lang - 12 alen bred - 8 alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til øverste etasje. På østre side av bygningen og i umiddelbar forbindelse med den, 1 stue, tømret, bord- og tegltekt, 6 alen lang - 8 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 værelse. I bygningen en 4-etasjes og tre 2-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein, inneholdt kjeller, ½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 1150 kr, grunnmuren 50 kr, jernkakkelovnene 90 kr. En bryggerhusbygning, delvis tørnret, delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 14 alen lang - 11½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, 1 bryggerhuskammer, 1 vedskur. Under bygningen grunnmur av gråstein, inneholdt kjeller, 1 alen høy - 1½ alen tykk. Bryggerhusbygningen ble taksert til 550 kr, kjelleren 50 kr. Et grisehus, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, 7 alen langt - 4½ alen bredt - 3 alen høyt. Grisehuset ble taksert til 70 kr. En stall, umiddelbart tilstøtende grisehusets vestre side, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 7 alen lang - 10 alen bred - 4 alen høy, innredet til 3 hester. Stallen ble taksert til 130 kr. En uthusbygning, umiddelbart tilstøtende stallens vestre side, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 36 alen lang - 10 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 2 lader, 1 låve og I fehus. Fehuset var tømret, 4-laftet, 12 alen langt - 9 alen bredt - 4 alen høyt, og innredet til 7 kuer. På vestre side av uthusbygningen var 1 skottlade, oppført av bindingsverk, 14½ alen lang - 4 alen bred - 4 alen høy. Uthusbygningen og skottladen ble taksert til 1150 kr. En smie, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8½ alen lang - 7 alen bred - 3 alen høy. Smia ble taksert til 50 kr.
Matrikkelen av 1889 gav «Bassebu» gårdsnummer 23. Løpenummer 58 og 61c med Jon Nielsen som eier, fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 7,76 mark.
Jon Nielsen solgte i 1889 bruket til en sønn, Isak Jonsen, for 14 000 kroner. Skjøtet for eiendomsoverdragelsen ble datert og tinglyst 9. september samme år. Jon Nielsen tok etter salget føderåd på bruket.
Isak Jonsen (født 1857) var gift med Inger Marie Pedersdatter Lillegaarden (født 1863).
Isak og Inger Marie hadde en sønn:
Peder Johannes, født 1888 - død 1930.
Emigrerte til Wilmar i Minnesota, USA.
Isak Jonsen var sosialt og politisk interessert. Han ble således valgt inn i herredsstyret for tre perioder (1892-95, 1899-1901).
Omkring 1899 tok Isak Jonsen med seg kone og sønn og emigrerte til Wilmar i Minnesota, USA. Det var særlig kona, Inger Marie Pedersdatter, som ivret for å reise. Tidligere hadde hele familien hennes, både på fars- og morssiden, emigrert til «det forjettede land».
Bassebo ble ikke solgt før en tid etter at familien var kommet til USA. Salget av gården ble formidlet gjennom «Det svensk-norske vicekonsulatet» i St. Paul. Skjøtet gikk i desember 1899 fra Isak Jonsen til en bror, Carl Martin Jonsen, for 12 500 kroner (tinglyst 14. februar 1900).
Carl Martin Jonsen (1862-1926) levde ugift. Han forpaktet en av Grinigårdene i Gjerpen før han kjøpte Søndre Bassebo. Bassebo ble drevet med leid hjelp.
Folketellingen fra år 1900 forteller at Carl Martin Jonsen bodde på bruket som gårdbruker og selveier. En eldre søster, Gunhild Marie Jonsdatter, stelte huset. Hun var enke og bodde på bruket sammen med sine ugifte barn: Søren, Karen, Gunhilde og Jon Jacobsen. På bruket bodde også to gårds- og skogsarbeidere, Nils Rognlien (født 1882) og Peder Abrahamsen (født 1883).
Carl Martin Jonsen døde i 1926. I 1933 gikk skjøtet på gården fra skifteforvalteren i avdødes bo til Aksel Larsen Kokkersvold for 26 000 kroner. Den nye eieren var gift med en niese av den tidligere eieren.
Aksel Arnold Kokkersvold (1888-1977) var sønn av Lars Pedersen Kokkersvold. Han giftet seg i 1914 med Nelly Elise Johnsen (1890-1977). Hun var datter av garver Nils Johnsen i Langangen.
Aksel Arnold og Nelly Elise hadde disse barna:
En oversikt fra 1953 («Norske Gardsbruk») viser at det dyrkede jordbruksarealet på Søndre Bassebo utgjorde 60 dekar (myrjord). Den produktive skogen var på 800 dekar og annen utmark på 400 dekar. På bruket ble det holdt 2 hester, 4 kyr, 2 ungdyr, 2 griser, 1 sau og 15 høner.
Våningshuset på gården er meget gammelt. Det ble ombygd i 1868. Uthusene er også gamle. De ble reparert i 1921. Bryggerhuset ble bygd i 1934. Det er også ei smie på bruket. Branntaksten lød i 1953 på 64 000 kroner.
Gårdens skog grenser i sør til Saga, i øst mot grensen til Vestfold og i nord til Nøklegård. En kunne i 1950-årene drive ut omkring 100 m³ tømmer pr. år.
I utmarka har en følgende navn: Bokås, Barlinddalsåsen, Klokkeråsen, Eikeveiåsen, Plonkevikåsen og Marishol. Av navn på gamle jordstykker kan nevnes: Bokbånnmyra, Basseborønningen, Hegna, Myra, Plonkevika, Bonni koll, Dåpan, Hagen, Holmene, Kollabånn, Vassekra og Sika.
Lengst nordøst i skogen ligger to steinmurer som kalles «Tomtene». Den ene av disse steinmurene er svært gammel, mens den andre er noe yngre. Det kan en se av og på muringen. Den eldste er muret av rund stein og lagt oppå bakken. Den andre er muret med større og bearbeidet gråstein. Den har «vis» i muren. Det vil si at den peneste siden av steinen viser ut. Her har det ligget en gammel gård som antagelig er blitt lagt øde av svartedauden. En kan se at jorda har vært ryddet. Stedet som i dag er fredet, har ingen tradisjon som seter eller brukssted. Det finnes noen spor etter dyregraver og bogastiller i nærheten.
Til gården hører fiskerett i Langevann. Der er det ørret, tryte og plonke (karusse). Her var det før et storartet fiske både i vannet og i elva. Dette fisket er nå av mindre betydning.
På gården har det vært bekkekvern, sag og garveri. Saga ble flyttet til Halvarpbekken. Det er funnet en mengde steinredskaper på gårdens grunn, - både fra eldre og yngre steinalder. Disse er sendt Universitetets oldsakssamling. Flere gravhauger viser at gården har vært i bruk i mange hundre år.
Til Basseboskogen hører ei skogshytte. Den ble flittig brukt under krigen av hjemmefronten, - både til våpenlager og tilholdssted for folk i dekning. Det var i alt ni rassiaer på Bassebo.
Bassebo hørte til Nøklegårdslegdet. Av 365 dager svarte Bassebo «søndre» for 29 dager og Bassebo «nordre» for 23 dager. Skolemessig hørte Auen, Bassebo og Nøklegård sammen. Barna herfra gikk 2½ uker på Auen, 1½ uke på Bassebo og 2 uker på Nøklegård. Barna hørte til Markfjerdingen skolekrets som i alt hadde 27 uker. Disse gårdene og Halvarp var et belag.
Skjøtet på Søndre Bassebo gikk i 1979 til Anne Lise Kokkersvold Olsen for 450 000 kroner. Hun fikk skjøtet fra Porsgrunn og Skien skifterett etter Nelly Elise og Aksel Arnold Kokkersvolds dødsbo.
Anne Lise Kokkersvold (født 1941) giftet seg i 1959 med Ivar Olsen (født 1935).
Ivar og Anne Lise har disse barna:
Ivar og Anne Lise Kokkersvold Olsen er bosatt på Helgeroa i Brunlanes.
| Utdrag (s. 439-443) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |