Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Løvviken

Gårdsnummer 25, bruksnummer 3

av Per Chr. Nagell Svendsen

Denne eiendommen ligger ved Langevann. På den andre siden av vannet ligger Bassebo.

«Løvvikene», løpenummer 61d, ble i 1828 skilt ut fra løpenummer 61a (senere bruksnummer 1), Auen, og solgt fra Jon Hansen til en sønn, Hans Jonsen, for 100 spesidaler. Denne eiendomsoverdragelsen ble først tinglyst i 1847. Det utskilte bruket fikk da en skyld på 24 skilling.

Hans Jonsen (1807-1848) giftet seg i 1843 med Marie Elisabeth Nilsdatter Bassebo (1807-1890). Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.

I 1847 solgte Hans Jonsen bruket til John Pedersen for 150 spesidaler. Etter handelen kjøpte Hans Jonsen gården Sky nær Larvik og flyttet dit sammen med sin kone.

John Pedersen kom fra Solum i Brunlanes. Han giftet seg med enken etter Ole Hansen Saga, Chatrine Olsdatter. (Slektsoversikten er tatt med under Sagen, bruksnummer 1.)

Pedersen brukte gården i omkring to år. Han solgte den da videre til bøkkersvenn Jens Christian Guldbrandsen for 300 spesidaler.

Jens Christian Guldbrandsen (1818-1880) kom fra Stavern. Han giftet seg med Gunhild Marie Hansdatter (1813-1900) fra Tanum i Brunlanes.
Jens Christian og Gunhild Marie hadde disse barna:

1. Karoline, født 1847 - død 1915. Ugift. Bosatt på Løvviken (denne eiendommen).
2. Bolethe, født 1852. Gift 1872 med bøkkersvenn Oluf Christensen Sundsvold (født ca. 1848) fra Botne i Vestfold. Sønn av Christen Mathisen.

Under folketellingen i 1865 bodde ekteparet på stedet sammen med sin yngste datter, Bolethe Jensdatter. Eiendommens navn ble skrevet «Løvvikene».

Herredsbeskrivelsen fra samme år som folketellingen fant sted, forteller at brukets åker og dyrkede eng dekket et areal på 8¾ mål. Ved gården var det 1 mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, 1/8 tønne bygg og 1½ tønne poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 12 skippund høy.
På bruket ble det holdt 1 ku. Kua hadde tilstrekkelig havnegang. - På eiendommen fantes det noe skog til brensel.
Gården lå ubekvemt til både for atkomst til sjøen og den rodelagte veien. Bruket var tungbrukt, men godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen med 5 skilling.

Jens Christian Guldbrandsen døde i 1880. Bruket gikk da over til den eldste datteren, Karoline Jensdatter.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 61d, «Løvvikene», bruksnummer 3 under gårdsnummer 25, «Haaøen». Skylden på bruket ble revidert fra 1 ort til 67 øre.

Karoline Jensdatter levde ugift. Hun bodde alene på bruket under folketellingen i år 1900.

I 1915, kort tid før sin død, testamenterte hun bruket til sin søster, Bolethe Christensen. Den nye eieren skjøtet bruket straks etter over på veivokter Nils Olsen for 3000 kroner.

Nils Olsen (1866-1952) kom fra Brunlanes. Han giftet seg i 1898 med Karen Elise Jensen Bua fra Brunlanes (1876-1954). Hun var født i Bamble.
Nils og Karen Elise hadde disse barna:

1. Maren, født 1899. Gift med Felix Eriksen fra Porsgrunn.
2. Nils, født 1901. Gift med Jenny Heggedal fra Innerøy i Nord-Trøndelag.
3. Jenny Olalia, født 1902. Gift med vaktmester Karl Madsen i Porsgrunn.
4. Nora, født 1905. Gift med Johan Johannessen Hyvik (født 1903). Sønn av Jens Johannessen Hyvik på Sandøya.
5. Karl Andreas, født 1906 - død 1977. Ugift. Bosatt på Løvviken (denne eiendommen).
6. Aase, født 1909. Gift med Ole Lindeman Olsen fra Tvedalen i Brunlanes.
7. Anna Magdalena, født 1911 - død 1919.

Familien var i en tid bosatt i Hjertevik under Halvarp. Her ble alle barna født.

Nils Olsen var gråsteinsmurer, men han tok også is- og skogsarbeid. Han ble så tilsatt som veivokter på strekningen Langangen-Eidanger stasjon. I 33 år var Nils Olsen veivokter. Han drev gardsbruket ved siden av.

Olsen var en ærekjær og pliktoppfyllende kar som alltid hadde veien i fin stand. Han fikk da også påskjønnelse for dette i form av diplom fra KNA for godt veihold.

I 1933 skjøtet Nils Olsen bruket over på en sønn, Karl Andreas Nilsen, for kroner 3676,01. Selgeren tok forbehold om livsvarig husly for seg og sin kone.

Karl Andreas Nilsen (1906-1977) var ugift. Han drev i omkring tjue år bruket sammen med sine foreldre.

Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 12 dekar (leirjord og mold). Den produktive skogen utgjorde 50 dekar. På gården ble det holdt 1 hest og 50 høner.

I 1946 ble det kjøpt slåmaskin til bruket. Det som ble produsert, ble brukt til egen forsyning.

Et stykke sør for Løvviken ligger et sted som kalles «Hella» etter en innoverhellende fjellside. Der var det før i tiden et båtstø.

Et annet sted lenger oppe kalles «Hellset» og må være en gammel seterplass. Dersom en går ennå lenger tilbake i tiden, ser en at stedet har vært kalt «Hellien» og står blant forsvunne gårdsnavn i Eidanger. I 1725 var stedet en plass under Auen.

På Løvviken har en ellers navn som: Aueåkeren, Grinna, Jordesbånn, Langetusika og Stuteraua.

Våningshuset på bruket ble bygd omkring 1850. Det ble reparert i 1914. Samme år ble det bygd et vedskur. I 1941 brant bryggerhuset, og et nytt bryggerhus ble satt opp to år senere. Det ble bygd nytt uthus med fjøs og låve i 1949.

I 1960 skjøtet Karl Andreas Nilsen eller Karl Løvvikene som han kalte seg, bruket over på en brorsønn, Agnar Nilsen, for 10 000 kroner. Selgeren forbeholdt seg livsvarig fritt husvære, verdsatt til 240 kroner pr. år.

Agnar Nilsen (født 1927) er gift med Marit Halvorsen (født 1930) fra Porsgrunn.
Agnar og Marit har ei datter:
Karin Lovise, født 1962

Det er ikke holdt noen skylddelinger på Løvviken. Den uforandrede skylden var i 1980 på 0,67 mark.