Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Rognlia er et småbruk som ligger til Langangsfjorden. Bruket består av 6-7 dekar dyrket jord og omkring 30 dekar skog. Til vanlig ble det holdt 1 ku på stedet og dyrket det mest nødvendige av poteter, grønnsaker og lignende for eget bruk.
Stedet var en del av eiendommen Bassebo (gårdsnummer 23). I 1859 nevnes en Johannes som enkemann. Han inngikk samme år ekteskap med Ellen Marie Nilsdatter fra Sagbakken i Langangen.
I 1855-57 ble det bygd en bark med navn «Lydia» i Rognlia. Dette arbeidet førte til at det ble bygd nødvendige hus på stedet både for folk og redskap.
Rognlia, løpenummer 59c, ble i 1861 skilt fra løpenummer 59a, Bassebo (senere bruksnummer 2), med en skyld på 19½ skilling. Samme år fikk Anders Halvorsen skjøte på denne eiendommen og Åsetre (senere bruksnummer 5) for 1800 spesidaler.
Anders Halvorsen bodde på Åsetre sammen med sin familie. I 1870 skjøtet han eiendommen over på sønnen, Hagbarth Andersen.
Hagbarth Andersen lot senere søsteren, Andrea Andersdatter, og hennes mann, Christen Knudsen, få bruksretten til Rognlia. Offisielt hørte Rognlia inn under Åsetre fram til 1906 (se senere).
Christen Knudsen (1846-1930) var født på Rødseter under Rørarød som sønn av Knud Nilsen Røe. Han giftet seg i 1874 med Andrea Andersdatter Aasetre (1851-1914).
Christen og Andrea hadde disse barna:
Før familien flyttet til Rognlia, bodde de i Rødseterbukta under Rørarød. De flyttet husene fra dette stedet og satte dem opp på sitt nåværende sted i Rognlia. Christen Knudsen drev som snekker (åremaker) og isarbeider ved siden av småbruket. Det ble i hans tid bygd to ishus ved Rognlia. Disse husene gav nærmest full beskjeftigelse både sommer og vinter.
I 1884 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 9-laftet, bord- og tegltekt, 8,2 m lang - 7 m bred - 3,2 m høy, inneholdt 2 stuer, kjøkken med skorstein og hovedrør, forstuegang med trappeoppgang til loftet. I bygningen en 4-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein, inneholdt kjeller og bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, 1½ m høy - 1 m tykk. Våningsbygningen ble taksert til 1050 kr, grunnmuren 200 kr, kakkelovnen 60 kr. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 10,8 m lang - 4,5 m bred - 3 m høy, inneholdt 1 lade, 1 fehus, oppført av bindingsverk med dobbelt bordkledning. Uthusbygningen ble taksert til 350 kr.
Rognlia ligger sørvendt og stiger nokså bratt opp fra stranda til 65 meters høyde. En bekk deler jordene etter midten.
Christen Knudsen brøyt opp det meste av jorda. Under dette arbeidet kom han stadig over flintredskaper og steinøkser. Han tok etter hvert vare på funnene og fikk kasser fulle. De ble i sin tid overlevert Universitetets oldsaksamling i Oslo. Knudsen ble berømmet for sin innsats, for slike ting var lite påaktet på den tiden.
Under folketellingen i år 1900 bodde Christen Knudsen på «Rognlien» sammen med sin kone, Andrea, og deres to yngste barn. Christen Knudsen ble registrert som gårdbruker og iseksportør.
Husene på bruket ble i 1906 overtatt av en svigersønn, Hans Christian Olsen. Han kjøpte samtidig jordeiendommen Rognlia av Hagbarth A. Aasetre for 900 kroner. Rognlia ble da gitt bruksnummer 15 og en skyld på 22 øre.
Hans Christian Olsen (1881-1958) kom fra Stavern. Han giftet seg med Anne Marie Christensdatter Rognlien (1879-1942). Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Det var som skredder Hans Christian Olsen tjente til sitt daglige brød. Han var i en tid hos skredder Mathisen i Langangen. Etter hvert gikk skredderarbeidet av mote. Dette kanskje mest fordi folk fikk kjøpe billigere klær i butikkene.
Hans Olsen brukte helst navnet Hans Rognlien. Han var i en årrekke kommunerevisor i Eidanger.
De mange arkeologiske funnene som ble gjort på brukets grunn, opptok Hans Rognlien svært mye. Han fikk etter hvert stor interesse for arkeologi, - ikke minst fordi han ofte hadde besøk av fagarkeologer. Av dem lærte han å merke tingene, beskrive funnsted, høyde over havet med mer. På slutten av hans tid på Rognlia gravde Anne Stine Ingstad ut et boligområde fra steinalderen vestenfor og noe høyere enn husene på gården. Hans Rognlien hadde stor glede av dette arbeidet. I alt er det registrert omkring 400 funn fra Rognlia.
Arkeologen Elisabeth Skjelsvik skriver om stedet:
«I strøket Rognlien-Halvarp finner vi kontinuerlig bosetning av fangstfolk fra Nøstvet kultur (ca. 5000 år f. Kr.) og ned til yngre steinalder (ca. 1800 f. Kr.). At bosetningen på Rognlia i hvert fall, også må ha strukket seg gjennom bronsealderen og ned mot jernalderen (omkring Kr. f.), viser funnene oss.»
Dessuten fant Christen Rognlien i sin tid en skjoldbule fra Vikingtiden. Blant forsvunne gårdsnavn i Eidanger fra Svartedauen, står også «Rayna-id». Alt dette gir stedet et interessant tverrsnitt av vår historie.
Etter Hans Rognliens død ble bruket i 1959 solgt på auksjon til Gudrun Henriksen for 13 720 kroner. Hun var i slekt med den forrige eieren.
I 1967 ble det opprettet en kjøpekontrakt mellom Arne Fjeld i Stavern og Gudrun Henriksen vedrørende Rognlia. Førstnevnte som hadde planer om å bygge omkring 30 utleiehytter på stedet, fikk eiendommen for 15 000 kroner.
På grunn av Rognlias usedvanlige arkeologiske forhold ble det gjort innsigelser mot dette. Saken endte med at Staten ved Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement i 1971 kjøpte stedet for 150 000 kroner. Arne Fjeld fikk en kompensasjon på 20 000 kroner for utlagte omkostninger. Rognlia er nå friareal og underlagt kommunens tilsynsplikt.
| Utrag (s. 493-494) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |