Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Skjegge ligger omkring 2,5 kilometer nord for Nøklegård og inn mot fylkesgrensa til Vestfold. Gården hørte opprinnelig inn under Brunlanes prestebol. I 1854 ble Skjegge lagt til Eidanger.
Om bakgrunnen for navnet «Skjegge» skriver Oluf Rygh i «Norske Gaardnavne» (utkom 1914): «Hvorledes dette Navn er at forstaa, ved jeg ikke. Mulig kunde man tænke paa den Betydning, som Ordet Skjegg nu kan have: Skjæg paa øxe, Hammer, Nøgle, med Hentydning til en eller annen Eiendommelighed ved Situationen.» I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» (utkom i 1918): «Navnet stammer rimeligvis fra det gamle mandsnavn Skjeggi.»
Fra Skjegge og nordover ligger «Skjeggemyra» i en lengde av over to kilometer. Der var det tidligere et stort, åpent tjern med mye fisk. Etter hvert har myra grodd til med torv, slik at det i dag bare er noen få åpne vannkulper å se.
Vannet renner fra Skjeggemyra mot Nøklegård og videre mot Bassebo og Langevann før det når sjøen ved Mørjefjorden. Det fortelles at det langt tilbake i tiden gikk fisk på flere kilos størrelse helt opp til Skjegge.
Mot øst, - ikke så langt fra husene, stiger «Skjeggeåsen» til værs i en høyde av omkring 250 meter. Den ble fra gammelt av kalt for «Presteskjeggen» fordi Skjegge i sin tid var seter under Tanum prestegård i Brunlanes.
I 1821 ble det utstedt et bygselbrev fra sogneprest Jens Samsing i Brunlanes til skovridder Frohm og hans hustru for deres levetid på en seter eller et skogstykke med navn «Skjegge». Den årlige avgiften ble satt til 2 spesidaler på foreskrevne vilkår.
Henrich Frohm hadde tidligere bodd på Langangen (senere bruksnummer 2). Der virket han som godseier Treschows forvalter av last og trekol.
Etter seks år på Skjegge forsvinner Frohm ut av bildet. I 1827 utstedte sogneprest Samsing bygselsbrev til Søren Andersen Solie og hustru for deres levetid mot en årlig avgift på 2 spesidaler.
Søren Andersen (ca. 1795-1864) var sønn av Anders Hansen. Han giftet seg med Mari Stoesdatter (født 1791 på Strand i Kjose). Hun var datter av Stoe Olsen Omsland og Mari Amundsdatter Wiersdalen.
Søren og Mari hadde disse barna:
Skjegge hørte som tidligere fortalt inn under Brunlanes. Alle barna ble av den grunn døpt der.
På den tiden streifet det mange dyr omkring i skogene. Det fortelles at Karen Marie Sørensdatter som småjente hadde fått et lam av sin mor. En dag kom det en ulv inn på tunet. Den hogg tak i bakparten på lammet og knurret. Men jentungen som lekte med lammet, holdt i hodet og skreik slik at moren kom ut. Hun dengte på ulven med en sopekost. Da gav den seg og stakk til skogs.
Mari Stoesdatter var en dag ute og gjette kuene. Da kom en bjørn ruslende. Hun hadde alltid hørt at en skulle bare snu bakenden til bjørnen, så gikk den videre: Hun sa med seg sjøl: «Syner du meg din, bjørn, så kan jo du få se min.» Så bøyde hun seg med enden mot bjørnen og så under skjørtekanten. Bjørnen stanset opp, stod en stund og rugget med hodet, - så gikk den videre.
I 1847 inngikk Søren Andersen Skjægge som da var blitt enkemann, ekteskap med Anne Mathea Nilsdatter Bjønnes (født 1825). Hun var datter av Niels Stoesen og således datter av Søren Andersens svoger fra første ekteskap.
Søren og Anne Mathea hadde ei datter:
Nicoline, født ca. 1847
Familien bodde en tid på Skjegge. Senere flyttet de til Elva under gården Solum i Brunlanes. I mai 1863 emigrerte Anne Mathea Nilsdatter som da var blitt separert fra Søren Andersen, til Amerika sammen med enkemann Anders Christensen Auen (født 1816) og deres datter, Karen Hellene (født 1857). (Se Kroken og Kroksmarken under Håøya, senere bruksnummer 4.)
I 1852 fikk en bror av Mari Stoesdatter, Ole Stoesen, husmannskontrakt fra sogneprest C. Aall i Tanum på en del av plassen Skjegge. Den årlige avgiften ble satt til 3 spesidaler.
Ole Stoesen (født 1796) var en dyktig arbeidskar. Han ryddet 10-12 dekar jord i utmarka. Denne delen ble kalt for «Stubbekåsa» etter en uthogst (senere bruksnummer 2).
Samme dag som Ole Stoesen fikk sin kontrakt, fikk en nevø av ham, Nils Sørensen, husmannskontrakt på den delen av Skjegge som hans foreldre hadde drevet. Denne delen hørte inn under Tanum prestegård med en skyld på 1 spesidaler og 2 ort. Den årlige avgiften ble satt til 26 spesidaler.
I 1853 fikk en annen sønn av Søren Andersen, Hans Jacob Sørensen, kongelig skjøte på gården Skjegge for 1400 spesidaler. Hans bror, Nils Sørensen, flyttet etter dette til Tvedalen i Brunlanes.
Skjegge ble fra denne tiden lagt inn under Eidanger herred. Familien måtte av den grunn ta utflytting til Eidanger hvor alle kirkelige handlinger fra da av ble utført. Gården fikk matrikkelnummer 79 og løpenummer 190. Skylden forble uforandret.
De første årene drev Hans Jacob Sørensen bruket ved hjelp av en bror, Abraham Sørensen. På bruket hadde han også en tjenestegutt og ei tjenestejente.
I 1857 ble løpenummer 190b (senere bruksnummer 2) fraskilt med en skyld på 20 skilling. Skjøtet gikk samme år fra Hans Jacob Sørensen til Stoe Olsen for 450 spesidaler. Denne delen ble senere drevet sammen med hovedbruket.
Hans Jacob Sørensen (1829-1924) giftet seg i 1862 med Karen Andrea Andersdatter (1842-1912) fra Kjose i Brunlanes.
Hans Jacob og Karen Andrea hadde disse barna:
Folketellingen i 1865 viser at Hans Jacob Sørensen bodde på bruket sammen med sin kone, Karen Andrea, og en sønn, Lars Martin. På bruket bodde også to tjenestefolk: Tollev Amundsen (født ca. 1838 i Kjose) og Marie Andersdatter (født ca. 1848).
Herredsbeskrivelsen fra samme år forteller at Skjegge hadde tilsammen 39¼ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 9 mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønne havre, ¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 45 skippund høy.
På gården var det I hest, 2 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde en havnegang som var tilstrekkelig og god.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av salget på gran utgjorde omtrent 10 spesidaler.
Gården lå ¼ mil fra hovedveien og 1½ mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Det lå tildels frostlendt til og var utsatt for oversvømmelse. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden fra 1 skylddaler og 2 ort til 1 skylddaIer, 1 ort og 2 skilling.
I 1882 ble det holdt en branntakst over bygningene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 14½ alen lang - 11½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I bygningen var en 4-etasjes og en 3-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 1620 kr, grunnmuren 80 kr, jernkakkelovnene 60 kr. En bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 12 alen lang - 8½ alen bred - 3½ alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn, 1 drengestue, 1 vedskur. Bryggerhuset ble taksert til 700 kr. En uthusbygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 20 alen lang - 11 alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. På søndre side av uthusbygningen, under fortløpende tak, fantes en stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen lang - 7½ alen bred - 3½ alen høy, innredet til 2 hester. På søndre side av uthusbygningen og under fortløpende tak, fantes også et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8 alen langt - 7½ alen bredt - 3½ alen høyt. Uthusbygningen med stall og vognskur ble taksert til 1300 kr. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 11½ alen langt - 9½ alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 5 kuer. Fehuset ble taksert til 300 kr. En ladebygning som lå for seg selv og var over 75 alen fra de øvrige bygningene, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 22½ alen lang - 9½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Ladebygningen ble taksert til 550 kr.
Hans Jacob Sørensen kjøpte i 1882 det senere bruksnummer 1 under Nøklegård. Etter denne handelen flyttet familien til Nøklegård.
Bruket under Skjegge (denne eiendommen) ble i årene som fulgte drevet av den eldste sønnen, Lars Martin Hansen (1865-1956). Han giftet seg i 1885 med Aase Marie Amundsdatter Wiersdalen (1865-1924).
I 1889 kjøpte Lars Martin Hansen sammen med Asle Sundsaasen en av Gulset-gårdene i Gjerpen for 12 000 kroner. Etter kjøpet flyttet familien til Gjerpen. Først på 1900-tallet kom de tilbake til Eidanger og bosatte seg på Nordskau under Nøklegård (bruksnummer 5). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Matrikkelen av 1889 gav Skjegge gårdsnummer 77. Løpenummer 190a fikk bruksnummer 1. Skylden ble revidert fra 1 skylddaler, 1 ort og 4 skilling til 2,99 mark.
I 1890 skjøtet Hans Jacob Sørensen bruksnummer 1 og 2 over på Nikolai Nielsen Stamland. Den nye eieren bosatte seg ikke på bruket. (Slektsoversikten er tatt med under Stamland, bruksnummer 1.)
Nikolai N. Stamland kjøpte gården på spekulasjon. Han drev ut det beste av skogen før han fire år senere solgte bruket til Amund og Johan Amundssønner for 8000 kroner.
Den nåværende veien til Skjegge ble bygd av Nikolai Nielsen Stamland. Tidligere gikk veien gjennom skogen på Skjeggerønningen.
Johan Amundsen (1863-1922) bosatte seg på Skjegge. Han var sønn av Amund Christensen Wiersdalen (senere Nøklegård, se bruksnummer 2). I 1893 giftet han seg med Olga Marie Jacobsdatter (1873-1912) fra Kjose.
Familien var under folketellingen i år 1900 bosatt på Skjegge. Der bodde også ei tjenestejente, Sofie Jacobsen (født 1861 i Kjose).
I 1904 overtok Johan Amundsen bruksnummer 4 under Nøklegård. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Dette var et bruk som samme år ble skilt ut fra bruksnummer 2 under Nøklegård.
Det ble i 1912 holdt to skylddelinger på Skjegge. Bruksnummer 3, Skogås, ble fraskilt til Samuel Svensson med en skyld på 1,10 mark, og bruksnummer 4, Skjegge, ble fraskilt til Amund Amundsen med en skyld på 15 øre.
Senere samme år ble hovedbruket under Skjegge, bruksnummer 1, skjøtet over på Karl Olsen for 3000 kroner. Karl Olsen som var svoger av de tidligere eierne, bodde på den tiden i Kokkersvoldstranda. Han var sagmester på Svenssons sag.
Karl Olsen (1856-1941) var født i Langesund i Bamble. Han giftet seg i 1883 med Karen Anne Amundsdatter (1861-1943). Hun var datter av Amund Christensen Nøklegård (Wiersdalen).
Karl og Karen Anne hadde disse barna:
I 1931 solgte Karl Olsen Skjægge bruket til en sønn, Alf Karlsen, for 8200 kroner. Det ble i skjøtet tatt forbehold om fritt hus og ved for selgeren og hans hustru for resten av deres levetid.
Alf Karlsen (født 1887) giftet seg med Hanna Sørensdatter Nøklegaard (født 1891).
Alf og Hanna hadde disse barna:
Alf Karlsen brukte Skjegge til 1938. Da solgte han bruket til Petter Anundsen Bund for 12 750 kroner. Løsøret ble verdsatt til 800 kroner og inngikk i prisen. Selv bosatte Alf Karlsen seg sammen med sin familie på Fjellbo ved Tvedalen i Brunlanes. De nye eierne overtok føderådet til Karl og Karen Anne Olsen.
Petter Karinius Anundsen Bund (født 1899) var født i Kjose som sønn av Anund Jacobsen og Anna Myra fra Heistad. Han giftet seg med Anna Andreassen (født 1901 på Bjørkøya). Hun er datter av Johan Andreassen Bjønnes og Anne Kristine Olsdatter.
Petter Karinius og Anna har disse barna:
Samme år som Petter A. Bund overtok hovedbruket på Skjegge, kjøpte han bruksnummer 3, Skogås, fra sin svoger Håkon Andreassen for 5000 kroner. Skogås som er et skogstykke på omkring 550 dekar, ligger øst for bekken og inn til fylkesgrensen.
I 1912 ble Skogås skilt ut fra hovedbruket med en skyld på 1,10 mark og solgt til Sam. Svensson og sønn i Langangen (se tidligere). Tjue år senere kjøpte Håkon Andreassen Bjønnes skogen.
På Skjeggeåsen hadde en på slutten av krigen en stor leir av de såkalte «skauguttene». I alt var det omkring 70 mann. For ikke å gå i sivil eller annen tjeneste hos tyskerne, valgte de «å gå på skogen». De fire-fem hyttene som ble bygd opp, er nå borte. I dag finner en restene etter grunnmurene og den ene veggen etter ei tømret badstu som ble satt opp.
Denne leir-avdelingen lå først i Bamble - Kilebygda-området før den ble flyttet til nordenden av Metalen i Marka. Derfra kom den til Skjeggeåsen. Det ble bygd opp en hyttelier av lett reisverk fra skogen. Takene ble tekt med tjærepapp. Mange av hyttene var bygd inn til bratte fjellsider og takene gikk i ett med toppflata på fjellet. Takene var mosetekt og en kunne gå fra fjellet og ut på takene uten å se kamuflasjen. Leiren ble da heller aldri oppdaget, - hverken fra lufta eller på annen måte. Der holdt «skauguttene» til i 3-4 måneder. Folket på Skjegge ble i høy grad involvert i det som skjedde på Skjeggeåsen. Både det å hjelpe så godt en kunne, og det å «holde tann for tunge». Etter krigen ble leiren bygd opp i miniatyr. Denne modellen finnes i dag på «Hjemmefrontmuseet» i Oslo (Akershus festning).
Gårdens areal er på mellom 1100 og 1200 mål jord og skog. Tidligere ble det holdt dyr på gården. Det var da gjerne 1 hest, 2 kyr foruten noen sauer og griser.
I utmarka har en disse navnene: Presteskjeggen, Stueåsen, Løvoldbånn, Kattringåsen, Gunnarsås, Aremyra, Bamblinghytta, Siljanbekken, Dammen, Stubbekåsa, Gårdsveimyr, Lille Gårdsveimyr, Stubbekåsmyra, Sønsåsen, Breskåsene, Furumoa, Langebakken og Nordalsåsen.
Det er ikke lagt elektrisk kraft til Skjegge. Heller ikke har de telefon på gården. Slike hjelpemidler har gårdens eiere takket nei til. Den eneste luksusen på kjøkkenet er innlagt vann som kommer fra en brønn.
I 1976 fikk den yngste sønnen, Einar Bund, skjøte på bruksnummer 1 og 3 for 75 000 kroner. Einar Bund (født 1946) er ikke gift.
Det er laget ny bilvei til Skjegge. Denne veien var ferdig i 1980.
| Utdrag (s. 631-636) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 3. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |