Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Nøklegård

Gårdsnummer 21, bruksnummer 4

av Per Chr. Nagell Svendsen

Dette bruket ble ved en skylddeling i 1904 fraskilt bruksnummer 2. Amund Christensen som satt med hovedbruket, delte dette året gården mellom tre sønner. Den yngste av dem, Johan Amundsen, fikk skjøte på bruksnummer 4 (dette bruket) med en skyld på 3,96 mark for 6000 kroner. Med på handelen fulgte halvdelen av de på bruket stående husbygninger, «samt halvdelen av den rett som øvre Nøklegaard (hovedbruket) har til en isdam beliggende på øvre og nedre Nøklegaard».

Johan Amundsen (1863-1922) giftet seg i 1893 med Olga Marie Jacobsdatter (1873-1912) fra Kjose.
Johan og Olga Marie hadde disse barna:

1. Katinka Amalie, født 1894 - død 1977. Gift 1916 med Oskar Mathisen (1889-1969). Sønn av Anders Martin Mathisen og Aslaug Thorstensen. Bosatt på Nøklegård (denne eiendommen).
2. Josefine, født 1896. Gift med Johan Hageli fra Hopestrand ved Risør.
3. Johanne Marie, født 1900 - død 1970. Gift 1921 med Albert Karinius Sørensen Nøklegaard (1893-1981). Sønn av Søren Hansen Nøklegaard. Bosatt på Nordskau (bruksnummer 5).

Den eldste broren, Christen Amundsen, drev hovedbruket (bruksnummer 2). Han bygde nye hus på den gamle husmannsplassen «Breskehaugen». Den halvparten som han eide i husene på gården, ble solgt til Johan Amundsen som dermed satt som eneeier av de opphavelige husene på «Oppigården».

I 1922 ble bruket solgt fra arvingene etter Johan Nøklegaard til en svigersønn, Oskar Mathisen, for 18 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 6000 kroner og inngikk i overdragelsessummen.

Oskar Mathisen (1889-1969) giftet seg i 1916 med Kathinka Amalie Johansdatter (1894-1977).
Oskar og Kathinka Amalie hadde disse barna:

1. Olav, født 1917. Gift med Olga Olsen Strand (født 1919) fra Kjose. Datter av Ole og Magna Strand.
2. Elsa, født 1918. Gift med Arthur Svendsen fra Larvik.
3. Ragnar, født 1920. Ugift. Bosatt på Nøklegård (denne eiendommen).

I 1946 ble det holdt to mindre skylddelinger på bruket. Da ble bruksnummer 8, Vårli, og bruksnummer 9, Asheim, fraskilt, - hvert med en skyld på 2 øre.

Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 31 dekar (leir- og myrmold). Den produktive skogen utgjorde 300 dekar, mens annen utmark dekket 200 dekar. På bruket ble det holdt 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 10 høner.

Av navn på jorder kan nevnes: Kreken, Sika, Slåttekra, Krokete myrane, Bjørkåsekra, Tustemyra og Langetei. I skogen har en Bjørkåsen, Holtebånnåsen og Hansrønningen.

Våningshuset på bruket er gammelt (se tidligere). Det ble sannsynligvis bygd omkring 1800. Omkring 70 år senere ble det reparert og påbygd. Uthusene ble bygd i 1916. Branntaksten på bygningen utgjorde i 1953 totalt 20 000 kroner. Det ble i 1977 bygd nytt uthus.

I 1960 fikk en sønn, Ragnar Nøklegaard, skjøte på gården for 28 000 kroner. Selgeren forbeholdt seg fritt husvære for seg og sin kone med mer. Husværet og retten til en isdam ble verdsatt til cirka 3000 kroner.

Jordarealet til bruket er blitt noe redusert da Statens vegvesen tok areal til Europavei. Gården hadde på slutten av 1970-tallet 26 dekar dyrket jord.