Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1801 fikk Niels Sørensen kongelig skjøte på 1 hud av Nøklegård for 1000 riksdaler. Folketellingen som ble avholdt 1. februar samme år, viser at den andre gårdbrukeren under Nøklegård het Christopher Mogensen. Under gården bodde det dessuten en husmann med navn Søren Frantzen.
Niels Sørensen (ca. 1752-1814) var født på Nedre Lunde. Han var gift tre ganger. (Se tiden før 1814.)
I 1810 skjøtet Niels Sørensen halve eiendommen med en skyld på 6 skinn over på en svigersønn, Niels Amundsen, for 500 riksdaler. Året etter fikk samme mann skjøte på den resterende delen av eiendommen for nye 500 riksdaler.
Niels Sørensen hadde med sin andre kone datteren Mari (født 1786). Hun giftet seg i 1804 med gårdbruker Søren Andersen Nordal. Han gikk i 1811 sammen med sin kone til odelssøksmål og gjorde innsigelser på den måten salget var gjort foruten prisen på det solgte. De fant det merkelig at de var forbigått i stillhet all den tid Maria Nielsdatter var eldre enn søsteren, Katrine Nielsdatter, og satt med bedre odelsrett. Det ble dessuten påpekt at gården var solgt for en mindre pris enn den var verd. Av den grunn ble det reist krav om godtgjørelse for tap.
I 1815 ble saken avgjort. Niels Amundsen fikk da kvittering fra Søren Andersen på at han hadde mottatt sin kones arvelodd etter hennes avdøde far, - med den avtalte sum 600 riksdaler eller 1125 riksbankdaler. Denne kvitteringen ble tinglyst ti år senere.
Niels Amundsen (ca. 1779-1829) kom fra Solum i Brunlanes. Han giftet seg i 1810 med Katrine Nielsdatter (ca. 1793-1830). Hun var yngste datter av Niels Sørensen Nøklegaard og Inger Christensdatter.
Niels og Katrine hadde disse barna:
Niels Amundsen døde i 1829 av tuberkulose. I skiftet etter ham ble boets inntekt taksert til 1584 spesidaler, 2 ort og 16 skilling. Gjelden beløp seg til 26 spesidaler, 1 ort og 8 skilling. Gården ble under forbehold om barnas odelsrett utlagt enken, Katrine Nielsdatter, for takstsummen 1200 spesidaler.
Katrine Nielsdatter døde året etter. Hun døde også av tuberkulose. Skiftet etter henne viste en bruttoformue på 1832 spesidaler, 3 ort og 16 skilling. Etter at utgiftene var trukket ifra, var det 888 spesidaler, 3 ort og 23 skilling igjen.
I skiftet nevnes følgende dyr: 1 borket hest, 13 år (10 spd.), 1 borket hest (18 spd.), 1 ku, Bertelin (8 spd.), 1 ku, Fredelin (8 spd.), 1 ku, Silkedokka (8 spd.), 1 ku, Anneros (8 spd.), 1 ku, Karlin (7 spd.), 1 ku, Drople (5 spd.) og 9 sauer (7 spd.). Av sølv fantes 14 spiseskjeer til en verdi av 14 spd.
Ved boets avslutning i 1831 ble eiendomsretten til gården utlagt stervbosønnen, Niels Nielsen, for takstsummen 1500 spesidaler. Eiendomsoverdragelsen ble tinglyst 6. mai 1835.
Niels Nielsen (1815-1842) giftet seg i 1836 med Anne Marie Jacobsdatter Døvig (1818-1844).
Niels og Anne Marie hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 viser at Niels Nielsens bruk hadde løpenummer 54 under matrikkelnummer 22, «Nøklegaard». Skylden på bruket ble revidert fra 1 hud til 3 skylddaler og 12 skilling.
Niels Nielsen døde i 1842 av tuberkulose, bare 27 år gammel. Anders Olsen Nøklegaard var barnas verge, mens klokker Jacob Halvorsen skulle ivareta enkens (datterens) interesser. Boets nettoinntekt var på 1212 spesidaler, 3 ort og 6 skilling. Selve bruket ble taksert til 1500 spesidaler.
Av innbo og løsøre kan nevnes: 1 potetsleiv, 1 sølvlokket krus, 8 spiseskjeer, 5 teskjeer, 1 fiskespade og 16 par laken. - Skiftet tyder ellers på at det var et velforsynt hus.
Bare to år senere døde enken, Anne Marie Jacobsdatter, av tuberkulose. Boets masse beløp seg til 1754 spesidaler, 1 ort og 18 skilling. Etter at gjeld og utgifter var betalt, var det 1212 spesidaler, 3 ort og 6 skilling igjen til arvingene. Gårdens takst ble stående uforandret.
Arvingene, Nils og Chatrine, var begge mindreårige. De ble som foreldreløse, tatt hånd om av bestefaren, Jacob Halvorsen Døvig. Gården ble leid ut på åremål.
I 1848 døde Nils Nilsen. Søsteren, Chatrine Nilsdatter, fikk da hans del av hjemmelen til eiendommen. Bruket under Nøklegård ble fram mot hennes voksne alder drevet av leilendinger.
Chatrine Nilsdatter (født 1840) giftet seg 1862 med Lars Andersen Nøklegaard (1841-1913).
Lars og Chatrine hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde ektefellene på bruket sammen med sine to førstefødte barn. På bruket var det to tjenestefolk: Torbjørn Olsen (født ca. 1844 på Nes i Sauherad) og Gunhild Olsdatter (født ca. 1847 i Sauherad).
Herredsbeskrivelsen fra samme år forteller at bruket var på 55 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 11 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 60 skippund høy.
På bruket ble det holdt 1 hest og 4 kyr. Gårdens havnegang var tilstrekkelig og god.
Det hørte dessuten med skog til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og eik utgjorde omtrent 40 spesidaler.
Gården lå ved hovedveien og ¼ mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt og slett dyrket. Det lå frostlendt til og var utsatt for oversvømmelse. Herredskommisjonen foreslo å skrive opp skylden på eiendommen til 3 daler og 16 skilling.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 22½ alen lang - 14 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 kjøkken, 1 spiskammer, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet - der det fantes 1 kammer. I bygningen var det 5 jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 450 spd., kakkelovnene 50 spd., grunnmuren 20 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 9 alen lang - 9 alen bred - 3 alen høy, inneholdt bryggerhus med bakerovn og skorstein, 1 drengestue. Under bygningen grunnmur av gråstein, 1 alen tykk - 1 alen høy. Bryggerhusbygningen ble taksert til 30 spd., grunnmuren 10 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 9 alen langt - 4 alen bredt - 2½ alen høyt, støtte til bryggerhusbygningens nordre side. Vedskuret ble taksert til 10 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 22½ alen lang - 10 alen bred - 6½ alen høy, inneholdt I låve og 2 lader. Uthusbygningen ble taksert til 125 spd. Et nytt fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 10 alen langt - 11½ alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 8 kuer, støtte til uthusbygningens østre side. Fehuset ble taksert til 45 spd. En ny stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 9½ alen lang - 9 alen bred - 3½ alen høy, innredet til 3 hester, støtte til uthusbygningens vestre side. Stallen ble taksert til 35 spd. Et nytt grisehus, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8 alen langt - 4 alen bredt - 4 alen høyt, inneholdt 2 rom, støtte til uthusbygningens vestre side. Grisehuset ble taksert til 15 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 15 alen langt - 10 alen bredt - 3½ alen høyt. I forbindelse med vognskuret var oppført et lokum, likeledes oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 6 alen langt - 3 alen bredt - 3½ alen høyt, støtte til vognskurets nordre side. Vognskur og lokum ble taksert til 50 spd.
Lars Andersen kom tidlig med i farens, Anders Olsen Langangens, forretningsdrift og begynte for seg selv i ung alder. Det var mest tømmerhandel til å begynne med. Siden bygde han sag i Nøklegårdsbekken sammen med broren, Nicolai Andersen, som på den tiden eide Nøklegård «nedi». Ellers var også faren med pa dette. Sagbruket var i drift til ut i 1890-årene.
Isdriften ble også viet stor oppmerksomhet. Det ble bygd en steinmur til demning nedenfor jordene og en tredemning oppe i skogen. Dammen nede ved jordene ble også brukt til isdrift om vinteren. En kjørte isen ned til Hjertevik hvor den ble lagt i ishus for senere skipning. Trass i den lange kjøringen var det god lønnsomhet den første tiden. Lars A. Nøklegaard var også med i andre isforretninger. Blant annet var han i 1873 med å bygge opp Rødseter isforretning sammen med P. O. Iversen, L. Schmidt og W. Wessel som alle var kjente iseksportører.
Lars Andersen begynte tidlig å kjøpe skipsparter i flere rederier. Han gikk sammen med faren, Anders O. Langangen, og Nils P. Sundsaasen om å bygge et barkskip på Sundsåsverven ved Langangsbrua. Det var ei meget vakker skute som fikk navnet «Polykarp». Da den gikk av stabelen i 1868, var det dårlige tider for skipsfarten. Skuta ble derfor liggende i tre år før salg kom i stand. Det er sagt at den i liggepenger tok de pengene som skulle vært fortjeneste. Skuta var på 190 lester eller ca. 380 tonn. Den var ofte å se, først som skute og senere som lekter. Lars A. Nøklegaard eide også sin egen skute som han var reder for. Det var briggen «Jørgen Brunchorst» som var innkjøpt fra Bergen for 12 000 kroner. Den var på 87½ lester (175 tonn) og ble ført av Jacob Jacobsen Døvig.
Sammen med seks andre kjøpte Lars Andersen en stor bark fra England. Den ble kalt «Brevik» og var på 314½ lester (629 tonn). Det var en glimrende seiler, og den gjorde det bra. Men skuta ble senere seilt til konkurs etter dårlig ledelse av både reder og skipper. Det førte til at alle de impliserte og noen til, mistet alt de eide.
Lars A. Nøklegaard var en av dem som mistet alt han eide. Han stod på denne tiden på sitt høyeste, både som forretningsmann og politiker. Han hadde da stått fire perioder som representant i herredsstyret og formannskapet (1872-79) og var en av Eidangers største skatteytere. Men denne uventede og plutselige fallitt kom ned over dem på en tid hvor penger ikke var til låns. Mange fortvilte forsøk ble gjort, men i 1880 måtte Lars A. Nøklegaard gi opp sitt bo.
Samme år fikk Nils Andreas Larsen Nøklegaard skjøte på gården i farens konkursbo for 18 270 kroner. Lars Andersen flyttet til Brevik hvor han i mange år var sagmester på Solberg sag i Trosvik. Han giftet seg i 1887 med enke Anne Marie Johnsen.
Nils Andreas Larsen var underoffiser og en dyktig jordbruker. Avholdssaken stod ham nær. Han stiftet en barnelosje som fikk navnet «Klippen».
I 1884 måtte Nils Andreas Larsen gå fra gården. Den ble samme år solgt på auksjon til Amund Christensen Wiersdalen for 11 000 kroner.
Amund Christensen (1828-1908) var gift med Anne Kristine Sørensdatter Wiersdalen (1825-1901). Familien eide og var bosatt på det senere bruksnummer 5 under Viersdalen. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Alt i 1875 stod Amund Christensen som bruker av Nøklegård «nedi» som da var i Anders Langangens eie. Han drev en tid både Viersdalen og Nøklegård.
Etter at Amund Christensen hadde kjøpt Nøklegård «oppi», solgte han bruket under Viersdalen til en svoger, Nils Jacob Halvorsen, og flyttet til Nøklegård med familien. Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 54 bruksnummer 2 under gårdsnummer 21, «Nøklegaard». Skylden på bruket ble revidert fra 3 skylddaler og 12 skilling til 8,71 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde det to familier på bruket. Amund og Anne Kristine Nøklegaard hadde to barnebarn boende hos seg. Det var datterdatteren Anne Karlsen (født 1883) og sønnedatteren Ina Christensen (født 1888).
Den andre familien bestod av sønnen, Christen Amundsen, hans kone, Anne Olufine, og to barn, Hanna og Asta (se senere). Med til husholdningen hørte også Nelly Lunde (født 1883). Hun var tjenestejente på bruket.
I 1904 delte Amund Christensen gården mellom tre sønner: Christen, Amund og Johan. Christen Amundsen som var eldst, fikk halvdelen av jordeiendommen samt halvdelen av de på bruket stående bygninger for 5000 kroner. Denne eiendommen beholdt bruksnummer 2. Amund Amundsen fikk skjøtet på bruksnummer 3, Skjeggerønningen, med en skyld på 40 øre for 1000 kroner. Johan Amundsen fikk skjøtet på bruksnummer 4, Nøklegård, med en skyld på 3,96 mark og halvdelen av husene for 6000 kroner. Husene kom til å ligge på bruksnummer 4's grunn. Med til den sistnevnte utskillingen hørte halvdelen av retten som øvre Nøklegård hadde til en isdam som lå på så vel Øvre som Nedre Nøklegård.
Christen Amundsen (1849-1916) giftet seg første gang i 1879 med Ina Olalia Johnsdatter (1853-1888). Hun var datter av John Eriksen Wiersdalen.
Christen og Ina Olalia hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet Christen Amundsen seg i 1892 med Anna Olufine Hansdatter (1875-1904) fra Strand i Kjose.
Christen og Anna Olufine hadde disse barna:
Christen Amundsen døde etter en kjøreulykke i Kokkersvoldbakkene i 1916. I skiftet etter ham og før avdøde hustrus dødsbo, gikk hjemmelen til eiendommen til den eldste sønnen, Johan Andreas Nøklegaard, for 14 812 kroner.
Johan Andreas Christensen (1880-1967) giftet seg i 1898 med Hulda Nicoline Nicolaisdatter Halvarp (1877-1953).
Johan Andreas og Hulda Nicoline hadde disse barna:
Johan C. Nøklegaard var religiøst engasjert. Særlig stod Kinamisjonen hans hjerte nær.
I 1950 solgte han bruket til sin eldste sønn, Yngve Nøklegaard, for 40 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 5000 kroner og inngikk i overdragelsessummen. Selgeren forbeholdt for seg og sin kone livsvarig fritt hus.
Yngve Nøklegaard (født 1905) giftet seg i 1934 med Olydia Kristine Thorstensen (født 1911).
Yngve og Olydia Kristine har disse barna:
Bruket bestod på begynnelsen av 1950-tallet av 37 dekar dyrket jord og 300 dekar produktiv skog. På gården var det 1 hest og 5 kyr.
Av gårdens skog ligger noe nordøst for gården og noe i sør mot Basseboskogen. Innmarka ligger på begge sider av hovedveien (E 18).
Christen Amundsen bygde først på 1900 tallet nytt våningshus på den gamle husmannsplassen «Breskehaugen». Hans halvdel i husene på «Oppistua» ble solgt til broren, Johan Amundsen (se bruksnummer 4). Uthus og andre småhus ble bygd i 1916 og forandret i 1939. En stolpebod ble i 1918 flyttet fra Nøklegård «oppi» til dette stedet. I 1916 ble det lagt inn springvann i husene og tre år senere elektrisk strøm. Branntaksten på bygningene var i 1953 på i alt 23 000 kroner.
Nøklegårdslegdet var nummer 11 av herredets 13 legder. Hver av Nøklegårdene skulle svare 36 dagers legd.
I omgangsskolens tid hørte Nøklegård til Markfjerdingen. På Nøklegård skulle en holde skole i 2 uker, på Bassebo 1½ uke og 2½ uke på Auen.
Det ble i 1961 holdt en liten skylddeling på bruket. Da ble bruksnummer 12, Strand, fraskilt med en skyld på 1 øre.
I 1973 fikk den yngste sønnen, Tore Y. Nøklegaard, skjøte på gården for 85 000 kroner. Buskap og redskap ble verdsatt til 12 000 kroner og inngikk i overdragelsessummen.
Utdrag (s. 395-400) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |