Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1840 overtok Hans Pedersen Haaøen og Arne Olsen Hitterøe en del av løpenummer 81(senere bruksnummer 5). Den eiendommen som de overtok, lå på Oksøya. Samme dag som skylddelingen ble ordnet, delte de to eiendommen mellom seg. Arne Olsen fikk løpenummer 81b (senere bruksnummer 6), mens. Hans Pedersen overtok den delen som ble skilt ut fra denne eiendommen, - nemlig løpenummer 81c (denne eiendommen).
Nær to år senere fulgte skjøte fra skifteretten i John Halvorsens bo til Hans Pedersen. Bruket fikk en skyld på 21 skilling, og kjøpesummen ble satt til 120 spesidaler.
I 1860 gikk skjøte fra Hans Pedersens enke til en sønn, Johan Karenius Hansen. Han satt som eier av bruket fram til 1868. Da solgte han det til Nils Ingebretsen.
Niels Ingebretsen brukte jorda i 1865. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 10 mål, og den omtrentlige utstrekningen av naturlig england ved gården var ¼ mål. Det hørte ingen utslått til bruket.
Det ble sådd 7/16 tønne hvete. Kornet ble dyrket til 8 fold. Ved siden av ble det dyrket 16 skippund høy.
Det ble holdt 1 ku på bruket. Kua hadde ingen havnehage. - Det hørte ikke noe skog under bruket.
Eiendommen ble karakterisert som lettbrukt og godt dyrket. Skylden ble foreslått satt opp til 1 ort og 1 skilling.
I 1875 ble bruket solgt til Amund Eriksen. Han bodde på Nordheim under Sandøya sammen med sin familie. Der har slekten senere bodd.
Amund Eriksen (1812-1876) var sønn av Erich Larsen Wiersdalen. Han giftet seg i 1835 med Maren Marie Olsdatter (1813-1893) fra Langangen. Hun var datter av Ole Ingebretsen.
Amund og Maren Marie hadde disse barna:
Amund Eriksen hadde tidligere vært innerst under Viersdalen og skogsbetjent under Langangen før han slo seg ned som husmann under Jordet på Sandøya. Han hadde dessuten arbeidet mye som bjelkehogger og tømmermerker. Skjøte på eiendommen, gikk i 1877 fra enken, Maren Marie Olsdatter, til den eldste sønnen, Erik Amundsen. Han fikk skjøte for 2000 kroner.
Erik Amundsen (1849-1927) giftet seg i 1874 med Inger Marie Hansdatter Røe (1848 -1933).
Erik og Inger Marie hadde disse barna:
Erik A. Sandøen var politisk interessert og engasjert. Han kom med i det første skolestyret for Eidanger som ble valgt i 1889. Senere satt han i herredsstyret i til sammen fem perioder (1896-1901, 1911-13, 1917-19). Fra 1900 til 1903 virket han som valgmann for herredet. Ervervsmessig var det fiske som helst opptok Erik A. Sandøen. I. C. Ramberg omtaler ham i «Boken om Eidanger» som en av bygdas storfiskere (side 210).
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 81 c bruksnummer 7 under gårdsnummer 33. Skylden på bruket ble revidert fra 21 skilling til 58 øre.
Den første skylddelingen på bruket ble holdt i 1918. Da ble en del fraskilt som en del av bruksnummer 24, Sommerro. Tre år senere ble bruksnummer 29, Morning, fraskilt. Moderbruket hadde etter dette en gjenværende skyld på 50 øre.
I 1933 gikk skjøte på dette bruket og bruksnummer 66 fra Erik Amundsen og hustrus arvinger til den yngste sønnen, Martin Eriksen, for 4000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 600 kroner og inngikk i overdragelsessummen.
Martin Eriksen (født 1891) var gift med Agnes Nilsen (1896-1971) fra Siktesøya.
Martin og Agnes hadde disse barna:
Eiendommen hadde i 1943 en gjenværende skyld på 40 øre. Etter ytterligere skylddelinger var skylden i 1963 redusert til 35 øre. - De to døtrene, Laura Marie og Ellen, eier nå stedet.
Utdrag (s. 594-596) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |