Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1772 ble 9 skinn skilt ut fra den ene Skjelsvik-gården (senere bruksnummer 1). Denne delen lå ut mot fjorden og fikk derfor navnet Skjelsvik-tangen eller bare Tangen (denne eiendommen).
Skjelsviktangen ble i 1809 kjøpt av kjøpmann Johan Holm i Brevik. Dette skjøtet ble datert 25. november samme år og tinglyst først 4. april 1820.
Johan Holm var skipper før han slo seg ned i Brevik som kjøpmann. På sine gamle dager ble han en av Breviks mest velholdne menn. Han eide dessuten Bakke i Eidanger. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
I 1823 solgte Johan Holm sine 9 skinn under Skjelsvik til Nils Hansen Skjelsvig for 300 spesidaler. Det gamle panteregisteret har med følgende tillegg i forbindelse med eiendomsoverdragelsen: «... som hans retmæssige Eiendom hvorfor jeg er hans retmæssige Hjemmelsmand efter Loven».
Nils Hansen (ca. 1792-1833) giftet seg i 1819 med Marthe Marie Iversdatter (1791-1855). Hun var datter av Iver Abrahamsen Schielsvig.
Nils og Marthe Marie hadde disse barna:
Nils Hansen var fraktemann ved siden av at han drev bruket, og han for mye i kystfart. Han døde i 1833 under fart med ei frakteskute like ved Moss. Etter mannens død over tok enken, Marthe Marie Iversdatter, bruket.
Skiftet som ble oppgjort 19. desember 1835, viste en bruttobeholdning på 568 spesidaler og 2 skilling. Nettobeholdningen var på 35 spesidaler, 1 ort og 5 skilling. Selve bruket iberegnet et våningshus på Iver Abrahamsen Skjelsvigs eiendom, ble taksert til 460 spesidaler.
Matrikkelen som utkom i 1838, gav Skjelsvik matrikkelnummer 61. Nils Hansens enkes eiendom, løpenummer 151, fikk en revidert skyld på 2 ort og 18 skilling.
I 1843 solgte Marthe Marie Iversdatter bruket til den tidligere eieren, Johan Holm i Brevik, for 200 spesidaler. Denne handelen kom i stand på grunn av at Holm hadde obligasjonsfordringer i gården på 400 spesidaler. Året etter solgte Johan Holm bruket til enkens sønn, Abraham Nilsen, for 310 spesidaler.
Da Mette Kirstine Abrahamsdatter døde i 1846, fikk datteren, Marthe Marie Iversdatter, en del av hovedbruket (senere bruksnummer 1) for 50 spesidaler. Denne delen, løpenummer 149c, fikk en skyld på 17 skilling.
Året etter solgte Marthe Marie Iversdatter eiendommen til sønnen, Abraham Nilsen, for 100 spesidaler. Skjøtet ble datert 25. mars 1847 og tinglyst 13. august 1855. Abraham Nilsen satt dermed som eier av løpenummer 149c og 151 med en samlet skyld på 3 ort og 11 skilling.
Abraham Nilsen (1820-1896) giftet seg i 1841 med Sara Marine Pedersdatter Aas (1822 -1877).
Abraham og Sara Marine hadde disse barna:
Abraham Nilsen solgte i 1861 bruket til Erik Amundsen for 1250 spesidaler. Den samme Erik Amundsen hadde to år tidligere kjøpt løpenummer 150b fra Isak Olsens enke, Nicoline Marie Andersdatter, for 400 spesidaler. Etter salget tok Abraham Nilsen med seg sin kone og deres seks gjenlevende barn og dro til USA (Nelsonville, Wisconsin).
Erik Amundsen Aas (1801-1873) giftet seg i 1823 med Oline Olsdatter Grava (ca. 1803-1861). Erik og Oline fikk mange barn i den tiden de bodde på Søndre Ås (senere bruksnummer 3). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Under folketellingen i 1865 bodde Erik Amundsen som da var enkemann, på bruket sammen med en sønn, Amund Eriksen, og hans familie. I samme hus, men med egen husholdning, bodde Andreas Syvertsen sammen med sin familie. (Se «Husmenn og festere».)
Herredsbeskrivelsen som også ble foretatt i 1865, vier at den samlede skylden på Erik Amundsens eiendom var 4 ort og 15 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 41¾ mål. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, ¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 30 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 6 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke ble regnet å være tilstrekkelig stor. - Det fantes noe skog på eiendommen, men bare til brensel.
Gården lå nær hovedveien og ved sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Med til eiendommen hørte en fiskegrunn. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, at skylden på bruket skulle skrives opp til 4 ort og 18 skilling.
I 1869 solgte Erik Amundsen løpenummer 149c og 151 til en sønn, Amund Eriksen, for 600 spesidaler. Samtidig ble løpenummer 150b overdratt til samme person for 360 spesidaler.
Amund Eriksen (1842-1899) giftet seg i 1864 med Kirsten Marie Hansdatter (1843-1916). Hun var datter av Hans Pedersen Kjørholt.
Amund og Kirsten Marie hadde disse barna:
Kloppejordet (senere bruksnummer 3) ble skilt ut fra Tangen i 1881 med en skyld på 1 ort og 4 skilling. Ny eier av denne eiendommen ble Bernhard Andersen. Han satt dessuten som eier av det senere bruksnummer 1.
I 1889 utkom en ny matrikkeloversikt for Eidanger. Her fikk Skjelsvik gårdsnummer 60. Amund Eriksens eiendom, Tangen, fikk bruksnummer 2. Skylden på bruket ble revidert fra 3 ort og 11 skilling til 1,97 mark.
Amund Eriksen kjøpte senere et skogstykke under Hvalen (bruksnummer 9). I 1899 ble bruksnummer 8, Strandly, skilt ut fra bruksnummer 2, Tangen, med en skyld på 18 øre. Denne delen ble solgt til den eldste sønnen, Hans Amundsen, for 1000 kroner.
Samme år overtok en yngre sønn, Erik Amundsen, hovedbølet for en sum av 5000 kroner og føderåd til sine foreldre. Selgeren betinget seg dessuten bruksrett for seg og sin kone i tilfelle vanskjøtting av eiendommen. Det ble videre understreket forbud mot å selge bruket videre så lenge de gamle eierne levde.
Erik Amundsen (1869-1951) giftet seg i
1904 med Helga Turine Andersdatter Skjelsvik (1879-1970).
Erik og Helga Turine hadde disse barna:
Under folketellingen i år 1900 bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Aslaug Gunulfsdatter (født 1887) og kom fra Lunde i Telemark.
I Porsgrunds Dagblad kunne en 8. februar 1930 lese om følgende redningsdåd ute på Eidangerfjorden: Bestyreren på Mule gamlehjem Alf Rogstad, gikk gjennom isen på Eidangerfjorden i går. Han ville ha druknet om ikke en ung gutt var kommet til hjelp og fikk reddet bestyreren. Bestyreren «sparket» over fjorden og skulle til Bergsbygda. Midtfjords korn han ut på tynn is. Erik Tangen og hans sønn Amund Tangen var vitne til det som skjedde. Amund hadde sparkstøtting og kom seg ut til den nødstedte, snudde sparken slik at bestyreren fikk tak i en av de lange meiene. På den måten greide han å få halt seg opp. Det var i siste liten.
Erik Amundsen var først og fremst gårdbruker, men han drev også som fisker ved siden av at han hadde en isforretning. I Eidangerfjorden ble det fisket en god del makrell, lyr, sei og torsk. Dette fisket utgjorde en vesentlig del av inntekten. Isdriften pågikk fram til omkring 1915. Noe senere, - fra midt på 1920-tallet og fram til 1947, ble det drevet en landhandel på gården.
Skylden på Tangen var i 1905 på 1,79 mark. Fram mot den nye matrikkeloversikten i 1931 ble det skilt ut noen bruksnumre. Det førte til at skylden på hovedbruket da var redusert til 1, 12 mark.
Etter Erik Amundsen Tangens død i 1951 ble enken, Helga Tangen, sittende i uskiftet bo. Eiendommen bestod av et dyrket jordbruksareal på 16 dekar (leirinold) og en produktiv skog på omkring 100 dekar.
I 1955 fikk den eldste sønnen, Olaf Tangen, gavebrev på eiendommen. Dette gavebrevet ble verdsatt til 43 000 kroner. Med i overdragelsesbetingelsene hørte føderåd for selgeren. Her het det at Helga Tangen skulle ha livsvarig fri bruksrett til våningshusets 1. etasje, samt ett værelse, bad og ytre rom i 2. etasje samt bryggerhus og kjeller med mer på samme måte som tidligere. Selgeren skulle også ha vederlagsfritt tilkjørt ved og det nødvendige av fisk, frukt og poteter.
Olaf Tangen (1904-1982) giftet seg i 1929 med Solveig Stridsklev (født 1906). Det er ingen barn i dette ekteskapet.
Det er et innhus og et uthus på bruket. Begge disse bygningene ble bygd av Erik Amundsen i 1909. Tidligere lå husene på gården nede ved fjorden på den såkalte «Skjelviktangen». Vann ble lagt inn i husene i 1909, mens elektrisk kraft ble ført fram til gården i 1915 av Langesundsfjordens kommunale kraftselskap.
Våningshuset er på to etasjer. I første etasje det to stuer, et soverom, kjøkken, bad, entré og to vindfang, mens det i andre etasje er ei stue, to soverom, kjøkken, bad og gang.
På innmarka blir det i dag drevet fruktdyrking. I alt finnes det omkring 135 epletrær og 20 pæretrær. Den årlige avlingen er gjennomsnittlig på cirka 8000 kilo.
Skylden på Tangen var i 1958 på 1,07 mark. Det er også etter den tid blitt skilt ut noen bruksnumre.
| Utdrag (s. 373-376) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |