Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Skjelsvik

Gårdsnummer 60, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Omkring 1650 ble Skjelsvik delt i to bruk. Hvert bruk fikk en skyld på 3 huder. Disse brukene var udelte helt fram til på slutten av 1700-tallet.

I 1772 ble 9 skinn (senere del av Tangen, bruksnummer 2) skilt ut fra det ene bruket (denne eiendommen), og i 1780 ble 1 skinn (Løkka) skilt ut. Fem år senere ble Løkka igjen lagt under hovedbruket.

Det andre hovedbruket på Skjelsvik (senere bruksnummer 6) var udelt fram til 1770-årene. Da ble Løvsjø (senere bruksnummer 7) skilt ut med en skyld på 4½ skinn. Senere ble også Skjelsvik-rønningen (nå under Hvalen) med en skyld på 4½ skinn skilt ut fra dette.

I 1795 skjøtet Abraham Knudsen bruket sitt (denne eiendommen) over på en sønn, Iver Abrahamsen. Eiendommen hadde en skyld på 2 huder og 3 skinn og ble solgt for 520 riksdaler.

Iver Abrahamsen Schielsvig (ca. 1759-1854) var gift med Mette Kirstine Abrahamsdatter (ca. 1764-1846). Hun var datter av Abraham Aasoldsen Hvalen og Marie Olsdatter.
Iver og Mette Kirstine hadde disse barna:

1. Maren, døpt 1784 - død 1785.
2. Maren, døpt 1785 - død 1856. Gift 1815 med Hans Olsen Rørarød (ca. 1793-1859). Bosatt i Trolldalen under Berg (bruksnummer 4).
3. Anne Birthea, døpt 1788 - død 1882. Gift 1814 med Anund Ingebrigtsen Verum. (ca. 1789-1851). Bosatt på Kåsa under Skjelsvik (bruksnummer 4).
4. Marthe Marie, døpt 1791 - død 1855. Gift 1819 med sjøfarende Nils Hansen Asdalstranden (ca. 1792-1833) fra Bamble. Sønn av Hans Jacobsen Grava og Anne Abrahamsdatter Hvalen som bodde på Asdalstranden i Bamble. Bosatt på Tangen (bruksnummer 2).
5. Knud, døpt 1793. Gift 1820 med Anne Marine Hansdatter (ca. 1796-1856). Datter av Hans Jacobsen Asdalstranden i Bamble. Bosatt på Skjelsvik. (Se «Husmenn og festere».)
6. Abraham, døpt 1796.
7. Abraham, døpt 1798.
8. Ingeborg Karine, døpt 1802 - død 1884. Gift 1830 med hjulmaker Anders Hansen (1805-1873). Sønn av Hans Olsen Ørstvedt. Bosatt på Skjelsvik (denne eiendommen).
9. Ole døpt 1804.
10. Ole, døpt 1806.

I 1828 solgte Iver Abrahamsen et stykke jord av eiendommen sin til Ole Hansen Hvalen for 27 spesidaler og 60 skilling. Dette jordstykket, Kåsa (løpenummer 149b), fikk en skyld på ½ skinn og ble senere lagt inn under Hvalen (senere bruksnummer 3).

Iver Abrahamsen brukte eiendommen fram til 1832. Han solgte den da til en svigersønn, Anders Hansen Ørstvedt, for 400 spesidaler. Selgeren forbeholdt seg føderåd for seg selv og sin hustru.

Anders Hansen (1805-1873) giftet seg i 1830 med Ingeborg Karine Iversdatter (1802 -1884).
Anders og Ingeborg Karine hadde disse barna:

1. Mette Kirstine, født ca. 1834 i Brevik - død 1884. Gift 1864 med styrmann Jens Severin Jensen (1832 - ca. 1870). Sønn av Jens Hansen Ørstvedt. Bosatt på Lille Strandjordet under Ørstvet. (Se «Husmenn og festere».)
2. Jens Olavus, født 1843.
3. Bernhard, født 1846 - død 1924. Gift 1873 med Everine Susanne Hansdatter (1847-1918). Datter av Hans Pedersen Kjørholt. Bosatt på Skjelsvik (denne eiendommen).

Anders Hansen var hjul- og vognmaker. Arbeidet bestod i å lage forskjellige kjøreredskaper. Dette handverket ble vanlig i mange bygder på 1800-tallet.

Skjelsvik hadde fra gammelt av matrikkelnummer 5. I 1838 ble nummeret forandret til 61. Anders Hansens eiendom, løpenummer 149a, hadde en gammel skyld på 2 huder og 2½ skinn. Den nye skylden ble i 1838 satt til 1 daler, 4 ort og 13 skilling.

I 1846 døde svigermoren, Mette Kirstine Abrahamsdatter. Hun overlevdes av sin mann, Iver Abrahamsen, som først døde i 1854, - 94 år gammel. Skiftet etter Mette Kirstine utgjorde brutto 433 spesidaler og 3 skilling og netto 397 spesidaler og 24 skilling.

Det samme skiftet medførte at datteren, Marthe Marie Iversdatter, som da var enke og bodde på Tangen (senere bruksnummer 2), fikk en del av hovedbruket (løpenummer 149c) for 50 spesidaler. Denne delen fikk en skyld på 17 skilling.

Samme år (1846) ble løpenummer 149d (senere bruksnummer 4), Kåsa, skilt ut til en svigersønn, Anund Ingebretsen, for 60 spesidaler. Denne eiendommen fikk en skyld på 1 ort og 1 skilling. Dette førte til at skylden på hovedbruket ble redusert til 1 daler, 2 ort og 19 skilling.

Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 40¼ mål. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1¾ tønne havre, 3/s tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 35 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 1 sau. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor.
Det fantes noe skog på eiendommen. Hvert år ble det solgt furu for omtrent 6 spesidaler netto.
Gården lå ved hovedveien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å sette ned skylden på eiendommen til 1 daler, 2 ort og 16 skilling.

Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, forteller at familien hadde ei tjenestejente. Hun het Anne Halvorsdatter (født ca. 1846), var ugift og kom fra Bø i Telemark.

Anders Hansen drev bruket fram til sin død i 1873. Eiendommen gikk da over til enken, Ingeborg Karine Iversdatter. Hun satt med eiendomsretten til bruket fram til 1880. Da gikk skjøtet på gården til en sønn og bror, Bernhard Andersen, for 4000 kroner.

Året etter kjøpte Bernhard Andersen en part av Tangen (senere bruksnummer 2). Denne delen som ble kalt for Kloppejordet (senere bruksnummer 3), fikk en skyld på 1 ort og 4 skilling.

Samme år ble løpenummer 149e (senere bruksnummer 5), «Braanen», skilt ut fra hovedbruket med en skyld på 6 skilling. I 1884 ble «Braanen» solgt til Iver Amundsen Kaasa for 1250 kroner.

Bernhard Andersen (1846-1924) giftet seg 1873 med Everine Susanne Hansdatter Kjørholt (1847-1918).
Bernhard og Everine Susanne hadde disse barna:

1. Alvilde Henriette, født 1875 - død 1969. Opptatt med kjolesøm i år 1900. Gift 1929 med enkemann Mathias Ekelund (1874-1943) fra Solum. Bosatt på Skjelsvik (denne eiendommen).
2. Anders, født 1879 - død 1918. Druknet ved Ringsholmene på Frierfjorden. Gift med Anne Marie Amundsdatter (1877-1936). Datter av Amund Jonsen Auen.
3. Mette Serine, født 1881 - død 1946. Ugift.

Bernhard A. Skjelsvik var Venstre-mann. Han gikk senere over til partiet Høyre.

I matrikkelen av 1889 fikk Skjelsvik gårdsnummer 60. Løpenummer 149a fikk i den samme oversikten bruksnummer 1. Skylden på eiendommen ble revidert fra 1 daler, 2 ort og 13 skilling til 4,12 mark.

Kloppejordet som Bernhard Andersen hadde kjøpt i 1881, fikk bruksnummer 3. Skylden på denne eiendommen ble revidert til 67 øre.
Bernhard Andersen solgte i 1908 Kloppejordet til Martin Halvorsen Ørstvedt for 1350 kroner. Dette skjøtet ble påtegnet erkjennelse av Amund Eriksens enke, Anne Marie, som hjemmelsinnehaver til eiendommen.

I 1924 gikk hovedbruket til den eldste datteren, Alvilde H. Andersen, for 15 500 kroner. Med i overdragelsessummen var løsøre som ble verdsatt til 4500 kroner.

Alvilde Henriette Andersen (1875-1969) giftet seg i 1929 med enkemann Mathias Ekelund (1874-1943) fra Solum. Det var ingen barn i dette ekteskapet. Mathias Ekelund hadde tidligere bodd på Ørvik (bruksnummer 1).

Skylden på bruket var ved den nye matrikkeloversikten som utkom i 1931, redusert til 3,97 mark som følge av to skylddelinger (bruksnummer 25 og 28). I årene før annen verdenskrig ble det skilt ut ytterligere seks bruksnumre med en samlet skyld på 12 øre. Etter krigen, i 1946, ble det skilt ut sju nye bruksnumre til byggeformål med en samlet skyld på 14 øre. Den gjenværende skylden på hovedbruket var etter dette redusert til 3,71 mark.
Det dyrkede jordbruksarealet dekket på begynnelsen av 1950-tallet 35 dekar (leirmold). Den produktive skogen utgjorde 300 dekar. Det ble drevet med fruktdyrking på bruket. I. C. Ramberg nevner i «Boken om Eidanger» (side 499) at det på Skjelsvik var masse bringebær og især jordbær for salg. Jorda ble forpaktet bort.

Så vel våningshuset som uthuset på gården, er svært gammelt. Det samme kan sies om bryggerhuset. Innhusene ble sannsynligvis bygd omkring 1650.

Skjelsvik hørte med til de områdene i Eidanger som først fikk elektrisk kraft. I 1915 ble det nemlig lagt inn strøm fra Langesundsfjordens kommunale kraftselskap.

I 1962 gikk hjemmelsdokumentet på denne eiendommen og bruksnummer 64 under Ørstvet over til Petrea Hasler (født 1898), Tora Kleppe (født 1903), Aase Olavsen (født 1906) og Aasold Ekelund (født 1911) som forskudd på arv. Det er også senere blitt skilt ut en del byggetomter.