Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Ørvik

Gårdsnummer 75, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Ørvik ble trolig ryddet i vikingtiden. Gården var med en skyld på 3 huder, udelt helt fram til 1790. Da ble Tangen (senere bruksnummer 4) skilt ut med en skyld på 2 skinn. Ti år senere ble Plassen (senere bruksnummer 3) skilt ut fra hovedbølet med en skyld på 1½ skinn.

Peder Smith Blehr kjøpte i 1811 hovedbølet med en skyld på 2 huder og 8½ skinn av Simon Wiborg for 2200 riksdaler. Han hadde tidligere samme år kjøpt Ørviktangen. Ørviktangen ble festet bort til Simon Wiborg for hans levetid. For dette skulle han mellom annet svare en årlig avgift på 10 spesidaler til eieren.

Peder Smith Blehr (født 1781 i Bamble) var sønn av Albert Blehr og Boet Cathrine Sørensdatter. Han giftet seg med Jacobea Olava Larsen (født ca. 1785). Hun var datter av kjøpmann Jacob Larsen og Margaretha Stockfleth.
Kjent barn:
Albert Blehr, født 1805 - død 1872. Amtsfysikus. Gift med Maren Wilhelmine Ludovice Katinka Stenersen.

Peder Smith Blehr var skipsreder og kjøpmann i Brevik og på Stathelle i Bamble. Senere flyttet familien til Kristiansand.

I 1820 gikk skjøtet fra N. Hiort, som sorenskriver i P. S. Blehrs oppbruddsbo, til Just Wright på 2 huder og 8½ skinn i gården Ørvik og 2 skinn i Ørviktangen for 3000 spesidaler. Seks år senere skjøtet Bolette Sal. Just Wright, med verge Simon Wright, gården Ørvik og plassen Ørviktangen til John Halvorsen Lenschjoldsgrav for 2300 spesidaler.

John Halvorsen var gift med Johanne Knudsdatter. Begge ektefellene kom fra Drangedal. Eiendommen under Ørvik ble omkring 1830 overtatt av en sønn, Knud Johnsen Lensegrav.

Knud Johnsen (ca. 1799-1874) var gift med Aase Marie Pettersdatter Tveit (1810-1873). Begge ektefellene kom fra Drangedal.
Knud og Aase Marie hadde disse barna:

1. Johanne Karine, født 1833 - død 1899. Gift 1852 med Peder Stiansen (ca. 1824-1898). Født i Solum. Sønn av Stian Pedersen Klep. Bosatt på Klepp bruksnummer 1).
2. Aasold, født 1835 - død 1894. Gift 1859 med Hanna Petronelle Hansdatter (1840-1887). Datter av Hans Pedersen Kjørholt. Bosatt på Ørvik (denne eiendommen).
3. Torborg Elise, født 1839 - død 1895. Gift 1864 med Petter Stiansen (1839-1932). Sønn av Stian Pedersen Klep. Bosatt under Klepp. (Se «Husmenn og festere».)
4. Abraham, født 1843 - død 1943.

«Ørevik (Øyravik») hadde fra gammelt av hatt matrikkelnummer 33. I matrikkelen av 1838 ble dette nummeret forandret til 77. Løpenummer 186, «Ørevik», med Knud Johnsen som oppsitter, fikk samme år revidert sin skyld fra 2 huder og 8½ skinn til 3 daler, 2 ort og 11 skilling.

I 1865 skjøtet Knud Johnsen bruket over på en sønn, Aasold Knudsen, for 1200 spesidaler. Den tidligere eieren forbeholdt for seg og sin kones levetid fri bruk av eiendommen.

Aasold Knudsen (1835-1894) giftet seg i 1859 med Hanna Petronelle Hansdatter Kjørholt (1840-1887).
Aasold og Hanna Petronelle hadde disse barna:

1. Knud, født 1859. Emigrerte til USA. Gift med ei dame med navn Bell. Bosatt i Idaho, USA.
2. Hans, født 1861 død 1890. Sjømann.
3. Søren, født 1862 død 1941. Gift 1890 med Sina Karette Olsen Skavrager (1871-1936). Bosatt på Ørvik (denne eiendommen).
4. Peder (Per), født 1865 - død 1923. Iseksportør (og handelsmann i Brevik). Gift 1890 med Karen Sofie Hansdatter (født 1871). Datter av Hans Petter Larsen på Rød under Nordre Tveten. Bosatt på Ørvik.
5. John, født 1866. Gift med Aagot Knutsen Ørviktangen (død 1971). Emigrerte til USA. Kjøpte senere gården Fagerheim ved Langesund i Bamble.
6. Johan Petter, født 1868. Emigrerte til USA. Gift med ei svensk dame.
7. Aase Marie, født 1870 - død 1927. Gift med (Rasmus) Mathias Ekelund (1874 -1943) fra Ekelund i Solum. Bosatt på Ørvik (denne eiendommen).
8. Ingvald, født 1873 - død 1942. Gift med Anne Elisabeth Johansdatter (1878-1958). Datter av Johan Fredrik Larsen Skavraaker. Bosatt på Skavråker (bruksnummer 1).
9. Martin, født 1875 - død 1950. Forretningsfører for ligningsvesenet i Eidanger fra 1927. Ugift. Bosatt i Brevik og på Ørvik.
10. Mette Andrea, født 1877 - død 1878.
11. Ludvig, født 1879 - død 1961. Gift med Maren Elise Grotnes (1888-1968) fra Solum. Bosatt på Ørvik.
12. Aasold Paulus, født 1882 - død 1923. Emigrerte til USA.

Under folketellingen i år 1865 bodde det to tjenestefolk på gården. Det var Hanna Pedersdatter (født 1849) og Jacob Halvorsen (født 1850).

Husbondens foreldre Knud Johnsen og Aase M. Pedersdatter, bodde i sitt eget hus. De hadde to fosterbarn:

1. Anne Regine Halvorsdatter, født 1845 - død 1919. Datter av Halvor Torkildsen Ørevig.
2. Stian Pedersen, født 1855. Sønn av Peder Stiansen Klep.

Til å hjelpe seg i huset hadde de ei tjenestejente. Hun het Marianne Nielsdatter (født ca. 1848).

Aasold Knudsen var skipsreder og isbrukseier ved siden av at han drev gården. Flere skogeiere i Eidanger bygde sine egne skip. Slik også med Aasold K. Ørvik. I 1876 fikk han på Ørvik bygd briggen «Lynet» og to år senere skonnerten «Solid». «Lynet» var på 245 tonn og «Solid» på 147 tonn.
Begge båtene ble bygd av Hans J. Christensen fra plassen «Huuset» under Skavråker. «Lynet» forliste i desember 1899. Den ble solgt til et engelsk rederi som gav den navnet «Primo» og satte den inn i istrafikken.

Aasold Ørvik var med i herredsstyret fra 1874 til 1890 som representant for partiet Venstre. Han var medlem av formannskapet fra 1884-1890. I en periode (1886-1887) fungerte han som varaordfører. Da Jacob Grava sommeren 1885 flyttet til Bamble, overtok Aasold Ørvik som ordfører.

Samme år som folketellingen fant sted, ble det foretatt en beskrivelse over alle gårdsbrukene i herredet. («Herredsbeskrivelsen av 1865.») Den viser at bruket var på 107¼ mål. Ved gården var det 4 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 5 tønner havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 6 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 100 skippund høy.
På gården var det 2 hester og 6 kyr. Dyrene hadde en havnehage som ble regnet å være «knapt tilstrækkelig».
Det fantes noe skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 28 spesidaler.
Gården lå ved hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 4 daler og 12 skilling.

I 1871 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 11-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 27½ alen lang - 13 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 spiskammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet, 2 stuer, 4 kamre. På våningsbygningens østside fantes svalegang oppført av bindingsverk, innkledd med bord. I våningsbygningen fantes 5 jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med 2 kjellere, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 660 spd., grunnmuren 40 spd., jernkakkelovnene 35 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 8½ alen lang - 7½ alen bred - 3½ alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn. Bryggerhusbygningen ble taksert til 40 spd. En ladebygning, oppført av bindingsverk, innkledd med bord, bord- og tegltekt, 23½ alen lang - 20 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 lade og 2 låver, 1 vognskur og I vedskur. Ladebygningen ble taksert til 280 spd. En stolpebod, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 11 alen lang - 3 alen bred - 3 alen høy. Stolpeboden ble taksert til 40 spd. Et fehus, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 13 alen langt - 11 alen bredt - 5 alen høyt. Fehuset støtte mot ladebygningens østre side og ble taksert til 50 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegItekt, 7 alen lang - 9 alen bred - 4 alen høy, innredet til 4 hester. I forbindelse med stallen var en lade, oppført av bindingsverk, 12 alen lang - 9 alen bred - 4 alen høy. Stallen og laden ble taksert til 60 spd. Et grisehus, tømret, 4-laftet, 6 alen langt - 5 alen bredt - 3 alen høyt, støtte mot fehusets nordre side. Grisehuset ble taksert til 10 spd.

Aasold Knudsen gav i 1871 sine foreldre føde-rådskontrakt for resten av deres levetid. Hans mor døde to år senere, mens faren levde nær ett år lenger.

I 1877 ble det holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 186b (senere bruksnummer 2), Ørviken, skilt ut til Nicolai og Lauritz Nilssønner med en skyld på 1 skilling.

Den nye matrikkelen av 1889 gav «Ørviken» gårdsnummer 75. Løpenummer 186a med Aasold Knudsen som eier og bruker, fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert fra 3 daler, 2 ort og 10 skilling til 11,38 mark.

Det ble i 1895 foretatt tre skylddelinger på bruket. De tre delene: Strandjorddammen med en skyld på 37 øre, Ørviks Isforretning med en skyld på 23 øre og Furulund med en skyld på 9 øre ble gitt bruksnummer 5, 6 og 7 og overdratt til en sønn, Peder Aasoldsen Ørvik.

Aasold Knudsen døde i 1894. To år senere gikk hjemmelsdokumentet i skiftet etter foreldrene til to av sønnene, Søren og Ingvald Aasoldssønner, på denne eiendommen. De skulle betale kroner 47 143,37 til sine medarvinger.

I 1897 ble det foretatt to nye skylddelinger på bruket. Da ble bruksnummer 11, Ørvik isforretning, fraskilt med en skyld på 23 øre og bruksnummer 12, Ørviken, med en skyld på 76 øre. De to eiendommene ble solgt til henholdsvis Peder Aasoldsen og «Statsbanerne».

Ingvald Aasoldsen (1873-1942) skjøtet i 1897 sin halvpart av gården Ørvik over på sin medeier, Søren Aasoldsen, for 8000 kroner. Søren Aasoldsen satt dermed som eneeier av den noe reduserte farsgården, mens Ingvald Aasoldsen senere overtok Skavråker etter sin svigerfar (bruksnummer 1).

Søren Aasoldsen (1862-1941) giftet seg i 1890 med Sina Karette Olsen Skavrager (1871-1936).
Søren og Sina Karette hadde to adoptivbarn:

1. Peder Simonsen, født 1896 i Brevik
2. Solveig Johansen, født 1914

Under folketellingen i år 1900 bodde det to tjenestefolk på bruket. Det var Anne Elise Johnsen (født 1865 i Sannidal) og Terjer Nordstugo (født 1879 i Vinje). Anne Elise var gift og drev med kreaturstell, mens Terjer var ugift og sysselsatt med jordbruk og skogsdrift.

Søren Aasoldsen var skipsreder foruten at han drev gårdsbruket. I 1902 fikk han skilt ut bruksnummer 13, Skogli, med en skyld på 39 øre. Hovedbølet med en gjenværende skyld på 9,31 mark ble solgt til en svoger, Mathias Ekelund.

Mathias Ekelund (1874-1943) kom fra Solum. Han var første gang gift med Aase Marie Aasoldsdatter (1870-1927).
Mathias og Aase Marie hadde disse barna:

1. Hanna Petrea, født 1898 - død 1980. Gift med herredskasserer Anders Hasler (1896-1963). Sønn av Kristian Pedersen på Prestestranda under Prestegården. Bosatt i Verran i Nord-Trøndelag, sine siste år i Eidanger.
2. Tora, født 1903. Gift med rørlegger Olaf Kleppe (1902-1980). Bosatt på Skjelsvik.
3. Aase Marie, født 1906. Gift med stikningsformann på Norsk Hydro, Hjalmar Olavsen (1901-1980) fra Rørholt i Bamble. Bosatt på Ørvik.
4. Aasold Mathias, født 1911. Gift 1940 med kontordame Christianne Wilhelmine Rasch Giæver (født 1916) fra Alteidet i Nord-Troms. Datter av kjøpmann Henrik Mathias Giæver og Mentzine Schøning. Bosatt på Ørvik (denne eiendommen).

Aase Marie Aasoldsdatter døde i 1927. To år senere giftet Mathias Ekelund seg med en kusine av sin første kone, Alvilde Henriette Skjelsvik (1875-1969). Hun var datter av Bernhard Andersen Skjelsvik. Det var ingen barn i dette ekteskapet. I 1924 hadde Alvilde Henriette Skjelsvik overtatt farsgården Skjelsvik. Etter giftermålet fem år senere, bosatte ekteparet seg på Skjelsvik.

I en tiårsperiode fra 1907 ble bruksnummer 14, 15, 16, 17 og 18 skilt ut fra hovedbruket under Ørvik. Senere ble flere deler skilt ut. Dette førte til at skylden på hovedbruket i 1931 var redusert til 5,72 mark.

Mathias Ekelund drev bruket fram til 1934. Da skjøtet han hovedbruket og bruksnummer 5, 6, 11 og 14 over på sønnen, Aasold Mathias Ekelund, for 45 000 kroner. I denne summen var medregnet løsøre for 15 000 kroner.

Aasold Mathias Ekelund (født 1911) giftet seg i 1940 med Christianne Wilhelmine Rasch Giæver (født 1916) fra Alteidet i Troms.
Aasold Mathias og Christianne Wilhelmine har disse barna:

1. Mentzine Giæver, født 1941. Lærer. Gift med arkitekt Kristian Emil Amlie jr. Sønn av Kristian E. Amlie og Ester Moy på Borgestad i Gjerpen. Bosatt på Ekstrand i Bamble.
2. Mathias, født 1943. Sivilagronom. Gift med lærer Bjørg Flaten (født 1943). Datter av Per og Agnes Flaten, Heistad. Bosatt på Ørvik (denne eiendommen).
3. Aase Marie, født 1945. Mensendieck. Gift med gårdbruker Bjørn Anton Opsahl (født 1942) fra Enebakk i Akershus. Sønn av Martin og Signe Opsahl. Bosatt i Enebakk i Akershus.
4. Anne Karine, født 1946. Adjunkt. Gift med ingeniør Tor Ansten Eriksen (født 1944). Sønn av Kjell Ansten og Ingebjørg Eriksen, Brevik. Bosatt på Stathelle i Bamble.
5. Christianne Giæver, født 1952. Sykepleier. Ugift. Bosatt i Oslo.
6. Henrik Mathias Giæver, født 1953. Cand. mag. Gift med Kari Kjelkenes (født 1955) fra Oslo. Datter av Kåre og Elida Kjelkenes. Bosatt på Alteidet i Nord-Troms.

På begynnelsen av 1950-tallet var den samlede skylden på Aasold Mathias Ekelunds eiendom på 7,12 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 100 dekar (sandmold), mens annet jordbruksareal utgjorde 10 dekar. Den produktive skogen var på 450 dekar og annen utmark 50 dekar.

Det var i 1953 følgende dyr på gården: 1 hest, 14 kyr, 1 okse og 8 ungdyr. Foruten vanlig gårdsbruk med melkeproduksjon og hesteoppdrett, ble det drevet fruktdyrking fra om lag 700 trær.

I 1974 skjøtet Aasold Mathias Ekelund halvparten av eiendommen over på sin eldste sønn, Mathias Ekelund, for 530 000 kroner. Denne eiendommen skulle være sønnens særeie.

Mathias Ekelund (født 1943) er gift med Bjørg Flaten (født 1943).
Mathias og Bjørg har disse barna:

1. Aasold, født 1969
2. Kristine, født 1971
3. Marie, født 1978

Fra hovedbruket på Ørvik er foruten de tidligere nevnte skylddelingene, disse bruksnumrene skilt ut: 21-30, 36-40. Den gjenværende skylden på bruksnummer 1 var på slutten av 1970-tallet nedskrevet i 3,69 mark.

På Helleåsen ved Ørvik gård kan en beskue en av landets fineste kalkfuruskoger. Det finnes en utrolig mengde liljekonvall i skogbunnen. Helleåsen er omtalt i Blytts flora fra 1861. Flueblomsten som fremdeles vokser der, ble samlet av den nevnte botanikeren. Hvitrot finnes i store mengder, dessuten vårstarr, stjernetistel, bitter blåfjær, brudespore, fagerklokke, fuglestarr, vasshøymol, vanlig springfrø og kranskonvall.