Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Stridsklev

Gårdsnummer 53, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Skipskaptein Amund Wille solgte i 1814 gården Stridsklev med en skyld på 1 hud foruten 3 skinn av gården Haugholt (senere Hovholt) til Anne Petronelle Bøchmann for 12 000 riksdaler. Skjøtet ble ikke tinglyst før i 1835. Ifølge I. C. Ramberg («Boken om Eidanger») overførte kaptein Wille eiendommen proforma etter at han var kommet i økonomiske vansker.

I matrikkelen av 1819 ble skipskaptein Elias Herman Arbo Hoell oppført som «besidder» av Stridsklev og en part av Hovholt. Han fikk i 1827 skjøte på eiendommene for 1900 spesidaler.

Elias Herman Hoell (ca. 1787-1863) var født i Lier som sønn av skipskaptein Hans Hoell. Han giftet seg i 1819 med Christiane Louise Schildknecht (1792-1837) fra Danmark. Hun var datter av major i kavaleriet Georg Ditlev Schildknecht og Karen Kappel Fischer.
Elias Herman og Christiane Lovise hadde disse barna:

1. Karen Hansine Georgine, født 1820. Gift Næss i Danmark.
2. Hans Egede, født 1822 - død 1889. Bankadministrator. Bosatt i Skien.
3. Georg Schildknecht, født 1823 - død 1871. Gift. Opprettet et legat i Skien, «til underhold og opdragelse av barn». Bosatt i Skien.
4. Paulus (Paul), født 1825 - død 1908. Grosserer i manufaktur. Bosatt i Skien.

Elias Herman Hoell avla navigasjonseksamen i Arendal 23. januar 1806. I 1810 ble han borger av Skien. Han var da skipper.
Christiane Lovise Hoell døde i 1837. Hennes gravstøtte står på Eidanger kirkegård. Mange stanser opp og leser den noe pompøse og høytidsstemte innskriften:

«Under denne gravhøi gjemmes de jordiske levninger av Christiane Louise Hoell. Hun fødtes i Danmark den 19. august 1792 av forældrene major i kavalleriet Georg Ditlev Schildknecht og hustru Karen Kappel f. Fischer; indgik egteskap den 18. oktober 1819 med skibskapitaine Herman Hoell. Forlot en elsket familie, fødeland og blide kaar for at opfylde hustruens, husmoderens og de moderlige pligter, hvilke hun med troskap, retskaffenhet og ømhet utførte i noget over 17 aar, indtil forsynet efter sin vise styrelse ved døden befriet hende den 2. januar 1837 fra 11 maaneders sykeleie og denne verdens møisommeligheter, men berøvet den efterlatte sørgende mand en tro ledsagerinde paa livets stundom tornefulde bane og 4 barn deres mors trofaste omsorg.»

Etter sin kones død solgte Herman Hoell bruket til kirkesanger Jacob Halvorsen Døvig for 2000 spesidaler. Skjøtet ble datert 2. mai 1837 og tinglyst dagen etter.

Jacob Halvorsen bodde i Døvik. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Stridsklev ble leid bort til kapellan Carl Nikolai Bugge i den tiden han var i Eidanger (1834-1843).

Carl Nikolai Bugge (født 1809) var gift med Anne Margrethe Steenbuch. Hun var datter av sognepresten i Eidanger, Erik Johan Steenbuch.

Matrikkelen av 1838 gav gården Stridsklev med en del av «Haugholt» matrikkelnummer 54. Det gamle nummeret på Stridsklev var 70, mens «Haugholt» hadde matrikkelnummer 14. Skylden på løpenummer 127 (denne eiendommen) ble revidert fra 1 hud og 3 skinn til 2 skylddaler og 2 skilling.

I 1845 solgte Jacob Halvorsen bruket på Stridsklev til Nils Christensen Langetangen for 2050 spesidaler. Den nye eieren kom fra Sannidal og drev gården i fem år. Da solgte han den til Halvor Nilsen Siljan for 1690 spesidaler. (Slektsoversikten er tatt med under Nordre Siljan, bruksnummer 6.)

Det ble i den tiden Nils Christensen drev Stridsklev, holdt en skylddeling på bruket. I 1848 ble løpenummer 127b (senere bruksnummer 2) fraskilt med en skyld på 3 ort og 7 skilling. Samme år fikk Jacob Jørgensen Haugholt skjøte på denne delen for 700 spesidaler.

Halvor Nilsen var en begavet og dannet person. Han var i flere perioder medlem av herredsstyret (1850-59, 1862-65). I to perioder fungerte han som varaordfører (1850-51, 1854-55). Halvor Nilsen var dessuten lagrettemann og medlem av mange nemnder.

Under folketellingen i 1865 bodde Halvor Nilsen på Stridsklev sammen med sin kone, Inger, og deres tre barn, Karen, Nils og Carl. På bruket bodde det også tre tjenestefolk: Anne Torbjørnsdatter (født ca. 1835 i Sauland), Ole Helleksen (født ca. 1843 i Bø) og Margit Svenkesdatter (født ca. 1845 i Bø).

Samme år som folketellingen ble holdt, ble det også foretatt en såkalt «herredsbeskrivelse». Den viser at løpenummer 127a hadde en skyld på 1 daler, 1 ort og 19 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var på 91¼ mål. Det hørte ikke noen utslått med til bruket. Med til eiendommen hørte det omkring 10 mål som var skikket til oppdyrking.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønne havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 55 skippund høy.
På gården var det i hest og 4 kyr. Havnehagen lå nær gården, men den var ikke stor nok. - Det hørte noe skog med til eiendommen, men bare til eget bruk.
Gården lå ved den rodelagte veien og 3/8 mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 2 ort og 16 skilling.

Omkring 1865 kom Halvor Nilsen til lensmann Ole Mathisen på Lille Tveten som hans medhjelper. Etter Mathisens død i 1869, ble Halvor Nilsen konstituert i stillingen for senere å bli fast tilsatt som lensmann.

Halvor Nilsen døde i 1873. Den eldste sønnen, Nils Halvorsen, var i flere år konstituert som lensmann. Ved siden av drev han gården sammen med sin mor.

Under «Eiendom tilsalgs» kunne en i «Adressetidende» av 16. mai 1876 se avertert «Lensmand Stridsklevs Enkes gard». I annonsen het det mellom annet at gården hadde «huse for en conditionert Familie».

Først i 1883 ble bruket solgt fra Inger Nilsen Stridsklev til Kristen Andreas Andersen for 8000 kroner. Skjøtet ble datert 26. juli og tinglyst 1. august samme år.

Kristen Andreas Andersen (1848-1940) giftet seg i 1877 med Karen Berthea Halvorsdatter (1850-1937). Hun var datter av Halvor Jacobsen Jønholt.
Kristen Andreas og Karen Berthea hadde disse barna:

1. Halvor, født 1878 - død 1965. Garver, senere gårdbruker. Gift 1906 med Ingeborg Jensdatter (1887-1964). Datter av Jens Gulliksen fra Sauherad. Bosatt på Grønsholt (bruksnummer 1).
2. Kirsten, født 1880 - død 1943.
3. Anders, født 1882 - død 1950. Konditor. Gift med Louise Maud Hindle fra Bradford i England. Bosatt på Solvang under Nordre Tveten (bruksnummer 12).
4. Gabriel, født 1884 - død 1893. Drept ved vådeskudd.
5. Gudrun Kristiane, født 1887 - død 1889.
6. Kristen, født 1891 - død 1912. Drept under arbeid med elektriske ledninger. Strømmen ble ved en misforståelse slått på under vaktmannskiftet. Ugift. Bosatt på Rjukan.

«Paa Stridsklev har det fra gammel tid været en stor, veldrevet frugthave», skriver I. C. Ramberg i «Boken om Eidanger» (side 502-503). Videre heter det:

«Der har i tidernes løp bodd flere konditionerte familier saasom skibskapteineme Jens Wille, samt Herman Hoel der var gift med en fornem dansk dame, født Schildknecht. Gaarden var før mitten av aarhundredet sæte for den personelle kapellan i Eidanger og eiedes siden av Halvor Stridsklev, der døde i 1873 som lensmand. Nogen hver av disse har visstnok sat sit stempel paa haven. Under en stor ask findes et lysthus, omgit av syrener. Her sat gjerne familien om helligdagene og koset sig med sin eftermiddagskaffe. Gaarden kjøptes efter lensmandens død av daværende bankassisten K. A. Anderssen, Porsgrund. Han stelte godt med haven, og han fortæller at han aar om andet indhøstet 700 liter bringebær, og flere hundrede kg. rips av dette haveanlæg.»

Matrikkelen av 1889 gav «Stridskleven» gårdsnummer 53. Løpenummer 127a med K. A. Andersen som eier, fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 4,26 mark.

I 1898 fikk Johan Pettersen kjøpekontrakt på Stridsklev. Selgeren tok etter dette familien med seg og flyttet til Porsgrunn (Tollbodgaten).
Skjøtet på eiendomsoverdragelsen ble ikke datert og tinglyst før i 1912. Da fikk Johan Pettersen det formelle skjøtet for 13 000 kroner.

Johan O. Pettersen (1845-1918) var gift med Otilde Charlotte Svensen (1849-1933). Begge ektefellene kom fra Sverige.
Johan og Otilde Charlotte hadde en sønn:
Fredrik, født 1876 i Sverige - død 1962. Gift 1904 med Julie Hansdatter (1882-1964). Bosatt på Stridsklev (denne eiendommen).

Under folketellingen i år 1900 bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Aslaug Svennungsdatter (født 1871 i Bø).

I 1917 solgte Johan Pettersen eiendommen til sønnen, Fredrik Johansen. Han fikk skjøtet for 35 000 kroner.

Fredrik Johansen (1876-1962) giftet seg i 1904 med Julie Hansdatter (1882-1964).
Fredrik og Julie hadde disse barna:

1. Charlotte Fredrikke (Molle), født 1905 - død 1977. Gift med Sverre Sundsaasen (født 1904). Bosatt på Nystrand.
2. Solveig, født 1906. Gift 1929 med Olaf Tangen (1904-1982). Sønn av Erik Amundsen Tangen. Bosatt på Tangen under Skjelsvik (bruksnummer 2).
3. Inger Johanne (Nanna), født 1916. Gift med Harald Baksaas (født 1916) fra Solum. Bosatt på Brekka i Solum.

En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet var på 95 dekar (mold). Den produktive skogen utgjorde 250 dekar. På gården var det 2 hester, 11 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 25 høner.

Fredrik J. Stridsklev døde i 1962. Senere samme år gikk skifteskjøtet på eiendommen fra Julie Stridsklev til hennes to eldste døtre, Fredrikke Sundsaasen og Solveig Tangen. Eiendommen ble verdsatt til 63 000 kroner.

To år senere ble Stridsklev solgt til Porsgrunn kommune for 1 250 000 kroner. Et målebrev vedrørende eiendommen fra 1967 viser at den da var på 305 261,2 m².

I 1969 ble bruksnummer 5 under Hovholt, Vestskogen, med et areal på 107 204,2 m² sammenlagt med Stridsklev. To år senere ble bruksnummer 18 under Hovholt med et areal på 249 557,5 m² sammenlagt med Stridsklev. Hele området med et samlet areal på 662 022,9 m² er nå utparsellert og bebygd til et tettsenter (Korpelia, Stridsklev og Hovholtåsen).