Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Øvre Jønholt

Gårdsnummer 47, bruksnummer 3

av Per Chr. Nagell Svendsen

Jønholt med Skrukkerød eides på begynnelsen av 1800-tallet av kjøpmann Sivert Backa. I 1803 solgte han Nedre Jønholt (senere bruksnummer 2) til tollkasserer Jacob Vilhelm Rasch.

Backa beholdt Øvre Jønholt og Skrukkerød fram til 1811. Da solgte han eiendommen til Jens Gasmann. Gasmann satt med eiendommen fram til 1836. Dette året solgte han Jønholt med Skrukkerød til brødrene Simon og Halvor Jacobssønner.

De første årene eide og drev brødrene eiendommen i fellesskap. I 1839 ble Jønholt med Skrukkerød ved en skylddeling delt i to like store deler. Hvert av de to brukene (denne eiendommen og det senere bruksnummer 1) fikk en skyld på 1 daler, 4 ort og 14 skilling.
Den eldste av brødrene, Simon Jacobsen, bosatte seg på Skrukkerød (senere bruksnummer 1). Halvor Jacobsen overtok Øvre Jønholt (denne eiendommen). Han bygde hus i 1840.

Halvor Jacobsen (1802-1861) var sønn av Jacob Simonsen Siljan. I 1849 giftet han seg med Gurine Christiansdatter Kjølnes. (1825-1906). Hun var datter av Christian Østensen og Karen Olsdatter.
Halvor og Gurine hadde disse barna:

1. Karen Berthea, født 1850 - død 1937. Gift 1877 med bankkasserer Kristen Andreas Andersen (1848-1940). Bosatt på Stridsklev (bruksnummer 1), senere i Tollbodgaten i Porsgrunn.
2. Jacob, født 1852 - død 1929. Gift med Cathrine Olsdatter (1859-1935). Datter av Ole Isachsen Ramberg. Bosatt på Jønholt (denne eiendommen).
3. Nils Christian, født 1854.
4. August, født 1857. Garver.
5. Halvordine Gurine, født 1861 - død 1932. Gift 1890 med kontorist Johan Herman Thorstensen fra Arendal.

Halvor Jacobsen var garvermester ved siden av at han drev gårdsbruket. I garveprosessen ble det brukt bark. Det fantes i 1850-60-årene en barkestampe på Jønholt.
Garveriet ble etter farens død overtatt av sønnen, Jacob Halvorsen. Til å hjelpe seg med bearbeidingen av barken fikk han kjøpt en barkskjæremaskin. Denne maskinen ble konstruert og laget av Lars Petter Jacobsen på Kjølsrød under Kvestad. En lignende maskin fantes også i Langangen.

Etter Halvor Jacobsens død i 1861 overtok enken, Gurine Christiansdatter, bruket. Ved folketellingen i år 1865 bodde hun på bruket sammen med sine fem barn. Til å hjelpe seg med huset og gårdsbruket hadde hun noen tjenestefolk. Med til samme husholdningen hørte Ole Jacobsen (født 1823 i Biri) og Kirsten Gundersdatter (født 1841 i Gjerpen).

Peder Fredriksen (født 1835 i Eiker) var innerst og bøkkersvenn. Han var gift med Mathea Ingebretsdatter (født 1824 i Odalen).
Peder og Mathea hadde en sønn: Karl, født 1865 i Eiker

Innerstfamilien hadde sin egen husholdning. Det hadde også Anne M. Mondrath (født ca. 1800 i Lårdal). Hun var enke og losjerende på gården.

Ved en skyldsetning som fant sted 19. juli 1865, ble løpenummer 118d (senere del av bruksnummer 6 under Bjørntvet), skilt ut og solgt til Christen Knudsen. Det fraskilte området fikk en skyld på 6 skilling.

Herredsbeskrivelsen som ble avholdt noe senere samme år, viser at skylden på eiendommen da stod i 1 skylddaler, 4 ort og 8 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 52¼ mål. Det hørte ikke med noen utslått eller fjelislått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¾ tønne havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete, ¼ tønne rug og 2½ tønne poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold bygg, 7 fold hvete, 10 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 45 skippund høy.
På gården fantes det 3 kyr, 1 kalv og 3 sauer. Dyrene hadde en havnehage som lå ved gården. Denne var imidlertid ikke tilstrekkelig. - Det fantes litt ved til brensel på eiendommen.
Gården lå ved den rodelagte veien og ved Porsgrunn. Bruket var lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 2 ort og 17 skilling.

Branntakst over husene på gården ble holdt i 1868. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 14-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 23 alen lang - 131½ alen bred - 6 alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 spiskammer, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet, 1 kleskammer. Ved hovedinngangen til bygningen var oppført en altan med 2 dreide søyler. I bygningen var to 4-etasjes og to 3-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med 2 kjellere, 3 alen høy - 2 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 530 spd., grunnmuren 50 spd., jernkakkelovnene 35 spd. En 1-etasjes uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 21 alen lang - 12 alen bred - 7½ alen høy, inneholdt 1 låve og 3 lader. Den ene laden var innredet til hestestall for 3 hester. I selve uthus, bygningen fantes et fehus, oppført av gråsteinsmur, 11 alen langt - 12 alen bredt - 7½ alen høyt. Fehuset var innredet til 7 kuer og hadde sauefjøs. Uthusbygningen med fehuset ble taksert til 200 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, tegltekt, bordkledd og oljemalt, 18 alen lang - 11½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt vedskur, drengestue og bryggerhus med skorstein og bakerovn. Bryggerhusbygningen støtte mot uthusbygningen. Den ble taksert til 120 spd. Et 1-etasjes vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, avdelt i 2 rom. Vognskuret ble taksert til 100 spd. En barkestampe, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 15 alen lang - 12 alen bred - 8 alen høy. Den hadde følgende inventar: 1 vannhjul som var 11 alen i diameter med tilhørende hjulstokk og hjultapper, i jerndrivhjul som stod i forbindelse med et jernutvekslingsdrev med stokk og jernstang. Barkestampen ble taksert til 120 spd. og inventaret til 80 spd.

Helt siden 1832 hadde det vært snakket om utvidelse av Østre Porsgrunns kirkegård. Bjørntvet, Borge og Floodeløkken ble diskutert, men en endte opp med den mest praktiske løsningen - nemlig å kjøpe 3 mål av Jønholt som lå inn til den gamle kirkegården.
Skylddelingsforretningen ble avholdt 28. februar 1874. Løpenummer 118e (senere bruksnummer 4) ble fraskilt med en skyld på 19 skilling og solgt til Porsgrunn kommune.
I 1896 ble kirkegården utvidet med den såkalte «Terrasse», og i 1902 ble den ytterligere utvidet. Da Østsidens kirkegård ble for liten, kjøpte kommunen i 1904 Tørmo som lå på vestsiden av byen.

Det ble i 1878 holdt nok en skylddeling på Jønholt. En hustomt, løpenummer 118f (senere bruksnummer 5), ble fraskilt eiendommen med en skyld på 1 skilling. Denne tomta ble festet av skipsfører Mathias Andresen mot en årlig avgift på 6 spesidaler og 3 ort. Mathias Andresen var gift med Marie Martine Torjusdatter.

Året etter skjøtet Gurine Christiansdatter gården over på en sønn, Jacob Halvorsen, for 15 000 kroner. Med i overdragelsesbetingelsene hørte føderåd for selgersken. Gurine Christiansdatter ble således boende på gården til sin død i 1906.

Jacob Halvorsen (1852-1929) giftet seg med Cathrine Olsdatter Ramberg (1859-1935.
Jacob og Cathrine hadde disse barna:

1. Bergliot, født 1892 - død 1973. Gift med gårdbruker Realf Realfsen Traak fra Bamble.
2. Hjørdis, født 1894. Gift med bankkasserer Bjarne Helland.
3. Nils Kristian, født 1898 - død 1898.
4. Hermod, født 1899 - død 1971. Gift 1932 med Gudrun Hansen (født 1897). Bosatt på Jønholt (denne eiendommen).

Matrikkelen av 1889 gav Jacob Halvorsens eiendom bruksnummer 3. Skylden ble samme år revidert fra 1 daler, 3 ort og 12 skilling til 3,92 mark.

Folketellingen som ble avholdt i år 1900, viser at familien hadde to tjenestefolk boende hos seg. Det var Anders Persen (født 1852) og Marie Persen (født 1880 i Sverige). Begge tjenestefolkene var ugifte.

Jacob Halvorsen var iseksportør og skipsreder ved siden av at han drev gården. Hagen var parkmessig og pent anlagt forteller I. C. Ramberg i «Boken om Eidanger» (side 503):

«Hos Halvorsen Jønholt findes en overordentlig fin parkmæssig anlagt frugthave med en masse vakre prydtrær og blomster og utstyrt med lysthus, cementert vandbassin og fontæne. Anlægget er arrangert av dav. amtsgartner Aamot. Paa opsiden av uthusene er desuten utplantet en hel del frukttrær, saa at anlægget i det hele nu har henved en 50 trær i produktiv alder.»

Det ble holdt noen skylddelinger fram mot den nye matrikkelen i 1905. Flere byggetomter ble utskilt, og dette førte til at skylden på bruket 1. april 1905 var redusert til 3,59 mark.

Cathrine Jønholt ble valgt inn i Eidanger skolestyre for perioden 1916-17. Hun var den første kvinnen som tok sete i dette styret.

Ved revideringen av kommunegrensene i begynnelsen av 1920-årene, ble bruket lagt inn under Porsgrunn. Skylden på eiendommen ble stadig redusert som følge av nye utskillinger til byggetomter.

Etter Jacob H. Jønholts død i 1929 overtok enken, Cathrine Jønholt, bruket. Hun brukte det fram til 1934. Da skjøtet hun det over på en sønn, Hermod Halvorsen Jønholt.

Hermod Jønholt (1899-1971) giftet seg i 1932 med Gudrun Hansen (født 1897).
Hermod og Gudrun hadde disse barna:

1. Hermod, født 1932. Gift med Gerd Wenche Trosholm (født 1934) fra Borgestad i Gjerpen. Bosatt i Porsgrunn.
2. Svein, født 1935. Gift med Laila Sundby (født 1938). Bosatt på Jønholt.

På begynnelsen av 1950-tallet bestod det dyrkede jordbruksarealet av 30 dekar (sandmold), mens utmarka utgjorde 15 dekar. Det var 2 hester, 3 kyr, 3 griser og 30 høner på gården.

Våningshuset på bruket ble som tidligere fortalt, bygd i 1840. Uthus med fjøs og stall ble bygd i 1928. Branntaksten over husene på gården ble i 1953 satt til 100 000 kroner.

I de senere årene er bruket oppstykket til boligformål. Blant annet er det i Jønholtdalen bygd åtte boligblokker.