Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Skrukkerød var i bondeeie fra til 1704. Dette året kjøpte toller Anders Arntsen gården og la den sammen med Jønholt. Skrukkerød ble senere drevet som et underbruk av Jønholt.
I 1799 ble gården solgt ved en tvangsauksjon til Sivert Backa og Christian Radisch for 4000 riksdaler. Fire år senere satt kjøpmann Sivert Backa som eneeier av Jønholt med Skrukkerød etter at han hadde løst ut sin medeier, Dr. Christian Radisch, med 2350 riksdaler.
Samme år, 1803, solgte Backa eiendommen Nedre Jønholt med alle bygningene og et stykke jord i Porsgrunn til tollkasserer Jacob Wilhelm Rasch for 2410 riksdaler. Rasch fikk i 1807 skjøte på en engslette under Jønholt «men liggende særskildt fra Jønholt og Skrukrerud Grund» for 550 riksdaler.
Sivert Backa (1757-1814) var sønn av Abraham Eeg. Han giftet seg første gang med Ellen Marie Bergh (1766-1793). Hun var datter av skipsfører Christen Bergh og Petronelle Post på Osebakken i Porsgrunn.
Sivert og Ellen Marie hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet Sivert Backa seg med hennes søster, Karen PetroneIle Bergh (1770-1829).
Sivert og Karen Petronelle hadde disse barna:
Sivert Backa var først sjømann. I 1784 overtok han Storgaten 131 (senere Gasmanngården og Hotel Victoria) etter sin far. Han bygde et stort toetasjes hus på stedet og slo seg senere ned som kjøpmann og kornhandler.
I 1811 solgte Sivert Backa eiendommen Jønholt med Skrukkerød til handelsfullmektig Jens Gasmann for 10 500 riksdaler. Eiendommen hadde da en skyld på 5 huder. Tomter og løkker var inkludert i handelen.
Jens Gasmann (1776-1850) var født på Foss i Gjerpen som sønn av prokurator Niels Egidius Gasmann og Kirstine Schweder. Han giftet seg i 1800 med Bodil Zachariassen Wesseltoft (1779-1848).
Jens og Bodil hadde disse barna:
Jens Gasmann reiste tidlig til sjøs. Han ble skipper i 1798 og førte i noen år skuter for Jørgen Aall i Porsgrunn. I 1812 tok han borgerskap som kjøpmann og overdro farsgården Foss i Gjerpen til en bror, Hans Jacob Gasmann.
Gasmann bodde først på Osebakken. i Porsgrunn i et hus han omkring 1800, hadde kjøpt av kaptein Louis Vauvert. Senere kom han til Storgaten 131. (Se tidligere.)
I 1824 var Jens Gasmann stortingsmann for Skien og Porsgrunn. Mens han var på tinget, brant bygården ned sammen med den tilliggende «Morgenstjernegården». Etter brannen kjøpte Gasmann tomta hvor Morgenstjernegården hadde ligget. Veien opp til Bjørntvet (nå Skolegaten) ble regulert. I 1825 fikk han bygget sin nye gård (Gasmanngården, senere Hotel Victoria).
Gasmann fikk i 1826 bevilling som vare-, veksel- og skipsmegler i Langesundsfjorden. To år senere ble han sjøinnrulleringsbetjent og havnefogd. Fra 1818 virket Gasmann som britisk visekonsul, og i 1833 ble han ridder av Vasa-ordenen.
I 1836 solgte Jens Gasmann sin del av Jønholt med Skrukkerød til brødrene Simon og Halvor Jacobssønner for 2500 spesidaler. Simon Jacobsen som bodde på Flåtten, overtok senere Skrukkerød (denne eiendommen), mens broren, Halvor Jacobsen, bosatte seg på Øvre Jønholt (senere bruksnummer 3).
«Hjønholt (Hjonholt)» hadde fra gammelt av matrikkelnummer 18, mens Skrukkerød hadde matrikkelnummer 60. Skylden var på til sammen 5 huder. I matrikkelen av 1838 fikk løpenummer 118, «Hjønholt med Skrukkerød» matrikkelnummer 48. Skylden ble samme år revidert til 4 skylddaler og 4 skilling. Simon Jacobsen «Flaaten» og Halvor Jacobsen «Sillien» eide og drev eiendommen i fellesskap.
Eiendommen ble ved en delingsforretning året etter delt i to like store deler. Hvert av de to brukene (denne eiendommen og det senere bruksnummer 3) fikk en skyld på 1 daler, 4 ort og 14 skilling. Det senere bruksnummer 2 under Jønholt, hadde tidligere fått utlignet en skyld på 1 ort.
Simon Jacobsen (1795-1857) bodde på Flåtten før kjøpet av Jønholt og Skrukkerød. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Jønholt og Skrukkerød var i 1763 sammen med Bjørntvet skilt ut fra Eidanger i geistlig henseende og lagt inn under «Porsgrunds Præstegjelds Landdistrict». Omkring 80 år senere ble gården igjen lagt inn under Eidanger. Verdslig sett hadde de tre gårdene hele tiden hørt til Eidanger.
Beliggenheten like opp til Porsgrunn bys grenser gjorde at en del mennesker som arbeidet i byen, bosatte seg i Eidanger. Dette førte til inntekter for så vel grunneierne som for herredet.
Simon Jacobsen og hans kone, Kirsten Kittilsdatter, utstedte en festeseddel på leie av tomt til Iver Hansen. Grunnleien ble satt til 2 spesidaler på følgende vilkår: - - - «at han eller etterkornmende eiere av tomten ikke tillater noen å bygge på tomten, ei intager fremede reisende, som ei med lovligt pas er forsynede, og som med deres ophold kan blive stedet til byrde».
I 1853 kjøpte Simon Jacobsen et skogstykke under Bjørntvet, løpenummer 116d, fra Hans Holmboe Wright for 280 spesidaler. Skogen hadde en skyld på 22 skilling. Den ble sammenslått med løpenummer 118a til en eiendom.
Etter Simon Jacobsens død i 1857 gikk bruket over til enken, Kirsten Kittilsdatter. Hun drev bruket i samarbeid med sønnen, Jacob Simonsen. På gården hadde de blant annet en stor frukthage.
Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 55¾ mål. Ved gården var det 1½ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden. av enhver sædart var på 2¼ tønne havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 3½ tønne poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 45 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 3 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde en havnehage som lå like ved gården. Havnehagen var ikke tilstrekkelig. - Eiendommen hadde skog til eget bruk, men ikke for salg.
Gården lå ved den rodelagte veien, - 1/8 mil fra Porsgrunn. Den gamle veien til Brevik gikk over eiendommen.
Bruket ble karakterisert som lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 3 ort og 13 skilling.
Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, viser at Kirsten Kittilsdatter bodde på bruket sammen med sin sønn og hans familie. Til å hjelpe seg hadde de ei tjenestejente, Bergithe Pedersdatter (født 1843).
Kirsten Kittilsdatter satt i uskiftet bo fram til 1876. Da skjøtet hun eiendommen over på sin eneste sønn, Jacob Simonsen, for 400 spesidaler.
Jacob Simonsen (1840-1902) giftet seg i 1863 med Grethe Laura Amundsdatter (1842-1916).
Hun var datter av Amund Olsen Tveten.
Jacob og Grethe Laura hadde disse barna:
Jacob Simonsen engasjerte seg sterkt i det offentlige livet i herredet. Han var medlem av herredsstyret fra 1880 og fram til sin død i 1902 med unntak av et år, - 1898. I perioden 1890-95 virket han som ordfører, og i de etterfølgende periodene satt han i formannskapet.
Det var partiet Høyre som fikk størst glede av Jacob Simonsens politiske egenskaper. Jacob Simonsen Skrukkerød kom med i det første skolestyret for Eidanger i 1889. Tidligere hadde han vært medlem av direksjonen i Eidanger Sparebank. Han var åstedskommissær og en aktiv forkjemper for jernbanen og senere for tørrlegging av Vallermyrene.
Fruktdyrking var en av Jacob S. Skrukkerøds store interesser, og han plantet også selv en stor frukthage som han drev godt. For å fremme hagedyrkningens betydning, gikk han som ordfører (og privatperson) sterkt inn for forslaget om opprettelse av husmorskole for amtet.
I en uttalelse fra 18. august 1894 heter det mellom annet:
«At fremme havestellet er prisværdig. Hovedsagen er at skaffe folk de aller bedste frugttrær og bærbusker, da en stor del av de frugtsorter, som nu findes i folks haver er noget usælgelig skrab, som ikke kan stå sig i konkurrancen med udlandets fruktsorter.»
Det eneste fabrikkanlegget av noen betydning og størrelse i Eidanger før den første verdenskrigen, var Eidanger kalkfabrikk. Den lå på Skrukkerød gårds grunn. Jacob Skrukkerød var med på å sette anlegget i gang.
Eidanger kalkfabrikk ble anlagt i 1893. Fabrikken ble satt i gang av brødrene Solberg fra Oslo. Kalksteinsforekomstene på Skrukkerød skal ha vært de rikeste i hele Telemark. I 1896 ble fabrikken kjøpt av grosserer M. D. Ludvigsen i Skien. Han lot hele anlegget ombygge. Foruten en masse vanlig kalk ble det også levert en del melkalk til glassverket i Larvik. I årene omkring 1900 ble fabrikkens produkter vesentlig avsatt i strøket mellom Arendal og Sandefjord. Ludvigsen gikk konkurs på begynnelsen av 1900-tallet. Eidanger kalkfabrikk ble da kjøpt av Isak Funnemark. Fram til første verdenskrig gikk fabrikken godt, men da Dalen Portland Cementfabrikk ble bygd, ble den utkonkurrert. - Kalkovnen stod helt fram til 1953. Da ble den skutt i grus.
Jacob S. Skrukkerød skjøtet i 1881 gården over på sin eldste sønn, Carl Severin Jacobsen (med verge Thomas Olsen Valler), for 15 760 kroner. Faren fortsatte imidlertid å drive gården fram til sin død i 1902.
Matrikkelen av 1889 gav Jønholt med Skrukkerød gårdsnummer 47. Eiendommen som stod i Carl S. Jacobsens navn, fikk bruksnummer 1. Skylden på eiendommen ble samme år revidert til 4,75 mark.
Jacob Simonsen Skrukkerød hadde i 1884 kjøpt en skog under Flåtten, løpenummer 120f, med en skyld på 19 skilling. Denne skogen fikk i matrikkelen av 1889 bruksnummer 6 under gårdsnummer 49 og en revidert skyld på 39 øre. Skogen har senere tilhørt eierne av Skrukkerød (denne eiendommen). I 1969 ble den sammenføyd med Skrukkerød i henhold til begjæring og attest.
I 1897 ble det holdt flere skylddelingsforretninger på bruket. Først ble bruksnummer 7, Eidanger kalkfabrikk, skilt ut med en skyld på 19 øre. Senere ble bruksnummer 10 til og med bruksnummer 16 skilt ut til boligformål. Dette førte til at skylden på hovedbølet i 1905 var redusert til 4 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde ekteparet Simonsen på bruket. Den eldste sønnen, Carl Severin J. Skrukkerød, som gården var skjøtet over på, bodde midlertidig på Ås. En yngre bror, Amund Mathias Skrukkerød, bodde hjemme hos sine foreldre. På gården bodde også ei tjenestejente, Hanna Hansen (1881-1964). Hun giftet seg senere med den yngste sønnen på gården.
Carl Severin Jacobsen (1864-1951) giftet seg i 1892 med Petrea Mathilde Amundsdatter Aas (1871-1958).
Carl og Petrea Mathilde hadde en sønn:
Jacob, født 1903. Ugift.
Bosatt på Skrukkerød (denne eiendommen).
Den nye matrikkelen som utkom i 1931, viser at skylden på hovedbruket da var redusert til 3,53 mark. Carl Severin J. Skrakkerød eide også bruksnummer 10, Løvlund, med en skyld på 2 øre. Broren, Amund Mathias Skrukkerød, stod som eier av bruksnummer 18, Vestre Skrukkerød, med en utregnet skyld på 23 øre.
På slutten av 1940-tallet bestod eiendommen av omkring 32 dekar innmark og 35 dekar skog. Det meste av innmarka var eng (20 dekar), men det ble også dyrket kom (omkring 6 dekar) og satt poteter (omkring 6 dekar).
Det var 1 hest og noen høns på bruket. Havnegangen var i skogen. Denne lå sørøst for husene på gården.
Slåmaskin ble første gang anskaffet i 1890 årene. Gården fikk elektrisk kraft i 1918-19, og vann ble lagt inn i husene i 1942. Det ble brukt vannkraft til å drive treskeverket med.
På gården er det innhus, uthus, stolpebod og lysthus. Hovedbygningen har fem rom og kjøkken. Husene er mer enn hundre år gamle. Lysthuset ble flyttet ned fra Tveten. Om dette skrev I. C. Ramberg i «Boken om Eidanger» som utkom i 1918 (side 503):
«Det lysthus, som staar ved vaaningshuset, har oprindelig staat paa Tveten, søndre, og tilhørt Jørgen Flood. Da Amund Tveten fik Tveten, søndre, blev lysthuset flyttet til Tveten, nordre, hvor han bodde. Huset var da i 2 etager med galleri rundt i 2 etage. Ved flytningen blev underetagen sløifet. For en 30 aar siden blev det flyttet til Skrukkerød, hvor det nu staar. Det er forsynet med to vægskape med hylder og dore til opbevaring av drikkevarer og dertil hørende rekvisita. Huset, der er noksaa stort, har 2 fløidøre og 8 vinduer. Gulvet har oprindelig været malet i ruter, som nu er overmalet. Paa stedet findes en stor rigdom av gamle tildels kjæmpemæssige løvtrær av ask, løn og bjørk rundt huset og langs veien.»
Etter mannens død i 1951 ble enken, Petrea Skrukkerød, sittende i uskiftet bo. I 1953 skjøtet hun bruket over på sin sønn, Jacob Skrukkerød, uten vederlag. Bruket ble verdsatt til 22 240 kroner.
Det er fra midten av 1950-tallet og fram til på slutten av 1970-tallet skilt ut en mengde byggetomter. I 1971 ble en del tomter og arealer solgt til Porsgrunn kommune. Området er i dag et villastrøk.
I 1979 bestod hovedbruket av ca. 20 mål utmark og omkring 3 mål bær og poteter. Hele skogen var da frasolgt eiendommen.
| Utdrag (s. 148-152) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |