Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1880 ble hovedbølet på Nordre Tveten (senere bruksnummer 1) delt i fem like store eiendommer (senere bruksnummer 1, 3, 4, 6 og 7). Løpenummer 121e (denne eiendommen) fikk en skyld på 1 daler, 3 ort og 16 skilling. Navnet på denne eiendommen ble etter beliggenheten bestemt til østre Tveten.
Skjøtet gikk i 1880 fra Amund Olsen Tvetens enke og arvinger til medarving Jacob Simonsen Skrukkerød for 8000 kroner. Med på handelen hørte 1/5 av bygningene på hovedbruket.
Jacob Simonsen (1840-1902) var gift med Grethe Laura Amundsdatter (1843-1916). Hun var datter av Amund Olsen Tveten. Familien var bosatt på Skrukkerød. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Allerede året etter at Jacob Simonsen hadde overtatt Østre Tveten, skjøtet han bruket over på Andreas A. Holthe og lensmann Anders Gunnuldsen for 4800 kroner. Vel en måned senere kjøpte han bruket tilbake igjen, for det samme som han selv hadde gitt.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 121e, «Tveitan Østre», bruksnummer 6 under gårdsnummer 50, «Tveitan nordre». Skylden på bruket ble revidert til 4,61 mark.
Det ble bygd opp nye hus på eiendommen. Innhuset står ennå. Uthuset stod på nordsiden av tunet. Det ble senere revet ned og bygd opp på sørsiden av tunet.
Den yngste sønnen til Jacob Simonsen, Amund Mathias Jacobsen, overtok driften av Østre Tveten. Amund Mathias Jacobsen (1870-1930)
var gift med Hanna Hansen (1881-1964). Hun kom fra Farsund.
Amund Mathias og Hanna, hadde en sønn: Einar, født 1905 - død 1971
Jacob Simonsen døde i 1902. I 1906 skjøtet enken, Grethe Skrukkerød, sammen med sine sønner, Carl og Amund Mathias Skrukkerød, bruket Østre Tveten over til Olaf Meen for 16 000 kroner.
Olaf Meen var fra Gjerpen. Han var gift og hadde en datter. Dessverre var helsa dårlig, og han følte seg lite skikket for det harde jordarbeidet. Bruket ble i 1911 derfor solgt til Nils Hansen Sølverød for 18 000 kroner.
Nils Hansen (1877-1965) var sønn av Hans Nielsen Sølverød. Han giftet seg i 1898 med Gunhild Knutsdatter (1877-1959) fra Sauherad. Hun var datter av Knut Gulliksen Vaala og Aaste Torjusdatter Sauer.
Nils og Gunhild hadde disse barna:
Nils H. Sølverød hadde bodd på flere bruk. Fra 1897 til 1901 drev han farsgården på Sølverød (bruksnummer 1). Han forpaktet så et bruk på Bjørkøya før han overtok forpaktningen av Stranda ved Frierfjorden (under Nordre Ås). Nils Sølverød kjøpte senere Saltboden under Nordre Grava (bruksnummer 7). Der bodde han til han i 1911 kjøpte Østre Tveten og bosatte seg der med familien sin.
Nils Sølverød var en dyktig gårdbruker. Han fikk både jord og dyr til å gi sitt beste. For sitt arbeid med bruket fikk han flere utmerkelser. Nils Sølverød var med i styret for Eidanger landbrukslag, Gjerpen og Eidanger Innkjøpslag, Eidanger Sparebank og ellers andre styrer for land- og skogbruk.
Etter at Nils Sølverød hadde drevet bruket i noen år, ble uthusene for små og lite tjenlige. Han rev ned det gamle og bygde opp et romslig og moderne fjøs med stall og innebygd gjødselkjeller.
Da den nye driftsbygningen skulle bygges, måtte det fraktes store mengder murstein fra kommunebrygga. Det fortelles at naboene etter hvert kom til, - ubedt og med hester og kjerrer, for å gi en hånd med i arbeidet. Således gikk det greit å få kjørt opp steinen. Dette var visstnok siste gangen at den gamle dugnadsskikken var i bruk i bygda.
Nils Sølverød kjøpte i 1924 bruksnummer 5, Vestskogen, under Hovholt. Denne eiendommen hadde en skyld på 1 mark.
Sølverød kjøpte også bruksnummer 2 under Stridsklev med en skyld på 2,39 mark. På denne eiendommen som var et jordstykke, stod det ei utløe for høy og kom. Denne løa falt ned en snørik vinter. Avlingen ble senere kjørt til Østre Tveten.
De to forannevnte parsellene ble drevet som en del av bruket på Østre Tveten. I 1950 ble eiendommen under Stridsklev solgt til A/S Rjukanfos for 118 236 kroner. Vestskogen ble i 1966 solgt til Porsgrunn kommune for 380 000 kroner.
Det ble på 1930-tallet holdt to skylddelinger på Østre Tveten. I 1931 ble bruksnummer 18, Skogly, med en skyld på 3 øre skilt ut til en sønn, Hans Solverød. Tre år senere ble bruksnummer 20, Soltun, med en skyld på 2 øre Skilt fra til Anne Vevstad.
Nils Sølverød kjøpte i 1941 en del av Søndre Tveten av en svigersønn, Anders Tveten, for 12 000 kroner. Denne delen, Snekkeråsene, fikk bruksnummer 65 og en skyld på 76 øre.
I 1950 skjøtet Nils Sølverød bruket på Østre Tveten over på to sønner, Hans og Torjus Sølverød, for 55 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 10 000 kroner og inngikk i overdragelsessummen. Selgeren forbeholdt seg livsvarig fritt hus i første etasje for seg og sin kone.
Nils Sølverød flyttet i 1952 til Snekkeråsene under Søndre Tveten. Der bygde han seg ny enebolig. Det dyrkede jordbruksarealet på denne eiendommen var i 1953 på 14 dekar (sandmold) og den produktive skogen på 80 dekar. Det var da solgt fra omkring 85 dekar.
Snekkeråsene ble senere solgt til Porsgrunn kommune. Området er i dag regulert og opparbeidet med gater, hus og hager.
Hans Sølverød (født 1903) var gift med Anna Sygnestveit (1901-78) fra Hardanger.
Hans og Anna har disse barna:
Torjus Sølverød (født 1917) giftet seg i 1959 med Synnøve Solgaard (født 1933) fra Langangen.
Torjus og Synnøve har disse barna:
På Østre Tveten blir det drevet med fruktdyrking. I 1880-årene plantet Jacob Simonsen omkring 40 epletrær på bruket. Nils Sølverød plantet i 1938 til sammen 225 trær. Senere er det blitt plantet flere trær, slik at en i 1953 hadde omkring 400 frukttrær.
Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 80 dekar (leirmold), mens annet jordbruksareal utgjorde 250 dekar. Den produktive skogen dekket 250 dekar. På bruket var det 2 hester, 12 kyr, 1 okse, 2 ungdyr, 2 griser og 12 høner.
Våningshuset ble bygd i 1905 og uthuset ti år senere. Branntaksten på bygningene ble i 1953 satt til 60 000 kroner.
Hans og Torjus Sølverød solgte i 1952 omkring 137 mål av skogen hvis undergrunn bestod av fint kalkfjell, til Dalen Portland Cementfabrik. Denne eiendommen, bruksnummer 32, Kjellås 1, fikk en skyld på 1 mark. Det er senere blitt holdt to mindre skylddelinger på bruket.
Utdrag (s. 186-189) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |