Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Folketellingen fra 18 01 forteller at det bodde en familie på Ramberg eller «Ravenberg» som gården da ble kalt. Husbonden het Anders Nielsen.
Eier av gården var Rasmus Isachsen Berg. Ved sitt giftemål med Anne Gundersdatter kom han i besittelse av Ramberg. Hun hadde tidligere vært gift med Lars Christensen Ramberg.
Anders Nielsen (født 1767) var gift med Amborg Ingebrigtsdatter (ca. 1759-1802).
Anders og Arnborg hadde disse barna:
Anders Nielsen var leilending på Ramberg til omkring 1802. Det var sannsynligvis konas død som var årsaken til oppbruddet.
Etter Anders Nielsen kom Jacob Isachsen og Laurine Iversdatter til Ramberg som nye brukere. De satt i 1801 som eiere og brukere av Nordre Lunde i Bjørkedalen. Samme år ble denne gården solgt til Ole Andersen Lien fra Solum.
Jacob Isachsen forpaktet Ramberg i rundt fem år. Omkring 1807 flyttet familien til gården Gudsfred under Nordre Lunde. (Slektsoversikten er tatt med under denne gården, se «Husmenn og festere».)
Bruket på Ramberg ble i tiden som fulgte drevet av en svigersønn av eieren, Isach Torstensen. Han eide gården Eik i Bamble. Familien bodde bare kort tid på Ramberg.
Isach Torstensen Rugtvedt (født 1779 i Bamble) giftet seg i 1804 med Anne Marie
Rasmusdatter Berg (1785-1825).
Isach og Anne Marie hadde disse barna:
Anne Marie Rasmusdatter døde i 1825. Året etter døde hennes mor, Anne Gundersdatter Berg. Isach Rasmussen Berg var dermed eneste livsarving til Berg og Ramberg.
Isach Rasmussen bodde på Ramberg sammen med sin familie. Der ble de tre første barna født. I 1825 kjøpte han farsgården Berg (senere bruksnummer 1) og flyttet dit sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
I skiftet etter Anne Gundersdatter ble Ramberg utlagt Isach Torstensen Eegs barn. Verdien av bruket ble satt til 1000 spesidaler.
Ramberg ble i årene som fulgte, sannsynligvis drevet av leilendinger og husmenn. En kjenner til flere husmenn som var bosatt under gården.
I 1822 ble det tinglyst et festebrev fra Rasmus Jacobsen Berg til Ole Adolphsen og hustru, Anne Margrethe Andersdatter, for deres levetid på en oppryddet plass som kaltes «Vestre Ende af Ravenberg Rødningen». Den årlige avgiften ble satt til 4 spesidaler eller 20 arbeidsdager på egen kost.
Isach Rasmussen fikk i 1833 skjøte på Ramberg for 1000 spesidaler. Han satt dermed som eier av både Berg og Ramberg.
Ramberg hadde fra gammelt av matrikkelnummer 58. Matrikkelen av 1838 gav «Ravnberg» matrikkelnummer 35. Løpenummer 82 med samme navn hadde en gammel skyld på 1 hud. Den nye skylden ble samme år bestemt til 3 daler og 3 skilling.
I 1854 ble Ramberg senter for skolen i Bergsbygda og på øyene. Dette for at en skulle begrense omgangsskolen i bygda. En sønnesønn av Isach Rasmussen, Isak Constantinius Ramberg, skriver i «Boken om Eidanger» en hel del om «Skolevæsenet». Her heter det mellom annet (side 359):
Nævnte aar blev der leiet lokale til fast skole paa Ramberg. Dette var vistnok den første av den slags i hele sognet, naar undtas Tveten-skolen hvor klokker Pedersen blev ansat i 1850. Stuen var rummelig, 24 fot lang og 18 fot bred og avgav god plass til 2 skoleborde med langbænker og tverbænker og endda var der plass til en seng, en trækbænk og endel andet indbo. Og sidst men ikke mindst saa var jo skolen i sit eget rum, saa den smule undervisning, man fik, kunde foregaa i ro og fred og ikke i en aImindelig dagligstue, hvor al slags haandgjerning og anden huslig sysel foregik og grep forstyrrende ind i skolens arbeide.
Det var da forutsætningen, at baade øerne og Bergsbygden skulde kunne naa til Ramberg, og dette lot sig ogsaa praktisere i skikkelig veir og føre, navnlig naar isen var pen. Jeg husker, at der undertiden var en sterk tilstrømning, og at der samtidig kunde sitte barn helt fra Røra, Bjønnes og Sandøen. Ved til skolen blev tilkjørt av alle skolepligtige gaarde i distriktet, og rengjøringen blev ogsaa besørget av opsitterne, da mor i huset laa syk hele vinteren. Min far ønsket ikke at ha noget med denne side av saken ellers pleiet nok huseiren andre steder i sognet at besørge renhold og ved til skolen mot en passende betaling.
Den eldste sønnen til Isach Rasmussen, Ole Isaksen, bosatte seg etter at han hadde giftet seg, på Ramberg. Han fikk i 1861 skjøte på Ramberg og løpenummer 96, Rørarød, fra sin far for 3430 spesidaler.
Ole Isaksen (1818-1893) giftet seg i 1838 med Katerine Abrahamsdatter Grinna (1819-1846).
Ole og Katerine hadde disse barna:
Katerine Abrahamsdatter døde i barselseng. Registreringsforretningen ble holdt senere samme år. Her nevnes 6 spiseskjeer og 5 teskjeer i sølv. Av møbler fantes mellom annet 1 spillebord og 12 bjørketrestoler. Boets bruttoformue utgjorde 302 spesidaler og 103 skilling, mens nettoformuen var på 292 spesidaler og 13 skilling.
Ole Isaksen giftet seg andre gang i 1848 med Birthe Kirstine Halvorsdatter Oxøen (1826-1911).
Ole og Birthe Kirstine hadde disse barna:
Ole Isaksen Ramberg satt hele ti perioder i herredsstyret (1862-77, 1880-83). Han var medlem av formannskapet i perioden 1864-65 og varaordfører fra 1866 til 1869.
Folketellingen fra 1865 viser at Ole Isaksen da var bosatt på «Ravnberg» sammen med sin kone, Birthe Kirstine, og seks barn. På bruket bodde det også ei tjenestejente med navn Anne Jensdatter (født 1841 i Brunlanes).
Herredsbeskrivelsen fra samme år forteller at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var på 47½ mål. Ved gården var det 10½ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3½ tønner havre, 3/8 tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 55 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 3 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu var på omtrent 20 spesidaler.
Gården lå ¼ mil fra den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Med til eiendommen hørte en ubetydelig fiskegrunn. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 2 skylddaler og 1 ort.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, 28 alen lang - 11½ alen bred - 5½ alen høy, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I bygningen en 3-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur med kjeller, 1½ alen tykk - 2 alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 420 spd., grunnmuren 30 spd., jernkakkelovnen 10 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 14 alen lang - 9 alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus, drengestue og vedskur. I bygningen skorstein, bakerovn og hovedrør, samt 1 jernkakkelovn. Bryggerhuset ble taksert til 50 spd., ovnen 5 spd. Et svinehus, tømret, bord- og tegltekt, 8 alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt. Svinehuset ble taksert til 10 spd. En 1-etasjes uthusbygning, oppført av bindingsverk, 24 alen lang - 19 alen bred - 5½ alen høy, bord- og tegltekt, bordkledd, inneholdt 1 låve, 4 lader, 1 vognskur. Uthusbygningen ble taksert til 320 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 14 alen langt - 13½ alen bredt - 4 alen høyt, bord- og tegltekt, bordkledd, innredet til 8 kuer. Fehuset ble taksert til 60 spd. En stall, tømret, 4-laftet, 7 alen lang - 11 alen bred - 4 alen høy, bord- og tegltekt, innredet til 3 hester. Stallen ble taksert til 40 spd. Et ishus oppført av bindingsverk, utfylt med sagflis, 26 alen langt - 22 alen bredt - 10 alen høyt, bordtekt, dobbelt bordkledd. Under bygningen grunnmur av gråstein, ca. 2 alen tykk - 2 alen høy. Ishuset ble taksert til 450 spd., grunnmuren 50 spd.
Branntaksten nevner mellom annet et ishus. Ole Isaksen kom tidlig med i istrafikken. Han bygde en isdarn. nær fjorden og fikk en kort Tenne til det nevnte ishuset.
Senere bygde Ole Isaksen en dammur skogen, - nordøst for innhuset. Fra denne dammen ble det bygd en temmelig lang isrenne. Det ble bygd flere ishus på stedet. Ramberg isforretning ble en av de største isbedriftene i herredet.
I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» dette om isforretningen (side 174):
Paa Ramberg anlas først i 70-erne et ganske betydelig anIæg, brødrene Rambergs forretning, der fik isen fra en oppe i skogen opdæmmet myrstrækning, Bjønnæsmyra med omgivelser, fra hvilken isen maatte føres i et par kilometer lange render ned til Rambergstranden hvor huse til oplagring av ca. 3000 tons blev opført. O. Lerstang var delvis grundeier i damarealet og blev parthaver med en fjerdepart i anlægget.
En eldre mann fortalte fra sine kvelder på Ramberg i den tid han var på isarbeid der. Maten var kraftig og god. Om kvelden satt ungdommen for det meste og spilte «Wist» eller «Siste stikk». Husbonden selv og kona kunne spille «Damm» eller «Mølle». Når klokka ble 10, banket husbonden i bordet og en gikk og la seg. Kveldene kunne ellers bli brukt til samtaler og diskusjoner om politikk eller annet.
Ole Isaksen var også parthaver i et seilskip. Han kjøpte i 1880 briggen «Brunchorst» på auksjon etter Lars Nøklegaard. Alt året etter solgte han briggen videre til skipsfører Rytter med flere i Langesund.
Matrikkelen av 1889 gav Ramberg gårdsnummer 34. Gårdens navn ble også skrevet «Ravnberg». Løpenummer 82 (denne eiendommen) fikk bruksnummer 1 og en ny skyld på 6,12 mark.
I 1893 gikk hjemmelsbrevet i skiftet etter Ole Isaksen Ramberg til stervbosønnen, Johan Julius Olsen. Taksten på bruket ble satt til 54 540 kroner.
Johan Julius Olsen (1863-1948) giftet seg i 1897 med Berthe Sofie Cathrine Martinsdatter Berg (1876-1968).
Johan Julius og Berthe Sofie Cathrine hadde disse barna:
Johan Julius Ramberg drev vanlig gårdsbruk med skogsdrift. Han hadde tilsyn med isanlegget. Dette drev han sammen med brødrene sine og Peter O. Leerstang.
I år 1900 fikk Peter O. Leerstang hjemmelen til sine foreldres ¼ i den på Ramberg og Lerstang beliggende isforretning. Verdien av denne delen ble satt til 5000 kroner.
Det var god lønnsomhet i isdriften helt fram til første verdenskrig. Etter den tid gikk det nedover med etterspørselen. Dette førte igjen til at prisene sank. De fleste isforretningene i distriktet ble lagt ned i 1920-krene.
Omkring 1900 var det to våningshus på Ramberg, et gammelt og et nytt. Eieren av gården bodde i det nyeste huset sammen med sin kone og deres to førstefødte barn. Husbondens mor, Berthe Ramberg, bodde også på bruket. Til å hjelpe seg hadde familien to tjenestejenter: Marie Knutsen (født 1865) og Inga Kristensen (født 1885).
I bryggerhuset bodde Berginius Hansen (født 1867). Berginius Hansen var fetter på morsiden av Johan Julius Ramberg. Han var tjenestegutt og drev med gårdsarbeid.
Det gamle våningshuset var bebodd av Abraham Ingebretsen og hans familie. Han hadde en del av eiendommen i forpaktning.
Abraham Ingebretsen (født 1845) var sønn av Ingebret Larsen Nøklegaard. (Se «Pumpedalen» under Bjørntvet.) Han giftet seg i 1869 med Anne Marie Isaksdatter (født 1847). Hun var datter av Isak Nilsen Kvestad.
Abraham og Anne Marie hadde disse barna:
Til Ramberg hørte det en seter, Ramberg-seter. Den lå nordenfor Rødseter ved Langangsfjorden. Der stod det også en lade som en brukte til høyet etter at seteren var nedlagt. Høyet tok en hjem til Ramberg, - enten med ei ferge eller med slede over isen om vinteren. Husene på setra stod til ut i 1920-årene.
I 1928 ble bruksnummer 2, Furuhaug, skilt ut fra hovedbruket med en skyld på 2,80 mark. Tre år senere fikk den eldste sønnen, Borgar Ramberg, auksjonsskjøte på hele eiendommen med en skyld på 6,12 mark for 22 000 kroner.
Borgar Ramberg (1898-1970) giftet seg med Betzy Nordstrøm (født 1909) fra Brevik,
Borgar og Betzy hadde disse barna:
I 1932 ble bruksnummer 3, Vonheim, skilt ut fra Furuhaug med en skyld på 4 øre. Senere er også bruksnummer 7 skilt ut fra Furuhaug.
Borgar Ramberg hadde gården fram til 1935. Han skjøtet den da over på sin mor, Berthe Sofie Cathrine Ramberg, for 10 000 kroner.
I 1935 ble bruksnummer 4, Holterskjærene, skilt ut fra hovedbruket med en skyld på 1 øre. Tre år senere ble bruksnummer 5, Kveldsol, skilt ut med en skyld på 3 øre. Den gjenværende skylden på hovedbruket, Ramberg, var etter dette redusert til 3,28 mark.
Gården Ramberg med bruksnummer 1, 2 og 3 ble i 1949 skjøtet over på søstrene Signe og Julie Ramberg, Ranheid Røring og Kathrine Gundersby for 40 000 kroner, - hvorav 8000 kroner skulle betales for løsøret. En søster, Bergliot Ramberg, fikk rett til å bo på gården så lenge hun måtte ønske.
Ramberg hadde på begynnelsen av 1950-tallet et dyrket areal på 50 dekar (sandjord og mold), mens annet jordbruksareal var på 10 dekar, Den produktive skogen dekket 850 dekar og annen utmark 150 dekar. Det ble drevet bær- og fruktavl på bruket. På gården var det 2 hester, 7 kyr, 1 okse, 10 griser og 25 høner.
Av navn på jorder kan nevnes: Skjærekra, Askekra, Eriksmyr, Kolleekra, Strandekra og Bekkeåker. Skogen ligger rundt gården og er lettdreven. Av skogstykker kan en nevne: Aspelund, Vaåsen, Kastveien, Langdalene, Rambergdammen, Pinestein, Plasseråsen, Ravneberg, Kolleskjæra.
Gamle navn forteller at det i eldre tid både var skrubb og bjørn i området. En har i den nærmeste omegnen navn som Revebåsen, Skrubbestokken, Bjørnehiet og Gampedalen. Rasmus Isaksen skjøt en bjørn ved Saueberget. Stedet kalles nå for Bjørneløkka.
Det var en god fiskeplass og ørretbekk ved Rambergstranda. Derfra går det en gammel driftsvei fram til Demningen og videre til riksveien. Det meste av lasta fra Ramberg- og Lerstang-skogene kom ned her, - hvor det kunne ligge store mengder med tømmer om våren.
Isak C. Ramberg gir i «Boken om Eidanger» en tolkning av navnet Ramberg (side 22):
Ramberg - Rafnaberg - har sit navn efter det steile fjeld - Kollen - hvor ravnen eller korpen fra gammel tid har hat sit rede hver sommer, indtil den først i 60-aarene blev aldeles borte og siden sjelden har været at se uten en enkelt gang paa gjennemreise.
Redet hadde den anbragt paa en avsats indunder en sterkt fremspringende klippespids, hvor aldrig noget menneskeligt væsen har sat sin fot. Jeg husker fra min barndom hvilket frygtelig skrik og spetakel korpefamilien holdt oppe i fjeldet. Og hvor mang en gang iagttok jeg ikke som barn den menneskesky røver, naar den i solskinne seilte nordover efter bytte, i det den ret, som det var, kastet sig paa ryggen i luften og utstødte den høist eiendommelig klagende lyd «klunken» der for mine øren lød, som om den sang ut det ord: Korax d. e. ravn, korp. (Gr.)
Våningshuset på Ramberg ble bygd i 1937. I 1927 ble det bygd potetkjeller med vognskur. Fjøset og låven er fra 1865.
I 1957 ble bruksnummer 6, Hyggelia, fraskilt bruksnummer 1. Hovedbruket er også senere blitt fraskilt mindre deler (bruksnumrene 8-15).
Julie Ramberg Honston skjøtet i 1957 sin ¼ av Ramberg (bruksnummer 1, 2 og 3) over på Signe Ramberg for 7000 kroner. Året etter fikk Signe Ramberg skjøte på Ramberg fra sine to andre medeiere, Ranheid Røring og Kathrine Gundersby, hver for 7000 kroner.
Signe Ramberg (født 1900) er ugift. Hun var skuespillerinne før hun overtok bruket. Signe Ramberg spilte Kari Fjellstugu i Norges siste stumfilm, «Kristine Valdresdatter», som ble satt opp på Oslo-kinoen 2. juledag 1930. Hun var også med i den første norske talefilmen, «Den store barnedåpen».
I 1974 skjøtet Signe Ramberg deler av bruket over på sine tre søstre, Ranheid Røring, Julie R., Honston og Kathrine Gundersby, uten vederlag. De fire søstrene har senere stått som sameiere, - hver med ¼ del.
| Utdrag (s. 627-633) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |