Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
«Oksen» er et vanlig fjellnavn over hele landet. Bakgrunnen for navnet er sammenligningen med det kraftige dyret av samme navn. Oksøya hørte på begynnelsen av 1800-tallet inn under Sandøya.
En del av Oksøya med en skyld på 1 skilling, senere løpenummer 80e (denne eiendommen), ble skilt ut fra hovedbruket under Sandøya (senere bruksnummer 1) i 1815. Skjøte gikk samme år fra lensmann Jacob Johannesen til Hans Jacob Johnsen for 666 riksdaler.
Hans Jacob Johnsen (født ca. 1796) var sønn av John Andersen Sandøen. Hovedbruket hadde tidligere tilhørt hans far. I 1826 solgte Hans Jacob Johnsen bruket videre til Halvor Bjørgulfsen. Han fikk skjøte for 150 spesidaler.
Halvor Bjørgulfsen (ca. 1790-1865) kom fra Valebø. Han var gift med Karen Sørensdatter (ca. 1788-1872) fra Holla. De forpaktet Ørvik i noen år før de kjøpte Oksøya og flyttet dit.
Halvor og Karen hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 viser at «Oxøen» hadde løpenumer 80c under matrikkelnummer 33, «Sandøen». Skylden på bruket ble revidert fra 1 skinn til 1 ort og 4 skilling.
Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at 4 gårdens åker og dyrkede eng bestod av 10 mål. Dessuten var det 14½ mål naturlig england ved gården. Det hørte ingen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¾ tønne havre, 1/8 tønne bygg og 3 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 15 skippund høy.
På gården ble det holdt to kyr. Dyrene hadde en havnehage som ble regnet å være «ikke tilstrækkelig».
- Det var noe skog på eiendommen, men bare for brensel.
Bruket var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å øke skylden til 1 ort og 7 skilling.
Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, viser at Lars Halvorsen da satt som eier av bruket. Det formelle skjøtet fikk han først i 1873.
Lars Halvorsen (født ca. 1820 i Holla) giftet seg i 1856 med datteren av den tidligere eieren, Anne Margrete Halvorsdatter (1821-1876), som da var enke.
Lars og Anne Margrethe hadde disse barna:
Anne Margrethe Halvorsdatter hadde en sønn fra sitt første ekteskap med Ole Hansen (ca. 1816-1854):
Halvor, født 1848. Sjømann.
På bruket bodde i 1865 husbondens svigermor, Karen Sørensdatter. Hun var 78 år gammel.
Oksøya ble delt i 1874. Da ble løpenummer 80d (senere bruksnummer 4) skilt ut med en skyld på 4 skilling.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 80e, «Oksøen», bruksnummer 3 under Sandøya. Skylden på bruket ble revidert fra 1 ort til 63 øre.
I 1884 solgte Lars Halvorsen eiendommen til Nicolai Halvorsen Grava. Han fikk skjøte for 3500 kroner.
Nicolai Halvorsen (1853-1944) var sønn av Halvor Andersen Grava. Han hadde tidligere vært gift med Marie Oline Johnsdatter (født 1857). Hun var datter av John Arnesen Kjørholt. Etter at den første kona var død, giftet Nicolai Halvorsen seg i 1884 med enke Petra Martine Olsdatter (1854-1944). Hun var datter av Ole Jacobsen på Søndre Grava.
Nicolai og Petra Martine hadde disse barna:
Den første kona til Nicolai Halvorsen, Marie Oline Johnsdatter, var første gang gift med kaptein Jacob Petter Halvorsen. De to barna fra deres ekteskap bodde ved folketellingen i år 1900 sammen med sine «steforeldre»:
Ved folketellingen i 1900 bodde også bestemoren, Anne Margrete Grava, på gården. Hun var enke og ble understøttet av familien.
Det ble i 1914 holdt en skylddeling på bruket. Da ble bruksnummer 19, «Odlien», skilt ut til Breviks kristelige ungdomsforening med en skyld på 3 øre. I 1916 ble bruksnummer 22, Oksodden, skilt ut med en skyld på 20 øre. Senere ble det skilt ut noen mindre eiendommer til hytteformål. Skylden på hovedbruket var i 1931 redusert til 34 øre.
Ekteparet Nicolai og Petra Halvorsen døde begge i 1944. I skjøte av 1946 gikk eiendommen fra Nicolai Halvorsen og hustrus fellesbo ved Bamble skifterett til M. E. Middelfart for 21 000 kroner.
M. E. Middelfart (1905-1968) var gift med Ingeborg Schee (født 1910). Han var lege og bodde i Brevik. Etter ytterligere skylddelinger var den gjenværende skylden i 1948 redusert til 25 øre.
I 1953 skjøtet M. E. Middelfart eiendommen over på Odd Jacobsen for 40 000 kroner. Jacobsen satt med eiendommen fram til 1957. Da gikk skjøtet over til Langesundsfjordens indremisjonsselskap for 34 000 kroner, hvorav 3000 kroner ble betalt for løsøret.
Det er senere holdt en skylddeling på bruket. I 1978 ble bruksnummer 24, Sommerro, sammenføyd med bruksnummer 3, Oksøya, til en eiendom.
Utdrag (s. 585-587) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |