Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Navnet på denne eiendommen blir skrevet Lufjell eller Lurfjell. Den førstnevnte skrivemåten, «Lufjell», er den offisielle, mens bruket på folkemunne omtales som «Lurfjell».
«Lurfjell» kan komme av blåseinstrumentet «lur». Det fortelles at en før i tiden brukte å blåse i en lur fra en ås som lå like ved gården, når en skulle samle kuene.
Bruket ble skilt ut fra bruksnummer 5, Bjønnes, på 1880-tallet. Christen Gundersen lot sin eldste sønn, Christen Gustav Christensen, få bruksretten til den fraskilte delen. Den offisielle skylddelingen ble ikke foretatt før i 1899. Da ble bruksnummer 19, Lufjell, fraskilt med en skyld på 60 øre.
Christen Gustav Christensen (1843-1928) giftet seg i 1880 med Karen Elise Halvorsdatter (1856-1938) fra Solum.
Christen Gustav og Karen Elise hadde disse barna:
Før det ble bygd hus på eiendommen, ble jordene brukt til potetdyrking. Våningshuset på det nye bruket ble reist omkring 1887. Det var bygd i 1852 og ble flyttet fra en tomt nede på sletta. Denne tomta lå cirka 100 meter rett øst for den nåværende plassen. Det stod lenge en gammel apal på tomta.
Etter farens død i 1899 drev Christen G. Christensen i noen år bruksnummer 5 sammen med Lufjell. Omkring 1905 ble bruksnummer 5 solgt, og Christen G. Christensen konsentrerte bruken om Lufjell.
Kunstgjødsel ble tatt i bruk i 1914. Hakkels- og treskemaskin ble anskaffet i 1916. Det ble drevet vanlig vekselbruk på gården.
Uthuset ble flyttet i 1915. Senere kom det til et bryggerhus. Hovedbygningen hadde to stuer, kjøkken og gang i første etasje. I andre etasje var det tre rom og kjøkken.
I 1917 solgte Christen G. Christensen bruket til sin yngste sønn, Gunnar Christensen. Han fikk skjøte på bruket for 2000 kroner.
Gunnar Christensen (født 1896) giftet seg i 1923 med Emilie Sørensen (1903-1967) fra Langangen.
Gunnar og Emilie hadde disse barna:
Ved siden av gårdsbruket drev Gunnar Christensen som smed, snekker, stein- og sagbruksarbeider. Han hadde mange kommunale tillitsverv.
Eiendommen bestod av cirka 12 mål innmark og omkring 100 mål vedskog. Den grenset til Størsmyr, Svenskeplassen og Bjønnes. Av navn på gårdens åkrer og jorder kan nevnes: Langekra, Kjellarbakken og Flata. Lajorddammen ble kjøpt til eiendommen i 1940.
Gårdens skog ligger rundt jordeiendommen. Den består av eik, bjørk og furu. De to åsene på eiendommen har fått navnene Nyisteråsen og Skipsåsen.
Jordbruksarealet ble brukt til poteter (2,5 dekar) og kom (1 dekar). Resten var eng. Til vanlig ble det drevet fram omkring 10 fold poteter. Det ble holdt 2 kyr og 1 hest på gården.
Bruket fikk separator i 1933. Året etter ble det lagt inn vann i husene. Elektrisk kraft fikk de i 1942. Samme år ble det bygd ei smie på bruket. Bygning for sirkelsag ble reist i 1947. I årene som fulgte ble det drevet sagbruk på gården.
Gunnar Christensen anla en stor frukthage på bruket. I den hagen var det 12 plommetrær og 4 epletrær. Dessuten var det bringebær-, rips- og solbærbusker.
Under den andre verdenskrigen var bruket tilholdssted for mange av dem som rømte fra landet. Det gikk flere skøyter fra Bjønnes til den svenske vestkysten med flyktninger.
Den første skylddelingen på bruket ble holdt i 1939. Da ble bruksnummer 38 fraskilt. I 1947 ble bruksnummer 47 fraskilt. Senere er det skilt ut flere hyttetomter fra Lufjell. Dette førte til at skylden på bruket i 1955 var redusert til 44 øre.
En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet dekket et areal på 20 dekar (skjellsandjord), mens utmarka var på 60 dekar. På gården var det 1 gris og 30 høner. Eieren av bruket hadde fiskerett i Langangsfjorden.
Våningshuset på Lufjell var omkring hundre år gammelt da det ble reparert i 1950. Branntaksten på bygningene på bruket ble i 1953 satt til 20 000 kroner.
I 1967 gikk skjøte på Lufjell til Oddvar Kristensen for 25 000 kroner. Med på handelen fulgte bruksnummer 40, Kveldro, med en skyld på 8 øre.
Oddvar Kristensen (født 1923) giftet seg i 1946 med Signe Kittilsen fra Herøya.
Oddvar og Signe har disse barna:
Etter at Oddvar Kristensen overtok Lufjell, er det holdt et par nye skylddelinger på bruket.
Utdrag (s. 535-537) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |