Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Sandøya ble på slutten av 1700-tallet delt i to bruk. Hvert bruk fikk en skyld på 9 skinn.
Det var John Andersen Feset og en svoger, John Halvorsen Blegeli, som delte gården seg imellom. John Andersen bosatte seg på det senere løpenummer 80 (denne eiendommen), mens John Halvorsen overtok det senere løpenummer 81 (senere bruksnummer 5).
John Andersen (ca. 1761-1807) var gift med Helga Marie Halvorsdatter Blegeli (ca. 1764-1807).
John og Helga Marie hadde disse barna:
I 1814 gikk skjøte fra John Andersens arvinger til Hans Jacob Johnsen for 1200 riksdaler. Senere samme år solgte han bruket videre til Jacob Johannesen for 4166 riksdaler og 4 skilling.
Jacob Johannesen var gift med Karen Johnsdatter.
Jacob og Karen hadde ei datter.
Jacobine Johanne, født .
Gift med skipsfører Nicolai Hansen Paus (ca. 1802-1842).
Jacob Johannesen var underlensmann i Brevik. Familien var bosatt i Brevik. Året etter at han hadde kjøpt bruket under Sandøya, solgte Jacob Johannesen en del av eiendommen, Oksøya, til Hans Jacob Johnsen for 666 riksdaler og 4 skilling. Dette bruket fikk senere løpenummer 80c og en skyld på 1 skinn (senere bruksnummer 3).
Høsten 1823 forpaktet Jacob Johannesen bort et stykke jord til Gunder Olsen og hustru, Anne Knudsdatter, for deres levetid. Avgiften ble satt til 1 spesidaler og 3 ort. Forpakteren måtte forrette arbeid på hovedbruket når det trengtes. Han fikk ikke bygge uten tillatelse, men måtte forplikte seg til å bo i gårdens hus så lenge eieren trengte ham. Når tillatelse til å bygge ble gitt, kunne det tas materialer av skogens tømmer.
Dagen etter denne bortforpaktningen ble det tinglyst en fredlysning av Jacob Johannesens eiendom: utmark, skog, fiske og jakt - så vel sommer som vinter. Ingen beiting av andres kreatur måtte finne sted.
Karen Johnsdatter overtok bruket etter mannens død. I 1826 solgte hun løpenummer 80b (senere bruksnummer 2) til Halvor Tronsen. Selgeren forbeholdt seg den såkalte hestehavna og sørjordet - «som nærmere vil blive at skyldsætte» (senere bruksnummer 1, denne eiendommen).
Sandøya hadde fra gammelt av matrikkelnummer 36. I 1838 fikk øya matrikkelnummer 34. Samme år fikk løpenummer 80a (denne eiendommen) revidert sin skyld fra 2 skinn til 2 ort og 8 skilling.
I 1839 gikk skjøte på bruket over til svigersønnen, Nicolai Paus, for 450 spesidaler. Den nye eieren var skipsfører. I 1837 hadde han kjøpt Salingstrand på øya i Brevik. Denne eiendommen solgte han allerede i 1841 videre.
Etter at mannen døde i 1842, satt enken, Jacobine Johanne, med bruket fram til 1845. Hun solgte det da til Jacob Christensen for 600 spesidaler.
Året etter gikk skjøte fra Jacob Christensens enke, Ellen Marie Engelbretsdatter, til prokurator Fredrik Dahl i Porsgrunn. Han betalte 550 spesidaler for eiendommen.
Det påfølgende året solgte Fredrik Dahl eiendommen til Johannes Stoesen for 580 spesidaler. Johannes Stoesen var kjøpmann i Brevik. Eiendommen var ikke bebodd under folketellingen som ble avholdt i 1865.
HerredsbeskriveIsen som ble foretatt samme år som folketellingen fant sted, forteller at enken, Johanne Ingerine Holm, da satt som eier av bruket.
Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 30¼ mål. Det ble sådd 1½ tønne havre, ½ tønne hvete og 4½ tønner poteter. Havren ble høstet til 6 fold, hveten til 7 fold og potetene til 5 fold. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
Det hørte ingen utslått til bruket. Havnehagen var stor nok til ei ku. - Det fantes skog til brensel på eiendommen.
Bruket var lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo skylden satt opp til 3 ort og 8 skilling.
I «Adressetidende» av 6. mars 1866 fantes følgende avertissement:
«Enkemadam Stoesens eiendom på Sandøya er tilsalgs. Innmark 30 mål, som delvis består av kunstig eng og for 4 kjyr.
Utsæd ½ tønne hvete, ½ tønne vinterrug, 1 tønne havre og 7 tønner poteter.
Hus: hovedbygning med 2 værelser og kjøkken, bryggerhus med bakerovn, tømret fehus til 4 kjyr, bygning med 2 lader og en låve.
Skogen avgir årlig foruten fornøden ved og gjerdefang, 12 à 16 favner brenne. Til eiendommen hører god fiskegrunn. Det hviler et hypotekbanklån på 300 spd. på eiendommen. Den selges med eller uten besetning på gode og villige vilkår.»
To måneder senere ble bruket solgt til Ole Halvorsen Stranda.
Ole Halvorsen (1806-1876) var sønn av Halvor Tengelsen på Stranden under Nordre Ås. Han levde ugift. Anne Margrethe Halvorsdatter (1855-1895) stelte huset for ham. Hun var datter av Halvor Hansen Stranda.
Branntakst over husene ble holdt i 1868. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 12½ alen lang - 11½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang av bindingsverk var tilbygd våningshuset, hvori var avsatt 1 spiskammer. Forstuegangen hadde trappeoppgang til loftet. I våningsbygningen var en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein, inneholdt kjeller, 1 alen tykk - ½ alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 210 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnen 10 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 6 alen langt - 4½ alen bredt - 2½ alen høyt. Vedskuret ble taksert til 10 spd. Et grisehus, tømret, 4-laftet, 3 alen langt - 3 alen bredt - 2½ alen høyt, bordtekt. I forbindelse med grisehuset var et lokum, oppført av bindingsverk, bordkledd, bordtekt, 2 alen langt - 3 alen bredt - 2½ alen høyt. Grisehuset og lokumet ble taksert til 10 spd. En bryggerhusbygning, bord- og tegltekt, oppført av bindingsverk, bordkledd og oljemalt, 6 alen lang - 3½ alen bred - 3 alen høy, hadde skorstein, bakerovn og hovedrør. Bryggerhuset ble taksert til 20 spd. En ladebygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 19½ alen Iang - 10 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Ladebygningen ble taksert til 100 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 9 alen langt - 9 alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 5 kuer. Ladebygningen ble taksert til 30 spd. Et annet fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen langt - 6 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 4 kuer. Dette fehuset ble taksert til 20 spd.»
Etter Ole Halvorsens død gikk bruket over til arvingene, Halvor Hansen Stranda og Amborg Hansdatter. De nye eierne var barn av en eldre bror av den forrige eieren, Hans Halvorsen. Halvor Hansen kjøpte den andre arverens halvdel og overtok således hele bruket.
Halvor Hansen Stranda (1825-1885) var gift med Maren Olsdatter Versvik (1828-1895). Det var mange barn i dette ekteskapet. (Slektsoversikten er tatt med på Stranden under Nordre Ås, bruksnummer 7.)
I matrikkelen av 1889 fikk Sandøya gårdsnummer 33. Løpenummer 80a med Halvor Hansen som eier, fikk bruksnummer 1. Skylden ble samme år revidert fra 2 ort og 8 skilling til 1,85 mark.
Etter Halvor Hansens død gikk bruket i 1894 over til en sønn, Halvor Martin Halvorsen. Han fikk skjøte for 6000 kroner.
Halvor Martin Halvorsen Aas (1867-1925) giftet seg i 1898 med Anne Margrete Amundsdatter (1873-1946). Hun var datter av Amund Jacobsen Øvald.
Halvor Martin og Anne Margrete hadde disse barna:
Det bodde i år 1900 en familie til på bruket. Ole Olsen Løvøen (født 1859 i Brunlanes) var gift med Elise Elin (født 1877).
Ole og Elise Elin hadde en sønn:
Søren, født 1899
Andre familiemedlemmer var Ole Olsens mor, Marlene Olsen (født 1826), fra Bamble, og en bror, Anders K. Olsen (født 1868). Han var tømmermann til sjøs.
I 1910 ble bruket solgt fra Halvor Martin Halvorsen til Ole Andreas Johnsen Kjørholt for 8000 kroner. Familien Halvorsen flyttet etter salget til Sundby i Bamble.
Ole Andreas Johnsen (1863-1939) var sønn av John Nielsen Kjørholt. Han giftet seg med Sara Nilette Hansdatter (1868-1953). Hun var datter av Hans Jacob Hansen Sandøen. Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Det ble på 1920-tallet holdt noen skylddelinger på bruksnummer 1. Dette førte til at bruket fikk sin skyld redusert til 1,45 mark.
Denne skylden ble ytterligere redusert før Ole Andreas Johnsen Kjørholt i 1938 solgte bruket til Georg Hansen. Prisen som ble betalt var 13 000 kroner, - hvorav 1000 kroner ble betalt for gårdsredskaper.
Georg Hansen (født 1908) var sønn av Johan Gustav Hansen og Ingrid Aslaksdatter i Stokke. Han giftet seg i 1938 med Karen Solveig Stamland (født 1914). Hun var datter av Nils Nikolaisen Stamland.
Georg og Karen Solveig har disse barna:
Georg Hansen har styrmannsskolen. Han reiste en del på hvalfangst.
Sommeren 1944 ble «Kubekk» skilt ut fra eiendommen og gitt bruksnummer 100. I og med denne utskillingen var den gjenværende skylden på bruksnummer 1 redusert til 1,31 mark.
Våningshuset på gården er bygd omkring 1880 og uthuset cirka 10 år senere. Branntaksten ble i 1953 satt til 58 000 kroner.
I 1953 var eiendommen på 33 dekar dyrket jord (sandmold) og 100 dekar utmark. På gården fantes det 1 hest, 3 kyr, 2 griser og 25 høner.
Melk og poteter ble solgt direkte til forbrukerne. Ellers gikk brukets produkter til eget forbruk. En frukthage ble nyplantet i 1948.
Gårdens skog ligger sørøst for husene på bruket, - mot Ormerfjorden. Det finnes furu, men det meste er lauvtrær som osp, eik og or. Skogsproduktene går vesentlig til brensel.
På 1950- og 60-tallet ble det skilt ut en rekke hyttetomter. I 1975 fikk sønnen, Tormod Hansen, skjøte på halvparten av eiendommen og bruksnummer 128 for 50 000 kroner.
Tormod Hansen (født 1944) giftet seg i 1975 med Gerd Laila Øiseth fra Flisa.
Tormod og Gerd Laila har disse barna:
Tormod Hansen tok skipsførereksamen i 1967 og ble skipsfører i 1972.
| Utdrag (s. 577-580) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |