Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1809 hadde Christen Olsen Grina kjøpt jordeiendommen «Braaten» under Halvarp med en skyld på 6 skinn av Ole Hansen. (Se bruksnummer 1). Fire år senere solgte Christen Olsen eiendommen med nyoppbygde hus for 3800 riksdaler til Abraham Nielsen. Unntatt fra den siste overdragelsen var hus og tomt som i 1812 var solgt til Niels Poulsen.
Den nye eieren forpliktet seg til å bygge hus til selgeren og hans familie. Det skulle være en 6-laftet tømret bygning som inneholdt stue og kjøkken. Inntil denne bygningen var ferdig, skulle selgeren bo i «Landgangsundet»s (denne eiendommen) påstående hus. Selgeren forbeholdt seg dessuten fri sommerhavn for ei ku i kjøperens skog.
Abraham Nielsen (1782-1861) var sønn av Niels Olsen Nøklegaard og Cathrine Johnsdatter. Han giftet seg i 1810 med Oline Gurine Eriksdatter (1787-1842). Hun var datter av Erik Sørensen Langangen.
Abraham og Oline Gurine hadde disse barna:
Den gamle veien gikk over Hansrønningen og ned til sundet ved kjøpmann Johansens brygge. Senere ble veien lagt gjennom Kreppa til bukta ved Sundet. Her var det et «oversetteri» før den første brua kom i 1802. Dette stedet ble kalt for «Grina».
På bakken ovenfor, omtrent hvor Svenssons butikk ligger, lå et gjestgiveri med herberge. Der ble det skiftet hester, mens de reisende spiste og hvilte. Abraham Nielsen Grina drev det gamle «Gasgiveriet» med herberge og butikk.
Etter noen år råtnet midtpartiet og bærekonstruksjonen så sterkt at brua ble ukjørbar. Det gamle oversetteriet kom da i gang igjen.
Oversetteriet ble ledet av Abraham Nielsen. Samtidig med at den nye brua ble ferdig omkring 1833, bygde han seg et stort nytt hus på Bråten og flyttet dit med familien.
I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» dette om «Oversætteriet» og «Grinebroen» (side 117 og 118):
«Oversætteriet. Før 1833 var der et færgested ved Grina tæt nordenfor Grinebroen, og Abraham Grina drev med oversætningen. Hans bolig stod der, hvor brukseier Svensson nu har sin frugthave, og der var selvfølgelig baade spisendes og drikkendes at faa. Man hadde et taug spendt tvers over sundet, og en stor solid flaate, som man halte frem og tilbake efter tauget med baade vogn og heste.
Landingspladsen paa østsiden var paa stranden like ned for Meierigaarden og paa vestsiden like ned for skolebuset. Fra begge landingsteder var der høie bakker at gi sig ikast med, saa man kunde nok trænge forfriskninger især da de stakkels skyssheste, som vistnok slet mere, end godt gjorde, i de dage.
Da der gaar en sterk ind- og utgaaende strøm, var det sjelden nogen større ulempe med ishindring der i sundet. Da broen blev bygget og oversætningen sløifet, opførte Abraham Grina et smukt vaaningshus paa sin eiendom Braaten hvor han døde i 1861, 79 aar gammel.
Grinebroen eller Langangsbroen blev opført for statens regning av kammerherre S. Løvenskiold paa Fossum aar 1833, og bygmesteren var Fredrik Wagner, hvilke navne staar indhugget paa sydsiden av muren i vestre ende av broen. Inskriptionen har følgende form: S. Løvenskiold. Ved Fredrik Wagner, 12. okt. 1833.
Mitt i sundet blev nedsænket en ustyrtelig masse sten til fundament for mittpillaren, og paa hver side av løpet blev opført solide graastensmure, paa hvilke enderne av broen hviler. Bygverkets plankedække har til underlag svære master, og ovenpaa disse igjen kraftige sviller, alt med solide avstivninger og forbindinger. Broens længde er 33 m. Sommeren 1878 fik broen en grundig reparation og ombygning, idet ikke alene brodækket og endel av sperreverket blev nyt, men ogsaa mittpilarens træverk blev tat bort og ombyttet med en massiv stenpillar. Peter Sundsaasen kjørte frem al graastenen, og murer A. Briskelien fra Bø hadde akkord paa opmuringen. Dybden paa hver side av mittkarret er ca 2 favne, det østre løp litt grundere. Høiden under buerne er stor nok til at smaafarkoster kan passere med mast og seil. Broen hadde i 1854 den samme høide som nu, ti det aar gik skroget av Langangsbriggen «Frithjof» under det vestre broløp uten at bli sittende fast. Rækverket er av solid støpejern. Efter forlydende paaførte brobygningen Løvenskiold et tap av 6 tusen spd. Broen var, sies der, i 6 aar under bygning, og der er dem, som paastaar, at der ogsaa før hadde været enslags bro over sundet.»
Matrikkelen av 1838 viser at «Grina» hadde løpenummer 56 under matrikkelnummer 23, «Hallevarp». Eiendommen fikk samme år revidert sin skyld fra 6 skinn til 1 skylddaler og 20 skilling.
I 1842 døde Oline Gurine Eriksdatter. Boet viste en bruttoformue på 1907 spesidaler og 1 ort og en nettobeholdning på 1872 spesidaler og 2 ort. Løsøret ble taksert til 182 spesidaler, 2 ort og 16 skilling. I skiftet etter den avdøde ble eiendommen utlagt stervboenkemannen for takstsummen.
Abraham Nielsen giftet seg andre gang i 1844, med Ellen Kirstine Nilsdatter (1822-1882). Hun var datter av Niels Larsen Hjertevig.
Abraham og Ellen Kirstine hadde disse barna:
Abraham Nielsen døde i 1861. I skiftet etter faren som ble sluttført året etter, ble eiendommen utlagt den eldste sønnen fra andre ekteskap, Nikolai Abrahamsen, for takstsummen 2000 spesidaler.
Nikolai Abrahamsen solgte i 1863 tomt til ishus i Hjertevik ved Langangsfjorden til Nicolai Andersen Nøklegaard mot en fast avgift. Den årlige avgiften ble satt til 5 spesidaler.
Samme år lot Nikolai Abrahamsen sin stefar, Erik Evensen, få driftsretten til bruket. Selv pakket han sammen sakene sine og utvandret til Blomer i Wisconsin, USA.
En forpaktningskontrakt som ble tinglyst i 1864, viser at Erik Evensen bortforpaktet en del av tomten «Hjertevigen» til Hvistendahl og Webjørnsen. Den årlige avgiften ble satt til 10 spesidaler.
Erik Evensen (født 1832) kom fra Asvall i Bamble. Han giftet seg i 1862 med Ellen Kirstine Nilsdatter.
Erik og Ellen Kirstine hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde ekteparet på bruket sammen med sin førstefødte sønn, Ingvald Eriksen. På bruket bodde også fire barn fra Abraham Nielsens to første ekteskap: Katerine, Nilia Marie, Ole Andreas og Abraham.
Samme år som folketellingen fant sted, ble det dessuten foretatt en herredsbeskrivelse. Den viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 26¼ mål. Ved gården var det 1 mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på I tønne havre, ¼ tønne bygg og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg og 5 fold poteter. Det ble dessuten dyrket 30 skippund høy.
På bruket ble det holdt 2 kyr og 4 sauer. Dyrenes havnegang var tilstrekkelig.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og litt eik utgjorde omtrent 10 spesidaler.
Gården lå ved hovedveien og nær sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Det lå til dels frostlendt til. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til I skylddaler og 8 skilling.
I 1868 ble løpenummer 56b, Sundvolden, fraskilt til Morten Svensson med en skyld på 2 skilling. Denne eiendommen fikk i 1889 bruksnummer 6 og en revidert skyld på 5 øre.
I 1874 ble det holdt en branntakst over husene på Grinden. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 21 alen lang -13½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 spiskammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I bygningen en 1-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein, inneholdt kjeller, 1½ alen tykk - 1½ alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 600 spd., kakkelovnen 30 spd., grunnmuren 50 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 9 alen lang - 6 alen bred - 3½ alen høy, inneholdt 1 bryggerhus med skorstein og bakerovn. Bryggerhusbygningen ble taksert til 80 spd. En ladebygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, 18 alen lang - 8½ alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. På østre side av ladebygningen og under fortløpende tak var oppført to skottlader, en på hver side av låvebrua, de var begge oppført av bindingsverk. Den ene var 7 alen lang - 3 alen bred - 4 alen høy, den andre var 6 alen lang - 3 alen bred - 4 alen høy. Ladebygningen og skottladene ble taksert til 110 spd. På søndre side av ladebygningen var et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegItekt, 8 alen langt - 8 alen bredt - 3½ alen høyt. Fehuset var innredet til 6 kuer. Det ble taksert til 20 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 6 alen lang - 7 alen bred - 4 alen høy, innredet til 3 hester. Stallen ble taksert til 20 spd.
Ellen Kirstine Nilsdatter bygde opp et nytt hus på det gamle «Grina» ved Langangensundet. Her ble det startet en landhandel.
I 1874 ble det holdt en branntakst på landhandelen. Det fantes da:
- En 1-etasjes våningsbygning, oppført dels av tømmer, dels av bindingsverk, 4-laftet, bord- og tegltekt, oljemalt, 15½ alen lang - 6½ alen bred - 4 alen høy. Inneholder 1 butikk og 1 stue samt 1 kammer ovenpå. Det bemerkes at stuen er oppført av bindingsverk utfylt med plank, innvendig panelt og tapetsert. Huset har i alt 5 enkle dører, 6 fag vinduer, en 3-etasjes jernkakkelovn med støpt jernrør der er anbragt opp gjennom taket. Taksert til 205 spd. Grunnmur og kjeller taksert til 15 spd.
- Et bøkkerverksted oppført av bindingsverk, beliggende 22½ alen N.V. for våningshuset, bordtekt og bordkledd, 9½ alen langt - 6 alen bredt - 3½ alen høyt. Har 1 enkelt dør, 2 fag vinduer, 1 kokeovn med støpt jernrør der er anbragt gjennom veggen. Taksert til 40 spd. Ovn med rør taksert til 5 spd.
- En pakkbod beliggende 18½ alen S.ø. for våningsbygningen, oppført av bindingsverk utfylt med tømmer, 9 alen lang - 6 alen bred - 4 alen høy, har en dobbelt dør og er oppført på loftesteiner. Takst 30 spd.
Dette huset brant i 1880. Det ble bygd opp igjen i en noe utvidet form. I stedet for bøkkerverksted ble det da bygd en bakerovn (taksert i 1881).
Folketellingen i 1875 forteller at Abraham Grinas datter, Anne Katrine, bestyrte forretningen. Den yngste broren, Abraham, hjalp til i butikken. Han drev dessuten med bandskjæring.
Erik Evensen bygde i 1878 opp et 3-etasjes forretningsbygg rett opp for Svenssons hus. Huset ble i 1880 taksert til 4400 kroner. Det ble i taksten bemerket at uthuset som lå sørøst for butikken, hadde rom for 3 hester og 4 kyr.
I 1878 solgte Erik Evensen løpenummer 56c (senere bruksnummer 7), «Braaten», til skipskaptein Jens Petter Eriksen for 2400 kroner. Denne eiendommen ble skylddelt i 1882 med en skyld på 15 skilling.
Ellen Kirstine Nilsdatter døde i 1882. Erik Evensen solgte året etter alt han eide og reiste til sine sønner, Ingvald og Arnt, som hadde utvandret til Amerika. Abraham Grina solgte i 1883 butikken på Grinden til sin svoger, Jens Petter Eriksen. Han drev forretningen i noen år.
I 1895 kjøpte Ole Petter Johansen husene på gården Grinden og overtok forretningen der. Husene ble betalt med 1350 kroner.
Ole Petter Johansen (født 1850) var gift med Mathilde Brynhildsen (født 1853). Begge ektefellene kom fra Dalsland i Sverige. Johansen kom til Langangen i 1882 og virket i en årrekke som styrer av Kokkersvold sagbruk og isforretning.
Forretningen ble i 1924 overtatt av en sønn, Rudolf Johansen (født 1889). Han drev forretningen fram til 1. januar 1975 da den ble nedlagt. Ved siden av forretningen var Johansen poståpner. Han drev også drosjekjøring i Langangen i omkring 30 år, - fram til 1963.
I 1883 ble det utstedt et gavebrev fra Nikolai Abrahamsen til søsterdøtrene Karen Emilie, Alvilde Eleonore og Ellen Eriksen på «Grinna» under Halvarp. Eiendommen ble verdsatt til 3000 kroner.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 56a, Grinden, bruksnummer 5 under gårdsnummer 22, Halvarp. Karen, Alvilde og Ellen «Eriksdøtre» oppførtes som eiere. De var døtre av Jens Petter Eriksen. Gårdens skyld ble revidert fra 1 skylddaler og 3 ort til 2,60 mark.
Jens Petter Eriksen var gift med to døtre av Abraham Nielsen. Familien var bosatt på Bråten (bruksnummer 7). Han administrerte eiendommen Grinden for sine døtre. Eriksen solgte i 1897 våningshuset og uthusbygningen på Grinden til A. Thomsen for 1935 kroner.
I 1897 ble bruksnummer 10, Hjertevik, fraskilt med en skyld på 6 øre og solgt til Morten Svensson. Fire år senere ble bruksnummer 11, Solheim, fraskilt med en skyld på 1,27 mark til Alfred Andersen. Andersen var gift med en av Jens Petter Eriksens døtre. (Se bruksnummer 11.)
Bruksnummer 13, Østre Grinden, ble i 1917 fraskilt til Sigmund Eriksen Braathen med en skyld på 63 øre. Den gjenværende skylden på hovedbruket var etter dette redusert til 64 øre.
To år senere fikk Alvilde Eleonore og hennes mann, Alfred Andersen, skjøte fra Karen Emilie Amundsen og hennes mann på deres del i eiendommen. Familien bodde på bruksnummer 11, Solheim, som tidligere var fraskilt Grinden.
I 1935 skjøtet Alfred Andersens enke, Alvilde Eleonore, eiendommen Grinden over på sin yngste sønn, Sverre Braathen. Den nye eieren eide dessuten Solheim (bruksnummer 11).
Sverre Braathen (1909-1968) var gift med Milly Olsen Vaag (født 1922) fra Bamble.
Sverre og Milly har disse barna:
I 1939 gikk odelsskjøtet på Grinden til en nevø, Eivind Braathen, for 6100 kroner. To år senere fikk en eldre bror, Arnt-Johan Braathen, odelsskjøtet på Solbeim.
Eivind Braathen (født 1925) er sønn av Arnt Johan og Asta Braathen. Han er ugift.
Det ble i 1960 holdt en mindre skylddeling. Bruksnummer 76 ble da fraskilt med en skyld på 1 øre.
I 1966 skjøtet Eivind Braathen eiendommen over på sine foreldre, Arnt-Johan og Asta Braathen, for 6000 kroner. De nye eierne var bosatt på Solheim (bruksnummer 11). Grinden ble drevet som et underbruk.
| Utdrag (s. 422-426) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |