Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1799 fikk Ole Andersen Lien auksjonsskjøtet på 2 huder og 10 skinn i Nordre Lunde for 1600 riksdaler. To år senere fikk samme mann skjøtet fra Torjus Christensen og Jacob Isaksen på 1 hud og 11½ skinn i Nordre Lunde for 1690 riksdaler. I 1804 fikk Ole Andersen Lien odelsskjøtet fra Peder Rasmussen Hasler for 650 riksdaler på den eiendommen som han hadde kjøpt på auksjon fem år tidligere.
Ole Andersen (ca. 1763-1846) kom fra Lien i Solum. Han var sønn av Anders Eriksen og gift med Anne Olsdatter (født ca. 1771).
Ole og Anne hadde disse barna:
Ole Andersen oppholdt seg delvis på Nordre Lunde og delvis på Lien i Solum. I perioder ble gårdene stående uten tilsyn. På Lien syntes det noen ganger som om naboene benyttet jorda som kulturbeite og skogen som almenning. I 1823 fredlyste Ole Andersen fra kirkebakken sin eiendom, Lien, for beiting, hogst, jakt og fiske.
Noen år senere, i 1830, bestemte Ole Andersen seg for å dele eiendommene sine mellom sønnene sine. De to eldste skulle dele Nordre Lunde, mens Lien ble delt mellom de to yngste sønnene.
Den eldste sønnen, Anders Olsen, fikk i 1830 skjøtet på 2 huder og 5½ skinn i Nordre Lunde (matrikkelnummer 23) og ½ skinn i Søndre Lunde (matrikkelnummer 21) for 900 spesidaler (denne eiendommen). Tre år senere fikk Niels Larsen skjøtet fra Ole Andersen og Anders Olsen på plassen «Aasen med Sundmyr» (løpenummer 16c) for 200 spesidaler. Samme år fikk Isach Olsen skjøtet på 2 huder og 4½ skinn i Nordre Lunde og ½ skinn i Søndre Lunde for 800 spesidaler (senere bruksnummer 2).
Anders Olsen (1799-1874) giftet seg i 1824 med Karen Sørine Amundsdatter (1805-1883).
Anders og Karen Sørine hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 gav «Lunde nordre» matrikkelnummer 4. Løpenummer 16a med Anders Olsen som eier og oppsitter, fikk sin skyld revidert fra 2 huder og 4½ skinn til 4 skylddaler, 2 ort og 3 skilling.
I 1859 solgte Anders Olsen bruket til sin eldste sønn, Lars Andersen, for 3500 spesidaler. Anders Olsen hadde i 1852 kjøpt eiendommen Holtet som lå lenger nord i Bjørkedalen. Der bosatte han seg med familien sin.
Lars Andersen (1832-1908) giftet seg i 1861 med Birthe Nilsdatter Siljan (1833-1907).
Lars og Birthe hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde Lars Andersen på bruket sammen med sin kone og deres tre førstefødte barn. På bruket bodde det også tre tjenestefolk: Sofie Nilsdatter (født ca. 1825), Lava K. Nilsdatter (født ca. 1842) og Johan P. Johnsen (født ca. 1848 i Larvik).
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var på 110 mål. Ved gården var det i mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4 tønner havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 5 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 110 skippund høy.
På bruket var det 2 hester og 6 kyr. Dyrenes havnehage var tilstrekkelig, men en del av havnen lå ½ mil fra gården.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran utgjorde omtrent 35 spesidaler.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og ½ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å skrive ned skylden på eiendommen til 4 skylddaler og 20 skilling.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 21 alen lang 11½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer hvorav den ene var avdelt med bord til 2 rom, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet - der det fantes 1 kammer, 2 grunnmurte kjellere med nedgang fra stua og kjøkkenet. Grunnmuren var oppført av gråstein, 1 alen tykk - 1 alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 350 spd., grunnmuren 30 spd. En bryggerhusbygning, nylig flyttet fra en annen tomt, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 13 alen lang 9½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 drengestue, 1 bryggerhus med skorstein og bakerovn. Bryggerhusbygningen ble taksert til 60 spd. En stolpebod, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 9 alen lang - 8 alen bred - 4 alen høy, innredet med kornloft. Stolpeboden ble taksert til 40 spd. En ny uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 50 alen lang - 14½ alen bred - 6½ alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. I nordre ende inne i bygningen var oppført en stall, tømret, 4-laftet, 7½ alen lang - 7½ alen bred - 7 alen høy, innredet til 3 hester. I søndre ende inne i uthusbygningen var oppført et fehus, 14 alen langt - 14 alen bredt - 4 alen høyt, innredet til 9 kuer. Hele uthusbygningen ble taksert til 350 spd.
Ved en skylddeling som ble avholdt i 1883, ble løpenummer 16d (senere bruksnummer 3) fraskilt til Jernbanen. Den fraskilte delen fikk en skyld på 16 skilling.
Matrikkelen av 1889 gav Nordre Lunde gårdsnummer 4. Løpenummer 16a med Lars Andersen som eier og bruker, fikk bruksnummer 1, og en revidert skyld på 11,24 mark. Den samme matrikkelen hadde en merknad om at gårdens navn ble uttalt «Lønne».
Det ble i 1899 holdt en ny skylddeling på bruket. Da ble bruksnummer 13, «Kaasa», skilt ut og lagt til Øveråsen med en skyld på 9 øre.
Under folketellingen i år 1900 bodde det mange mennesker på gårdens grunn. De to yngste døtrene, Jette og Hulda, som begge var ugifte, hadde Lunde som hjemstedsadresse. Hulda var midlertidig fraværende på den tiden tellingen fant sted. Hun arbeidet på «Haukeraas bruk» i Oklungen.
Til å hjelpe seg med gårdsdriften hadde familien en tjenestegutt som het Lorents Nilsen (født 1878 i Larvik). Han var ugift. På gården bodde også emissær og jordbruker Nils Olsen (født 1841 i Bamble). Han hadde Lunde som midlertidig oppholdssted, var gift og bodde egentlig i Bamble. I drengestua bodde det to tømmerhoggere. De kom fra Porsgrunn og hadde Lunde som midlertidig oppholdssted (Peder [født 1870?] og Hans Eriksen [født 1880?]).
Foruten de to nevnte tømmerhoggerne bodde det en familie i gårdens drengestue. Olaf L. Lunde (født 1872) var agronom. Han var gift med Guro Lunde (født 1880 i Ulefoss). De hadde ei datter, Astrid Bergliot (født 1899). Med til samme husholdning hørte Hans H. Bjørntvedt (født 1885). Han var sønn av Theodor og Nikoline Hansen Bjørntvedt og hjalp til med skogsdriften.
I 1902 skjøtet Lars Andersen eiendommen over på sin eldste sønn, Karl August Larsen, for 29 000 kroner. Selgeren forbeholdt seg retten for sin og sin kones levetid til benyttelse av den østre delen av hovedbygningen med kjøkken og kvistværelse, samt adgang til bryggerhus, retten til ei ku, ved i opphogget stand innbrakt i huset og fri hest og kjøretøy til kirke og i sykdomstilfeller.
Karl August Larsen (1863-1952) giftet seg i 1883 med Kirsten Nilette Nilsdatter Sundsaasen (1864-1934).
Karl August og Kirsten Nilette hadde disse barna:
Karl August Larsen drev som trelasthandler, skoghandler, landhandler og gårdbruker. Han kjøpte og solgte skogeiendommen både i Eidanger og andre steder. Karl August Larsen eide skog under Buer (bruksnummer 5) og Nordalsetret (bruksnummer 6). I perioden 1911-13 satt Karl August Larsen Lunde som medlem av Eidanger herredsstyre.
I 1915 ble bruksnummer 15, Nordskogen, skilt ut med en skyld på 3,50 mark. Karl August Larsen fortsatte å sitte med dette bruket som var en ren skogseiendom. To år senere ble jordveien (denne eiendommen) solgt til en sønn, Karsten Karlsen Lunde, for 25 000 kroner.
Karsten Karlsen (1896-1978) var gift med Sigrid Halvorsdatter Kvæstad (1897-1979).
Karsten og Sigrid hadde disse barna:
I 1918 ble bruksnummer 16, «Nedre Ødegaarden», solgt til eieren av Øveråsen, Kristian Henrik Dyring. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 35 øre.
Karsten K. Lunde fikk midt på 1920-tallet vansker med å klare opp i de økonomiske forholdene. Jordveien ble i 1926 solgt på auksjon til hans kone, Sigrid Lunde, for 36 000 kroner.
Nordskogen kom over på Kongerike Norges Hypotekbanks hender. I 1938 kjøpte Karsten K. Lunde sammen med Isak Kaasa og Martinius Buer, blant annet denne skogen. Fem år senere, i 1943, kjøpte han ut sine to medeiere i Nordskogen for kroner 14 556,66. Skogen ble sammenføyd med skogstykket Trekanten under Buer (bruksnummer 7).
Jordveien under bruket dekket et dyrket areal på 93 dekar (leirblandet mold). Annet jordbruksareal utgjorde 27 dekar. Den produktive skogen var på omkring 900 dekar.
På gården fantes det på begynnelsen av 1950-tallet: 3 hester, 6 kyr, 2 ungdyr, 4 griser og 60 høner. Dessuten var det honningproduksjon fra 7 bikuber.
Våningshuset på gården er bygd omkring 1750. Det ble ombygd i 1922 og i 1935. Nye uthus ble bygd i 1950. Branntaksten ble i 1953 satt til 91 000 kroner.
I 1975 kjøpte den yngste sønnen, Oddvar Lunde, Nordskogen. Han satt med denne eiendommen til 1978. Da skjøtet han skogen over på sin eldste bror, Herleik Lunde, for 300 000 kroner.
Året før hadde Herleik Lunde kjøpt jordveien av sin mor, Sigrid Lunde, for 126 000 kroner. I 1974 hadde han overtatt 1/10 av bruket uten vederlag.
Herleik Lunde (1917-1978) giftet seg i 1952 med Herdis Irene Bredholt (født 1922).
Herleik og Herdis Lunde har en sønn:
Tormod Karsten, født 1954.
Gift 1974 med Grethe Kibsgaard (født 1956). Datter av rektor Leif Kibsgaard på Heistad. Bosatt på Stridsklev.
Herleik Lunde hadde en sønn utenfor ekteskapet: Jon Martin Hegna, født 1964.
I 1978 døde Herleik Lunde. Senere samme år gikk skifteskjøtet på jordveien (bruksnummer 1) og skogen (bruksnummer 15) til sønnen, Tormod Karsten Lunde, for 385 000 kroner.
Tormod Karsten Lunde (født 1954) giftet seg i 1974 med Grethe Kibsgaard (født 1956).
Tormod og Grethe har disse barna:
Tormod Lunde driver gården. Våningshuset skal restaureres. Fylkeskonservatoren har erklært huset for bevaringsverdig.
Det kjennes til en rekke navn på brukets grunn, - både fra gammel og nyere tid. «Gråtahaugen» har sitt navn etter Lars Andersen som først på 1900-tallet satt på haugen og gråt og bad for de to yngste sønnene som hadde reist til Amerika. I «Luksergården» som er en del av Vestskogen, stod det tidligere et hus. Dette huset ble omkring 1890 flyttet og satt opp ved Bjørkedalen stasjon hvor det ble brukt som telefonsentral. Av stedsnavn i skogen kan nevnes: Nygårdsbakken, Feiermyra, Bjørnemyr og Spirdalshagen. I Nordskogen kjenner en til disse navnene: Heimyra, Bjørnekloa, Navleskottbakken og Stjernsås.
Før jernbanen kom først på 1880-tallet, var det ei seter ved Kroken. For at jentene som gjette skulle få fri, ble kuene jaget inn på en holme. Denne holmen som ligger i Tvittingen, fikk senere navnet «Lørdagsholmen».
| Utrag (s. 126-130) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |