Grønsholt

I 1809 skjøtet Birthe Jacobsdatter (ca. 1754 -1815) 2 huder i gården Grønsholt over på en sønn, Jacob Nielsen, for 750 riksdaler og føderåd. Kjøperen skulle videre svare en årlig landskyld til Gjerpen kirke på 4 riksdaler.

Jacob Nielsen (ca. 1782-1851) var sønn av Niels Amundsen Lillegaarden og Birthe Jacobsdatter Lunde. Han giftet seg i 1811 med Boel Andersdatter (ca. 1790-1828). Hun var datter av Anders Christophersen Stulen.
Jacob og Boel hadde disse barna:

Jacob Nielsen kjøpte i 1820 et jordstykke, Hagen, og et skogstykke som lå i nordenden av Sagåsen, av Torjus Christensen Traaholt. Disse eiendommene ble skyldsatt til 5 skinn og lagt under Grønsholt. Det ble i skjøtet tatt med en bestemmelse om at «rekstevei over hinandens eiendomme bliver uhindret».

Boel Andersdatter døde i 1828 av «brystsyge». Skiftet etter henne ble avsluttet 4. februar 1829. Det viser at eiendommen under Grønsholt ble verdsatt til 500 spesidaler, mens eiendommen fra Tråholt under Bjørkevold ble verdsatt til 300 spesidaler. Boets samlede inntekter utgjorde 920 spesidaler, 4 ort og 20 skilling, mens gjelden ble oppgitt å være 483 spesidaler, 3 ort og 14 skilling.

På gården var det en gul hingst. Den ble verdsatt til 20 spesidaler. Videre fantes følgende kyr: Roselin (10 spd.), Golin (10 spd.), Jokina (9 spd.) og Berteros (9 spd.). Det var dessuten 4 sauer (4 spd.) og 1 liten gris (1 spd.) på bruket.
Av innbo og løsøre nevnes 6 sølv spiseskjeer (6 spd.), 3 sølv spiseskjeer (1 spd., 1 ort), 1 punsjøse (4 ort), 1 Nürnberger-ur med kasse (2 spd.), 1 skatoll av eik uten overskap (5 spd.) og 1 gammel kirkeslede (4 spd.).

Jacob Nielsen giftet seg i 1830 med Gunnild Maria Olsdatter (1808-1842). Hun var datter av Ole Amundsen Flogstad.
Jacob og Gunnild Maria hadde disse barna:

Jacob Nielsen Grønsholt ble høsten 1837 valgt inn i formannskapet i det første herredsstyret for Eidanger. Fra 1840 tok han sete i herredsstyret som vanlig representant, og satt da sammenhengende fram til 1848. Jacob Nielsen hadde tidligere vært med i matrikkelnemnda av 1819.

Eiendommen Grønsholt hadde fra gammelt av matrikkelnummer 69. Det området som Jacob Nielsen kjøpte i 1820, hadde tidligere hørt inn under matrikkelnummer 32, «Birkevold». I 1838 fikk Grønsholt matrikkelnummer 2. Løpenummer 11 og løpenummer 8f og 9i, tilhørende Jacob Nielsen, fikk i den samme matrikkelen revidert sin skyld til 2 daler, 1 ort og 16 skilling.

Gunnild Marie Olsdatter døde i februar 1842. Skiftet etter henne ble holdt en måned senere. Boet hadde en bruttoformue på 963 spesidaler, 3 ort og 15 skilling, mens nettobeholdningen beløp seg til 494 spesidaler.

I 1848 overdrog Jacob Nielsen halvdelen av eiendommen til sin eldste sønn, Niels Jacobsen, for 600 spesidaler. Etter farens død i 1851 fikk Niels Jacobsen hjemmelsbrevet til den andre halvdelen av eiendommen for 850 spesidaler.

Niels Jacobsen bygde en oppgangssag i Grønsholtbekken. Denne saga ble brukt fra 1860 og utover.

I 1865 ble det foretatt en beskrivelse av samtlige gårdsbruk i Eidanger. Denne beskrivelsen viser at eiendommen Grønsholt var på 78 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 5 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3½ tønner havre, 3/8 tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 3½ tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 60 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 4 kyr og 3 sauer. Dyrenes havnehage var tilstrekkelig stor, men den var «langt fraliggende».
Det fantes skog på eiendommen, både for salg og til eget bruk. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu var 8 spesidaler.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien, ¼ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på «Grønsholt» til 2 daler og 17 skilling.

Niels Jacobsen Grønsholt eide på dette tidspunktet en del av Tråholt (8e, 9e). Denne eiendommen hadde en skyld på 2 ort og 5 skilling. Den omtrentlige størrelsen på dette brukets åker og dyrkede eng var 11 mål. Det hørte dessuten med 5 mål naturlig england til denne eiendommen.

Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, ¼ tønne bygg og ½ tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg og 6 fold poteter. Det ble dessuten dyrket 12 skippund høy.
På eiendommen ble det holdt 1 ku. Kua hadde tilstrekkelig havnegang. - Det fantes noe skog på eiendommen, men bare til eget bruk.
Eiendommen lå i nærheten av den rodelagte veien, - bare ¼ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til 2 ort og 18 skilling.

Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, viser at det bodde to tjenestefolk på bruket. Det var Hans Larsen (født ca. 1800) og Anne H. Hansdatter (født ca. 1838). Begge tjenestefolkene var ugifte.

I 1856 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Den samlede branntaksten lød da på 520 spesidaler. Ny branntakst ble holdt i 1868. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 23 alen lang - 10 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 spiskammer, 1 forstuegang, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I bygningen fantes en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, ¾ alen tykk - 1 alen høy. I forbindelse med våningsbygningen var oppført en altan med 2 dreide søyler. Ved kjøkkeninngangen var oppført av bindingsverk et lite bislag, bord- og tegltekt, bordkledd. Våningsbygningen ble taksert for 310 spd., grunnmuren 20 spd., kakkelovnene 20 spd. En uthusbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 19 alen lang - 9 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. I forbindelse med uthusbygningen var en skottlade, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 7 alen lang - 5 alen bred - 6 alen høy. En annen skottlade, også i forbindelse med uthusbygningen, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8 alen lang - 5 alen bred - 6 alen høy. I søndre ende av bygningen var oppført en stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen lang - 7 alen bred - 3 alen høy, innredet til 3 hester. I nordre ende av uthusbygningen var oppført et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 11½ alen langt - 11 alen bredt - 6 alen høyt, innredet til 7 kuer og 10 à 12 sauer. På vestre side av uthusbygningen var en gjødselkjeller, 23 alen lang - 7 alen bred - 4½ alen høy. Hele uthusbygningen med tilstøtende bygninger ble taksert for 150 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 9½ alen langt - 8 alen bredt - 4 alen høyt. Vognskuret ble taksert for 20 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 10 alen lang 7 alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn. I forbindelse med bryggerhus, bygningen var et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 10 alen langt - 3 alen bredt - 2½ alen høyt. Bryggerhusbygningen og vedskuret ble taksert for 30 spd. En stolpebod, tømret, 4-laftet, bordtekt, 8½ alen lang - 7 alen bred 4½ alen høy, innredet med kornloft. Stolpeboden ble taksert for 30 spd. Et grisehus, tømret, 6-laftet, bordtekt, 7 alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt. Grisehuset ble taksert for 10 spd,

Niels Jacobsen døde i 1870. Enken, Karen Marie Christensdatter, ble etter dette sittende i uskiftet bo. Bare få uker før sin død solgte hun gården til en sønn, Andreas Nielsen, for 10 000 kroner.

Matrikkelen av 1889 gav Grønsholt gårdsnummer 2. Løpenummer 11, 8f, 9i fikk bruksnummer 1, og løpenummer 8e, 9e fikk bruksnummer 2. Skylden på de to brukene ble revidert til henholdsvis 5,95 mark og 1,53 mark.

Under folketellingen i år 1900 bodde der en tømmerhogger på Grønsholt. Han het Karl Okeberg (født 1870) og var fra Sverige.

Det ble i 1905 holdt en skylddeling på Grønsholt. Da ble bruksnummer 3, Storberg, fraskilt med en skyld på 1,19 mark og solgt til Johan O. Traaholt. Senere ble denne eiendommen som var en skogseiendom på 330 dekar, overtatt av Oluf Kiste på Vallermyrene. (Se bruksnummer 18 under Bjørntvedt.) På dette skogstykket lå det fra gammelt av ei seter, Grønsholt seter. Denne seteren er for lengst nedlagt. Ei skogshytte står nå på stedet.

I 1914 ble bruksnummer 4, Engvold, fraskilt Grønsholt med en skyld på 6 øre. Denne delen ble overtatt av eieren av Bakkeløkka under Kvestad.

Året etter ga Andreas Nilsen Grønsholt opp gårdsbruket og solgte den resterende eiendommen til fru Ingeborg Stridsklev for 30 000 kroner. Andreas N. Grønsholt kjøpte seg et hus ved jernbaneovergangen i Porsgrunn, og familien flyttet dit. En sønn, Erling Grønsholt, overtok senere dette huset.

Ingeborg Stridsklev (1887-1964) var datter av Jens Gulliksen fra Sauherad og Maren K. Andersdatter fra Gjerpen. I 1906 giftet hun seg med Halvor Andersen Stridsklev (1878-1965). Han var sønn av bankkasserer Kristen Andreas Andersen Stridsklev.
Halvor og Ingeborg hadde disse barna:

Halvor Stridsklev begynte i garvelære hos August Jønholt hvor han tok svennebrevet i år 1900. Dernest tok han noen vandreår som gesell, - først til Oslo og senere gjennom Tyskland. Etterpå slo han seg ned i Skien hvor han drev garveri i mange år.

Familien flyttet ikke til Grønholt straks etter kjøpet av gården. Bruket ble forpaktet bort. En av dem som forpaktet eiendommen, het Mathisen.

I 1920 ble det tinglyst en ektepakt. Der gav Ingeborg Stridsklev sin mann, garvermester H. A. Stridsklev som representant for fellesboet, sine eiendommer: gatenummer 8 og 28 i Skien, gårdsnummer 51, bruksnummer 12 i Eidanger, Floodemyren, og gårdsnummer 2, bruksnummer 1 og 2 (denne eiendommen) uten vederlag.

Halvor Stridsklev drev en tid som agent for tretøfler i Telemark. I 1926 flyttet familien til Grønsholt.

Matrikkelen av 1931 viser at bruksnummer 1 hadde fått redusert sin skyld til 4,70 mark. Skylden på bruksnummer 2, «Traaholt (kalt Hagen)», var uforandret.

Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 110 dekar (leirmold). Den produktive skogen utgjorde 513 dekar. På bruket var det 2 hester, 12 kyr, 1 okse, 2 ungdyr, 10 griser og 100 høner.

Våningshuset på bruket ble bygget i 1750. Nytt uthus ble reist i 1916. Branntaksten på husene ble i 1953 satt til 36 000 kroner. Det er senere blitt bygget et nytt innhus. Dette huset er lagt noe høyere i terrenget.

I 1959 fikk en sønn, Arne Stridsklev, skjøte på eiendommen for 65 227 kroner. Løsøret ble verdsatt til 2227 kroner og inngikk i overdragelsessummen.

Arne Stridsklev (født 1916) er gift med Dagny Hagen (født 1931) fra Bø.
Arne og Dagny har ei datter: Anne, født 1966

På Grønsholt finnes det ei kjempestor eik. Eika er 11 meter i omkrets ved bakken. På en av de kraftige greinene vokser det et grantre som er innpå 4 meter høyt.

Skylden på bruksnummer 1 var i 1980 på 4,69 mark. Bruksnummer 2 hadde fått sin skyld redusert til 1,45 mark.

Utrag (s. 94-98) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984	Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside	Søk i bokbasen

Grønsholt

Gårdsnummer 2, bruksnummer 1 og 2

av Per Chr. Nagell Svendsen