Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Nordre Grava

Gårdsnummer 65, bruksnummer 3

av Per Chr. Nagell Svendsen

I 1803 solgte John Børgersen eiendommen sin under Nordre Grava til Niels Tengelsen for 520 riksdaler. Denne eiendommen hadde en skyld på 7 3/16 skinn. Tidligere samme år hadde Tengelsen overtatt ½ skinn av Kirsten Torjusdatters eiendom, enke etter Ole Jacobsen på Søndre Grava, for 10 riksdaler og 15 4/5 skilling.

Niels Tengelsen (ca. 1769-1858) var sønn av Tengel Olsen Aas og Maria Halvorsdatter Saltboden. Han giftet seg i 1798 med Jacobea Jacobsdatter (ca. 1764-1844). Hun var datter av Jacob Olsen Grava.
Niels og Jacobea hadde disse barna:

1. Anne Marie, født 1800. Gift 1819 med Halvor Christoffersen Wiersdalen (ca. 1796-1871). Bosatt på Viersdalen (bruksnummer 7).
2. Ole, født ca. 1803 - død 1810.
3. Jacob, døpt 1807 - død 1808.

Nordre Grava fikk i den nye fortegnelsen over gårdene i Eidanger av 1838, matrikkelnummer 66. Løpenummer 164 med Niels Tengelsen som eier, fikk en ny skyld på 4 ort og 16 skilling.

I 1848 solgte Niels Tengelsen bruket til svigersønnen, Halvor Christoffersen, for 100 spesidaler. Året etter fikk Halvor Christoffersen skjøte på en del av Saltboden, Larønningen, løpenummer 166c (senere del av denne eiendommen). Denne delen fikk en skyld på 12 skilling. Disse eiendommene ble senere sammenføyd til ett bruk (denne eiendommen).

Halvor Christoffersen hadde i 1819 kjøpt et bruk under Viersdalen (senere bruksnummer 7, nå bruksnummer 11). Der bodde han sammen med familien sin. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Svigerforeldrene flyttet senere til Viersdalen og døde der.

Herredsbeskrivelsen som ble avholdt i 1865, viser at Halvor Christoffersens bruk under Nordre Grava hadde en skyld på 1 daler og 4 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 35¼ mål. Ved gården var det 5 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, 3/8 tønne bygg og 1 tønne poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 6 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 30 skippund høy.
På gården var det 3 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor. - Det hørte noe skog med til eiendommen, men bare for eget bruk.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Den kommisjonen som forestod herredsbeskrivelsen, foreslo å senke skylden på eiendommen til 4 ort og 11 skilling.

Under folketellingen som ble foretatt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, bodde Anders Halvorsen sammen med sin familie på løpenummer 164. Anders Halvorsen forpaktet bruket ved siden av at han drev som fisker. Han var sønn av Halvor Andersen Grava og overtok senere hovedbølet (senere bruksnummer 1).

Eieren av dette bruket, Halvor Christoffersen, hadde en sønn med navn Anders Halvorsen. Han bodde sammen med sin familie under Søndre Ås (senere bruksnummer 3). I 1872 overtok han sin fars eiendom under Nordre Grava (denne eiendommen) som en del av arven etter ham. Familien bosatte seg senere på Grava.

Anders Halvorsen (1826-1900) giftet seg første gang i 1860 med enke Anne Marine Iversdatter Sølverød (1831-1871). De fikk fire barn i den tiden de bodde på Søndre Ås (bruksnummer 3). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Etter at den første kona var død, giftet Anders Halvorsen seg i 1874 med enke Anne Kirstine Larsdatter (født 1841). Hun var datter av Lars Arnesen på Skuggen under Prestegården.
Anders og Anne Kirstine hadde disse barna:

1. Maren Johanne, født 1875 - død 1877.
2. Karen Johanne, født 1878. Gift med Oluf Kristoffersen.
3. Halvor Nikolaj, født 1881 - død 1886.

I 1880 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 9-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 8,7 meter lang - 7,9 meter bred - 3,2 meter høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang. I bygningen en 4-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 0,7 meter høy - 0,7 meter tykk. Våningsbygningen ble taksert til 850 kr, grunnmuren 50 kr og jernkakkelovnen 40 kr. En uthusbygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 13,2 meter lang - 6,5 meter bred - 3,5 meter høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Under samme tak som uthusbygningen var en stall, tømret, 4-laftet, 4,5 meter lang - 3,8 meter bred - 2 meter høy, innredet til 2 hester. Uthusbygningen med stallen ble taksert til 600 kr. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 7 meter langt - 5,2 meter bredt - 2 meter høyt, innredet til 6 kuer og hadde 2 sauefjøs. Fehuset støtte mot uthusbygningens østre ende og ble taksert til 150 kr.

I 1883 ble den første skyldsetningen holdt på bruket. Da ble løpenummer 164/166c b (senere bruksnummer 4), Myra, skilt ut med en skyld på 15 skilling (revidert til 30 øre i 1889). Det fraskilte bruket ble solgt til Elias Nilsen for 600 kroner. Myra ble i 1954 skjøtet over på Eidanger kommune og senere sammenføyd med Øvre Lunde, bruksnummer 1. Skylden på bruket var da redusert til 10 øre.

Den nye matrikkeloversikten av 1889 gav Nordre Grava gårdsnummer 65. Anders Halvorsens eiendom fikk bruksnummer 3. Skylden på bruket ble revidert fra 4 ort og 13 skilling til 2,18 mark.

Under folketellingen som ble gjennomført i år 1900, bodde Anne Kirstine Halvorsen som da var blitt enke, på bruket sammen med ei datter, Karen Johanne Andersdatter. På bruket bodde også dattersønnen Nils Andreas Karlsen (født 1890), Frants Josef Løynert (født 1893 i Porsgrunn) og Olaves Olsen (født 1850 i Gjerpen). De to sistnevnte var bortsatt på fattigkassens regning.

Anne Kirstine Halvorsen og arvingene etter hennes mann solgte i 1918 bruket til en svigersønn og svoger, Carl Nilsen Grønsholt, for 5600 kroner. Skjøtet ble datert og tinglyst 13. november samme år.

Carl Nilsen (1854-1921) giftet seg i 1887 med Marie Bolette Andersdatter (1863-1947).
Carl og Marie Bolette hadde disse barna:

1. Nils Andreas, født 1890 - død 1940. Ugift. Bosatt på Grava (denne eiendommen).
2. Anna Katrine, født 1890 - død 1974. Gift 1916 med Kristoffer Andreassen (1891-1973) fra Bamble. Bosatt på Herre i Bamble, senere på Nordre Grava (denne eiendommen).
3. Ole Martinius, født 1891 - død 1916. Ugift.
4. Karen Marie, født 1896. Gift med Johan Jørgensen (1892-1960). Sønn av Jørgen Kristoffersen og Lovise Johansdatter på Herre i Bamble. Bosatt på Heistad.
5. Magda Olava, født 1898 - død 1982. Gift med Arthur William Kjørholt (1898-1977). Sønn av Amund Johnsen Kjørholt. Bosatt på Kjørholt (bruksnummer 12).
6. Halvor Nikolai, født 1898 - død 1928. Ugift.
7. Astrid Ninni, født 1902. Gift med Karl Mathias Karlsen (født 1898). Sønn av Hans Andreas Karlsen på Ødegården. Bosatt på Tollnes i Solum.
8. Åsbjørn, født 1904 - død 1941. Ugift. Emigrerte til Canada.
9. Anders Jacob, født 1905 - død 1942. Ugift.

Etter Carl Nilsens død i 1921, overtok enken, Marie Bolette Nilsen, eiendommen og brukte den fram til 1944. Skjøtet gikk da over til den eldste datteren, Anna Katrine Andreassen, for 15 000 kroner. Selv forbeholdt selgersken seg 1 værelse, tilsyn, rengjøring, poteter, 1 liter melk daglig, ved, 25 kilo flesk, 25 kilo hvete, 30 kg havre, 10 liter plommer og 20 kg epler årlig for resten av sin levetid, samt rett til å innrede 1 rom i 2. etasje.

Anna Katrine Carlsdatter (1890-1974) giftet seg i 1916 med Kristoffer Andreassen (1891-1973) fra Bamble.
Kristoffer og Anna Katrine hadde disse barna:

1. Torleif Kristian, født 1916. Ugift.
2. Arthur Martinius, født 1918. Ugift.
3. Mary Synnøve, født 1920. Gift med Arne Simonsen Røe. Bosatt på Klyve i Solum.
4. Knut, født 1922. Gift med Dagmar Kjørholt (født 1922). Datter av Hans Thorsen Kjørholt. Bosatt på Grava.
5. Anny Kaspara, født 1926. Ugift.

Bruket hadde på begynnelsen av 1950-tallet en uforandret skyld på 2,18 mark. Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde 35 dekar (leirmold), mens den produktive skogen var på 35 dekar. På bruket var det 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 15 høner.
Våningshuset er fra begynnelsen av 1800-tallet. Det ble ombygd i 1921. Omtrent samtidig ble det satt opp nye uthus på gården. Branntaksten på bygningene var på begynnelsen av 1950-tallet på 18 000 kroner.

I 1957 ble det holdt en skylddeling på bruket. Etter at begge foreldrene var døde, gikk hjemmelen på eiendommen over til de voksne barna.