Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Kjørholt

Gårdsnummer 73, bruksnummer 3

av Per Chr. Nagell Svendsen

I 1813, kjøpte Peder Johnsen det senere løpenummer 180b (denne eiendommen) av, en bror, Arne Johnsen, for 2400 riksdaler. Arne Johnsen eide hovedbruket under Kjørholt (senere bruksnummer 1).

Peder Johnsen eide dessuten det senere løpenummer 180a (senere bruksnummer 2). Han drev begge brukene fram til sin død i 1838. Da overtok den eldste sønnen, Hans Pedersen, driften av løpenummer 180a, mens enken, Gunil Marie Hansdatter, tok over driften av løpenummer 180b.

Matrikkelen av 1838 gav Kjørholt matrikkelnummer 75. Løpenummer 180b fikk en ny skyld på 3 ort og 16 skilling.

I 1845 ble det avholdt en mindre skyldsetning. En del av bruket med en skyld på ½ skilling, ble da innlemmet i Brevik by.

Den nest eldste sønnen til Gunil Marie Hansdatter, Jon Pedersen, var også gårdmann under Kjørholt. Det er trolig at han bodde på løpenummer 180b (denne eiendommen) og drev bruket sammen med sin mor.

Jon Pedersen (1818-1860) giftet seg i 1850 med Kirsten Thorsdatter (1824-1910) fra Tangvall i Bamble.
Jon og Kirsten hadde disse barna:

1. Peder Arnt, født 1852.
2. Marie Susanne, født 1855. Gift med Lauritz Nilsen (født 1853) fra Hedrum. Bosatt på Bakke (bruksnummer 2).
3. Thor Martinius, født 1858.
4. Jonette Kirstine, født 1861. Gift 1892 med sjømann Ole Andreas Brynhildsen fra Stathelle i Bamble.

Jon Pedersen døde i 1860. Året etter kjøpte enken, Kirsten Thorsdatter, et bruk under Bakke (senere bruksnummer 2). Dit flyttet hun med sine fire barn. (Se dette.)

Gunil Marie Hansdatter satt med eiendommen under Kjørholt fram til 1862. Hun solgte den da til en nevø, Thor Andreas Hansen, for 550 spesidaler. Samtidig forbeholdt selgersken seg føderåd for resten av sin levetid.

Thor Andreas Hansen (1838-1900) var sønn av Hans Pedersen Kjørholt. Han giftet seg i 1865 med Kirsten Petrine Larsdatter (1841-1931) fra Nordre Rød.
Thor Andreas og Kirsten Petrine hadde disse barna:

1. Gunhilde Marie, født 1865 - død 1938. Gift 1886 med Amund Johnsen (1862-1940). Sønn av John Arnesen Kjørholt. Bosatt på Kjørholt (bruksnummer 1).
2. Mathilde Kathrine, født 1869. Gift 1899 med gårdbruker Kristian Olsen Nystad fra Gjerpen.
3. Hanna, født 1871. Gift 1893 med arbeidsmann Karl Svendsen fra Tollnes i Solum.
4. Lovise, født 1874. Gift 1898 med arbeidsmann Thorvald Kristian Hansen fra Vestre Porsgrunn.
5. Inga Sørine, født 1876. Gift 1897 med Erlk Anundsen (1868-1942). Sønn av Anund Eriksen Lunde. Bosatt på Solli under Øvre Lunde (bruksnummer 9).
6. Hans, født 1879 - død 1946. Gift med Dagny Kristiansen (1884-1970) fra Brevik. Bosatt på Kjørholt (denne eiendommen).
7. Tora, født 1883 - død 1972. Gift 1909 med Jacob Franke Jacobsen (1880 -1964) fra Strandjordet (Ekelund). Sønn av Hans Jacob Jacobsen. Bosatt på Ekelund under Heistad (bruksnummer 8).
8. Toresius, født 1887. Emigrerte til USA.

Ved siden av gårdsbruket drev Thor A. Kjørholt med laksefiske på Frierfjorden. I 1860-70-årene var det blant de rikeste fiskeriene i sognet.

Under folketellingen i 1865 bodde det en fostersønn på bruket: Johan Hansen, født 1851

Samme år som folketellingen fant sted, ble det avholdt en beskrivelse over samtlige gårdsbruk i Eidanger. («Herredsbeskrivelsen av 1865».) Den viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket 22 mål. Ved gården var det 1¾ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, 1¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 22 skippund, høy.
På gården var det 2 kyr og 1 sau. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 4 spesidaler.
Gården lå ¼ mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 4 ort og 9 skilling.

I 1874 ble det holdt branntakst over husene på gården. Det fantes da:

En 2-etasjes våningsbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 13 alen lang - 8½ alen bred - 7 ålen høy, inneholdt 1 stue, 1 kjøkken, 1 spiskammer. I annen etasje var det 1 stue, 1 kammer. På vestre side av våningsbygningen oppført et bislag av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 5 alen langt - 3 alen bredt - 6½ alen høyt. I bygningen en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen med bislaget ble taksert til 300 spd., grunnmuren 20 spd., jernkakkelovnen 10 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 10 alen lang - 8½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør. Bryggerhusbygningen ble taksert til 40 spd. En uthusbygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegitekt, 21 alen lang - 9 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Den ene av ladene var tømret, 4-laftet. Uthusbygningen ble taksert til 180 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 6½ alen lang - 6 alen bred - 4 alen høy, innredet til 3 hester. Stallen ble taksert til 50 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen langt - 6 alen bredt - 4 alen høyt. Fehuset støtte mot uthusbygningens nordre side. Det ble taksert til 50 spd.

Matrikkelen av 1889 gav Kjørholt gårdsnummer 73. Løpenummer 180b fikk bruksnummer 3. Bruket fikk samme år revidert sin skyld fra 3 ort og 15½ skilling til 2,43 mark.

Thor Andreas Hansen døde i år 1900. Under folketellingen som ble avholdt senere samme år, bodde enken på bruket sammen med sine tre yngste barn som alle var ugifte. Den eldste av de tre, Hans Thorsen, drev med jordbruksarbeid og var gårdsbestyrer.

I 1908 skjøtet Kirsten Petrine Kjørholt bruket over på sønnen, Hans Thorsen, for til sammen 8000 kroner. Med i overdragelsessummen var løsøre verdsatt til 1500 kroner. Selgersken forbeholdt seg husvære med mer og et avsatt stykke jord til hage.

Hans Thorsen (1879-1946) var gift med Dagny Kristiansen (1884-1970) fra Brevik.
Hans og Dagny hadde disse barna:

1. Borghild, født 1906. Gift med Martin Bjørnsen (født 1903).
2. Thor, født 1907. Gift med Lilly Eriksen Bråten (født 1909).
3. Kirsten Petrine, født 1912 - død 1940. Gift med Arthur Sagbakken (født 1907).
4. Rolf, født 1914. Gift 1941 med Gerd Andersen (født 1919). Datter av Ludvig og Anna Andersen, Skjelsvik. Bosatt på Kjørholt (denne eiendommen).
5. Herdis, født 1915. Gift med Olaf Andersen (født 1913).
6. Einar, født 1917. Gift med Øyfrid Landerud fra Brevik.
7. Valborg, født 1920. Gift med Håkon Solberg fra Skien.
8. Dagmar, født 1922. Gift med Knut Andreassen Grava (født 1922). Sønn av Kristoffer Andreassen på Nordre Grava. Bosatt på Grava.
9. Marit, født 1923. Gift med Reidar Stamland (født 1923). Bosatt i Bergsbygda.

Hans T. Kjørholt hadde ved siden av det vanlige gårdsbruket, - en stor frukthage. Sammen med andre fruktdyrkere i distriktet var han med på å levere standardfrukt for distribusjon gjennom Grenland fruktsalgslag. I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» (side 516) at Hans Thorsen Kjørholt var en av de «kyndigste og driftigste havedyrkere i hele sognet».

Omtalen av gården Kjørholt finnes i beretningen om «Det kongelige selskap for Norges vel av 1917». Eieren fikk samme år selskapets sølvmedalje. Ellers var Hans T. Kjørholt politisk interessert og engasjert. Han satt som medlem av herredsstyret i perioden 1920-22.

I 1928 fikk Norsk Hydro ved A/S Rjukanfos konsesjon på ervervelse av kalksteinsforekomster på denne eiendommen. Det ble i overenskomsten blant annet tatt med at bedriften kunne flytte eller rive bygninger, anbringe transportinnretninger m. m. og lagre kalkstein og skrot på eiendommen.

To år senere ble bruksnummer 17, Myra, skilt ut til A/S Rjukanfos med en skyld på 15 øre. Samme år fikk Hans Kjørholt skjøte på bruksnummer 16, «Nurjorde». Denne eiendommen ble skilt ut fra bruksnummer 2, tilhørende A/S Rjukanfos, med en skyld på 8 øre.

I 1951 skjøtet Dagny Kjørholt som da var blitt enke, eiendommen over på en sønn, Rolf Kjørholt, for 58 000 kroner. Redskap m. v. ble verdsatt til 8000 kroner. Selgersken forbeholdt seg fritt husvære for resten av sin levetid. Hun skulle dessuten ha 2 liter melk daglig, 200 kilo poteter, 3 favner 60 cm ved og 150 kilo godt bakemel i året.

Rolf Kjørholt (født 1914) giftet seg i 1941 med Gerd Andersen (født 1919).
Rolf og Gerd har disse barna:

1. Egil, født 1949. Gift med Margrethe Heggen fra Hønefoss.
2. Kirsten, født 1952. Gift med Jan Henrik Frantzen fra Oslo.
3. Stein-Helge, født 1960.

Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 40 dekar (leirmold). Den produktive skogen var på 270 dekar, og annen utmark utgjorde 30 dekar.

På gården var det 1 hest, 5 kyr, 3 ungdyr, 3 griser og 12 høner. Rolf Kjørholt drev også med reveoppdrett og hadde 18 sølvrever.
Slåmaskin ble anskaffet i Hans Kjørholts tid. I 1955 ble den første traktoren kjøpt, og i 1972 ble det kjøpt inn enda en. På gården er det også skurtresker. Det ble i 1939 og 1966 bygd siloer.
Våningshuset på gården ble bygd i 1930 av Ingvard Ballestad og Gunnar Brånan. Huset har 2 kjøkken, 6 rom, bad, klosett og flere kott. Det gamle våningshuset stod en husbredde lenger mot øst.
Bryggerhuset ble bygd i 1910 av Jakob og Ludvig Andersen. Det ble senere modernisert til bolig av Ambjørn Dalen fra Porsgrunn. Driftsbygningen er merket 1914. Den ble også bygd av Jakob og Ludvig Andersen. Elektrisk strøm ble ført til Kjørholt i 1919. Ti år senere ble det lagt inn vann i husene.

På slutten av 1970-tallet var brukets areal på omkring 280 dekar skog og cirka 30 dekar innmark. Ved siden av ble det leid omkring 45 dekar. Et oppdyrket stykke i skogen kalles for «Løkken».

Det dyrkes for det meste gras på eiendommen. Ved siden av blir det dyrket noe poteter og korn.

Av husdyr finnes 8-10 melkekyr, 15 ungdyr, 2 griser og omkring 160 høner. Melken leveres til Telemark Meieri og slaktet til Andelsslakteriet.

Fra skogen drives det ut omlag 60 m³ tømmer årlig. Det er en blanding av gran og furu. Telemark Tømmersalgslag står for salget. Den ytre delen av skogen kalles for «Bjørndalen».

De fleste av de gamle frukttrærne er hogd. Det står for øvrig en gammel eik på Kjørholt. Den deler mellom tre eiendommer.