Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Ved en skylddeling som fant sted i 1841, ble gården Bakke delt i to like store bruk, løpenummer 185a (senere bruksnummer 1) og løpenummer 185b (denne eiendommen). Hvert bruk fikk en skyld på 4 ort og 16 skilling.
To tvillingsøstre, Christine og Inger Maria Christensdøtre, hadde allerede i 1820 fått skjøte på gården Bakke. I 1841 ble gården formelt delt og skjøtet over på søstrenes ektemenn, Albert Thomassen Blehr og Iver Christian Petersen.
Iver Christian Petersen (1809-1858) var gift med Inger Marie Christensdatter (1814-1898). Familien eide et bruk under Heistad (senere bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Ved en auksjon i 1854 ble bruket under Heistad, løpenummer 173a (senere bruksnummer 1), og løpenummer 185a (denne eiendommen) skjøtet over på Ole Olsen Holtan for 2400 spesidaler. Allerede året etter skjøtet Ole Olsen eiendommene videre til Ole Steinulfsen for 3000 spesidaler.
Ole Steinulfsen kom fra Tørdal. Han var gift med Aase Olsdatter.
Ole og Aase hadde ei datter: Liv Marit, født 1858
Det er ingen opplysninger om Ole Steinulfsen fra den tiden han bodde på Bakke, men av notater fra Tørdal går det fram at han var noe original. Han hadde mellom annet en mengde gulvklokker, - i alt 18 stykker, som han strevde for å få til å gå og slå likt.
I 1857 solgte Ole Steinulfsen bruket under Heistad til Peter Severin Dahl. Bakke beholdt han til 1861. Da solgte han dette bruket til Kirsten Thorsdatter for 900 spesidaler og flyttet tilbake til Tørdal.
Kirsten Thorsdatter (1824-1910) var datter av Thor Andersen Tangvall i Bamble og enke etter Jon Pedersen Kjørholt som døde i 1860. (Se bruksnummer 3 under Kjørholt.) Under folketellingen i 1865 bodde hun på Bakke sammen med sine fire barn: Peder, Marie, Thor og Jonette. På bruket bodde det også en losjerende, Marie Christensdatter (født 1816). Hun var ugift.
Herredsbeskrivelsen fm samme år viser at bruket var på 20¼ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 2 mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 1½ tønne poteter. Avlingen viste 4 fold havre; 6 fold bygg, 5 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 20 skippund høy.
På gården var det 2 kyr. Dyrene hadde ikke tilstrekkelig havnegang. - Det hørte noe skog med til eiendommen, men dette var bare til brensel og gjerdefang.
Gården lå i nærheten av hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 3 ort og 4 skilling.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 185b bruksnummer 2 under gårdsnummer 74, Bakke. Skylden på bruket ble revidert fra 4 ort og 16 skilling til 1,76 mark.
I 1891 skjøtet Kirsten Thorsdatter bruket over på en svigersønn, Lauritz Nilsen, for 3400 kroner. Selgersken forbeholdt seg føderåd for resten av sin levetid.
Lauritz Nilsen (født 1853 i Hedrum) var gift med Marie Susanne Jonsdatter (1855-1904).
Lauritz og Marie Susanne hadde disse barna:
Lauritz Nilsen var bygningssnekker. Han påtok seg husbygging som akkordarbeid. Den eldste sønnen, Nils, arbeidet sammen med faren som snekker.
I 1895 ble det utstedt et grunnbrev fra Lauritz Nilsen til John Gulliksen og hans etter kommere på et jordstykke. Leieavtalen skulle vare i 50 år, og den årlige avgiften ble satt til kroner 7,50.
Lauritz Nilsen solgte i 1901 bruket til sønnen, Nils Lauritzsen, for 2500 kroner. Noen år senere reiste Lauritz Nilsen med kone og de fleste av barna til Amerika.
I 1909 ble Bakke solgt på auksjon til Niels Nielsen Heistad for 5500 kroner. Det ble i skjøtet tatt forbehold om at en tidligere eier, Kirsten Thorsdatter, skulle ha livsvarig «brugsret».
Niels Nielsen (født 1845) bodde sammen med sin kone, Grethe Nilsdatter (1847-1915), og deres barn på Heistad (bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Heistad og Bakke ble brukt som en eiendom.
I 1915 skjøtet Niels Nielsen eiendommene sine over på sin yngste sønn, Georg Nilsen, for 8000 kroner, - hvorav 2000 kroner ble betalt for løsøret. Selgeren forbeholdt seg føderåd på gården, eget oppvarmet værelse, fritt opphold, klær, pleie, lege m. m. Rettighetene ble verdsatt til 250 kroner pr. år.
Georg Nilsen (1892-1969) giftet seg i 1914 med Magnhild Hansen (1893-1975). Hun var datter av Christen Hansen Lunde på Heistad.
Georg og Magnhild hadde disse barna:
Den første skylddelingen på Bakke ble holdt i 1941. Da ble bruksnummer 3, Fjellheim, med et areal på 1547 m² fraskilt med en skyld på 3 øre. I 1946 ble bruksnummer 5, Bjørkelund, med et areal på 1250 m² fraskilt med en skyld på 3 øre.
En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet på Bakke utgjorde 25 dekar (leirmold). Den produktive skogen var på 60 dekar og annen utmark på 18 dekar. På bruket ble det holdt 1 hest, 1 ku, 1 gris og 15 høner.
Våningshuset på gården ble bygd omkring 1840. Det ble ombygd og reparert i 1948. Uthusene ble satt opp i 1938. Branntaksten på bygningene utgjorde i 1953 til sammen 22 000 kroner.
Det ble på 1950-tallet holdt noen skylddelinger. Skylden på hovedbruket var i 1959 nedskrevet til 1,64 mark. Det er senere avholdt nye skylddelingsforretninger på bruket.
Georg Nilsen Bakke døde i 1969. Enken, Magnhild Bakke, fikk etter dette uskiftebevilling.
Utdrag (s. 610-612) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |