Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Heistad ble omkring 1610 delt i to bruk. Hvert av brukene fikk en skyld på 5 huder. Omkring 1738 ble Heistad igjen samlet under samme eier.
Gården var så udelt fram til omkring 1803. Da ble den delt i to bruk. Det ene bruket, løpenummer 173 (denne eiendommen), fikk en skyld på 6 huder og 6 skinn, mens det andre bruket, løpenummer 174 (senere bruksnummer 11), fikk en skyld på 3 huder og 6 skinn.
Eier av gården Heistad før delingen fant sted, var kjøpmann Hans Chrystie i Brevik. Han brukte i likhet med sine foreldre, som han hadde overtatt eiendommen etter, Heistad som avlsgård. Chrystie bodde ikke selv på gården, men hadde en familie boende der som forpaktere. Familien Chrystie eide dessuten Nedre Lunde (bruksnummer 1).
Etter delingen ble det største bruket solgt til Thomas Blehr. Han var også en kjent kjøpmann og skipsreder i Brevik og brukte gården på samme måte som de tidligere eierne.
Thomas Blehr (1776-1812) var sønn av
Albert Blehr og Boel Cathrine Sørensdatter på Kjellestad i Bamble. Han giftet seg med Laurine Jensine Hichmann. Hun var datter av kjøpmann Fredrick Christian Ludvig Hichmann og Annichen Mathia Lybert.
Thomas og Laurine Jensine hadde en sønn:
Albert, født 1805 - død 1865.
Trelasthandler.
Gift med Christine Christensdatter (1814-1887).
Bosatt i Brevik.
Eide i en periode gården Bakke (bruksnummer 1).
I 1823 gikk skjøtet fra skiftekommisjonen i Thomas Blehrs bo til grosserer Georg Norman i London som følge av store forandringer i boet (3200 spesidaler sølv). Eiendommen bestod av gården Heistad foruten plass og engløkke i «Trosvigstranden».
Fire år senere solgte Norman ved konsul Semb halve ovenfornevnte eiendom til Jon Jacobsen Oxum for 1000 spesidaler (denne eiendommen). Samme år overtok Ole Nielsen Klep den andre halvparten av eiendommen for 1000 spesidaler (senere bruksnummer 3).
Det gamle panteregisteret viser at Jon Jacobsen og Ole Nielsen i 1829 skjøtet hus og engløkke i «Trosvigstrand» over på Ole Gunnuldsen for 200 spesidaler. Gunnuldsen skulle ved siden av betale en årlig avgift på 5 spesidaler og 1 ort.
Samme år fikk Brynjulf Hansen og hans etterkommere grunnseddel på et jordstykke på den såkalte «Myr i Breviksåsen» mot en årlig leie på 3 spesidaler. Grunneierne forbeholdt seg forkjøpsrett til huset.
I 1833 ble det holdt en delingsforretning hvorved Jon Jacobsens og Ole Nielsens anparter i gården Heistad ble bestemt. Samme år solgte Jon Jacobsen vel 2/3 av eiendommen sin til Inger Marie Holm i Brevik for 800 spesidaler. Den resterende delen som lå inn til Brevik, beholdt Jon Jacobsen selv. (Se bruksnummer 2).
Inger Marie Holm (1814-1898) var gift med Iver Christian Petersen (1809-1858).
Han var sønn av havnefogd og losoldermann i Kristiansand, Søren Petersen.
Iver Christian og Inger Marie hadde disse barna:
Iver Christian Petersen var både skipsreder og skipper. Han var en pionér når det gjaldt reiser til fjerne farvann. På en av sine mange reiser rundet han Kapp Horn.
Petersen-familien hadde sjømannsblod i årene. Tre av sønnene: Bendix Holm, Iver Marius og Johan Albert Christian Petersen, ble alle skippere. De to førstnevnte førte en tid kjente Brevik-skuter.
I 1837 ble det avholdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd, 21 alen lang - 13¾ alen bred, inneholdt 4 rom og kjøkken med skorstein og hovedrør. Under bygningen grunnmur med kjeller. Våningsbygningen ble taksert til 740 spd. En uthusbygning, tømret, tegltekt, 19½ alen lang - 9½ alen bred, inneholdt 2 lader og 1 låve. Uthusbygningen ble taksert til 85 spd. Et fehus, tømret, tegltekt, 12½ alen langt - 8 alen bredt, innredet til 4 kuer og hadde sauefjøs. I bygningen også en stall til 2 hester. Fehuset med stallen ble taksert til 72 spd. En bryggerhusbygning, tømret, bordtekt, 10 alen lang - 9½ alen bred, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og bryggepanne. Ole Nielsen Heistad (se bruksnummer 3) eide halvparten av denne bygningen. Den ble i alt taksert til 60 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 9 alen langt - 9 alen bredt. Ole Nielsen Heistad hadde et annet vognskur under samme tak. Vognskuret ble taksert til 50 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, 9 alen langt - 5½ alen bredt. Vedskuret ble taksert til 15 spd. Et grisehus, tømret, bordtekt, 5½ alen langt - 4 alen bredt. Grisehuset ble taksert til 5 spd. Et lokum, oppført av bindingsverk, bordtekt, 3 alen langt - 3 alen bredt. Lokumet ble taksert til 3 spd.
«Heiestad (Heidinstad)» hadde fra gammelt av matrikkelnummer 2. I 1838 utkom en fortegnelse over gårdsbrukene i Eidanger og deres matrikkelskyld. Her fikk Heistad matrikkelnummer 71. Løpenummer 173a, «Heiestad», med Iver Petersen som eier, hadde en gammel skyld på 2 huder og 194/107 skinn. Den nye skylden på bruket ble dette året satt til 1 daler og 22 skilling.
Iver Christian Petersen eide også løpenummer 185b under Bakke (senere bruksnummer 2). Ved en auksjon i 1854 (tinglyst 11. januar året etter) gikk denne eiendommen sammen med bruket under Heistad til Ole Olsen Holtan for 2400 spesidaler.
I 1855 solgte Ole Olsen eiendommene til Ole Steinulfsen for 3000 spesidaler. Ole Steinulfsen satt med begge eiendommene i to år. (Slektsoversikten er tatt med under Bakke, bruksnummer 2.) I 1857 solgte han bruket under Heistad til Peter Severin Dahl for 1650 spesidaler.
Peter Severin Dahl (født ca. 1812) kom fra Brevik. Han var sønn av skipper Halvor Dahl og gift med Hanna Bolette Erichsen (født ca. 1814). Hun var datter av kjøpmann Lars Erichsen og Boel Jørgine Zachariassen Wesseltoft i Brevik.
Peter Severin og Hanna Bolette hadde disse barna:
Peter Severin Dahl hadde en sønn med Inger Thorsdatter fra Heistad.
Ingebret, født 1863 - død 1863
Peter S. Dahl var skipsfører og reder. Han førte blant annet skonnerten «Ellida» for Albert Blehr på Kjellestad i Bamble. På midten av 1850-tallet førte Peter S. Dahl den største av Blehrs skuter - «Baldur» - som han senere ble eier av, og i 1860-årene var han skipper ombord på barken «Nordsøen» som tilhørte N. W. Coch. I. C. Ramberg forteller i «Boken om Eidanger» (side 423) at Dahl har en «hurrabas» til å komme fram:
«En gang hadde han gjort reisen paa England med trælast paa den uhørte tid av 21 dage, Blehr stod paa bryggen og tok imot ham. "Her er jeg alt," sa Dahl. "Jeg hadde ventet Dem igaar, jeg, far," var det kolde og rolige svar. Det var al den opmuntring, han fik.»
I 1862 ble det holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 173g (senere bruksnummer 6) fraskilt hovedbruket med en skyld på 8 skilling og solgt til Anders Halvorsen Grava.
Tre år senere, i 1865, ble det foretatt en beskrivelse over alle gårdsbrukene i Eidanger. Den gjenværende delen av Peter S. Dahls bruk hadde da en skyld på 1 daler og 14 skilling. Bruket var på 30 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 2¼ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, 1/8 tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen var på 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 28 skippund høy.
På bruket var det 3 kyr. Dyrene hadde en havnehage som ikke var tilstrekkelig stor. - Det hørte noe skog med til eiendommen, men bare til brensel og gjerdefang.
Gården lå ved hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Eiendommen hadde ½ part i en fiskegrunn. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på bruket til 4 ort og 21 skilling.
Under folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, bodde en svigerinne av husbonden, Karen Simonine Dorothea (Kaja) Erichsen (ca. 1813-1906), på bruket. Hun var husjomfru. På bruket bodde også ei ugift tjenestejente med navn Laurine Larsdatter (født ca. 1826).
Etter Peter S. Dahls død averterte enken, Hanna Bolette Dahl, gården Heistad til salgs («Adressetidende» 13. mai 1873):
«Eiendommen er bebygget for en kondisjonert familie, bundgarnsfiskeri hører til den. Den før 2 à 3 kjyr og hest, det er tilstrekkelig havnegang og skog til husbruk. Dyrket jord er ca. 33 mål. Bygningene er i god stand og brannforsikret for 910 spd. God anledning til anlegg av isdam og skipsverft.»
Noe senere samme år (1873) ble gården kjøpt av Peder Martin Pedersen Røra for 2200 spesidaler. Skjøtet ble datert 4. juli og tinglyst 19. september 1873.
Peder Martin Pedersen bodde i Solvik under Bjønnes (senere bruksnummer 11). Han var sterkt religjøst preget og reiste en del rundt som predikant ved siden av at han ledet menigheten «Zoar» i Brevik.
Våningsbygningen på bruket ble visstnok oppført av en tidligere eier, Thomas Blehr. Peder Martin Røra eller Martin Solvik som han også kalte seg, tilbød kommunen å kjøpe så vel innhus som uthus til folkeskole for Breviksbygden. Om dette skriver I. C. Ramberg i «Boken om Eidanger» (side 370):
«Skolehus og lærerbolig Heistad. 1875 - 19 - 3 erklærte formandskapets ordfører H. J. Hvalen, at herredsstyret finder det P. M. Røra tilhørende hus paa Heistad vel skikket til skolehus, og kjøpesummen, 760 spd. er heller ikke urimelig, hvorfor man besluttet at kjøpe huset, der vil avgi læserum for lærer og lærerinde tillikemed en tarvelig leilighet for en familje. Skolen var før paa Skavrager.»
Eiendommen som ble skilt ut til skole, løpenummer 173h (senere bruksnummer 7), fikk en skyld på 1 skilling og bestod foruten av skolelokaler, av jord og bolig til læreren.
Kommunen måtte ta opp lån for å greie utgiftene. Det trengtes bare en mindre ominnredning av bryggerhuset før en hadde en noenlunde tidsmessig skole.
Denne skolen ble etter som tiden gikk og barnetallet økte, stadig mer utilfredsstillende. En av årsakene til at så mange etter hvert begynte å slå seg ned på Heistad, var den nylagte jernbanen gjennom bygda. Det ble derfor bygd en ny skole i 1894.
I 1877 ble løpenummer 173i (senere bruksnummer 8) med en skyld på 2 ort og 7 skilling solgt til Nils Aslesen. Samme tid ble løpenummer 173k (senere bruksnummer 9) skilt ut til Peter Pedersen med en skyld på 11 skilling.
Fem år senere ble løpenummer 1731 (senere bruksnummer 10), «Brønneløkken», solgt til Andreas Isaksen. Denne eiendommen fikk en skyld på 14 skilling.
I 1889 utkom en ny fortegnelse over gårdsbrukene i Eidanger og deres skyld. Her fikk Heistad gårdsnummer 69. Gårdens navn ble vanligvis skrevet «Heiestad». Løpenummer 173a fikk bruksnummer 1. Skylden på eiendommen ble revidert fra 2 ort og 5 skilling til 1,07 mark.
Peder Martin Pedersen solgte i 1892 bruket til Niels Nielsen Heistad for 2000 kroner. Dette skjøtet ble tinglyst først i 1907.
Niels Nielsen (født 1845) giftet seg i 1873 med Grete Nilsdatter (1847-1915) fra Brunlanes.
Niels og Grete hadde disse barna:
I 1898 hadde Niels Nielsen sammen med Knud Simonsen Grava skjenket fri tomt til det første bedehuset i herredet. Midlene var ellers skaffet til veie ved innsamlinger.
Det ble i 1907 holdt en skylddeling på Heistad. Da ble bruksnummer 24, Skogly, skilt ut med en skyld på 5 øre. Fire år senere ble bruksnummer 27, Østre Heistad skog, med en skyld på 51 øre skilt ut til Christen Hansen Lunde. Den gjenværende delen av Heistad hadde etter dette en skyld på 51 øre.
Niels Nielsen kjøpte på auksjon i 1909 bruksnummer 2 under Bakke for 5500 kroner. Denne eiendommen er senere blitt drevet sammen med bruksnummer 1 under Heistad.
I 1915 skjøtet Niels Nielsen eiendommene over på sin yngste sønn, Georg Nielsen, for 8000 kroner. Den faste eiendommen ble verdsatt til 6000 kroner. Selgeren forbeholdt seg fritt husvære, opphold og pleie med mer for resten av sin levetid, - eller dersom ønskelig 250 kroner pr. år.
Georg Nilsen (1892-1969) giftet seg i 1914 med Magnhild Hansen Lunde (født 1893). Familien bosatte seg på bruksnummer 2 under Bakke. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
| Utdrag (s. 521-524) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |