Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Hagen

Gårdsnummer 67, bruksnummer 4

av Per Chr. Nagell Svendsen

Ved en skylddeling som ble foretatt i 1853, ble løpenummer 169/170d (del av denne eiendommen) fraskilt hovedbruket (senere bruksnummer 1) med en skyld på 18 skilling. Skjøtet gikk samme år fra Christen Hansen til en bror, Auen Hansen, for 96 spesidaler og 73 skilling.

Auen Hansen (1822-1896) var sønn av Hans Auensen Lunde. Han levde ugift. Under folketellingen i 1865 bodde han på hovedbruket, Øvre Lunde, som losjerende hos sin bror. Han drev som tømmerhogger.

Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 7 mål. På bruket var det ¼ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¼ tønne havre, 1/16 tønne bygg, 1/16 tønne tvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 5 skippund høy.
På bruket ble det holdt 4 sauer. Dyrene hadde ingen havn. - Det var ikke noen skog på eiendommen.
Bruket lå nær hovedveien og sjøen. Det var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 17 skilling.

I 1873 solgte Auen Hansen bruket til en slektning, Anund Eriksen. Han fikk skjøte på eiendommen for 450 spesidaler.

Anund Eriksen (1836-1888) var sønn av Erik Amundsen Aas. Han giftet seg i 1858 med Anne Marie Christensdatter (1840-1919). Hun var datter av Christen Hansen Lunde.
Anund og Anne Marie hadde disse barna:

1. Erik Olavus, født 1858 - død 1859.
2. Erik Olavus, født 1860 - død 1865.
3. Christen, født 1865 - død 1947. Gift 1886 med Anna Selandrine Jonasdatter (1862-1945). Datter av Jonas Petter Knudsen Heistad. Bosatt på Hagen (denne eiendommen).
4. Erik, født 1868 - død 1942. Gift 1897 med Inga Sørine Thorsdatter (født 1876). Datter av Thor Andreas Hansen Kjørholt. Bosatt på Solli under Øvre Lunde (bruksnummer 9).
5. Lauritz Martin, født 1871 død 1871.
6. Ole Andreas, født 1872 - død 1962. Gift 1898 med Anne Helene Johansdatter (1877-1958). Datter av Johan Petter Hansen Kjørholt. Bosatt på Kjørholt (bruksnummer 2), senere på Gata og Grønli under Hovholt (bruksnummer 4).
7. Martha Marie, født 1875 - død 1959. Ugift. Bosatt på Øvre Lunde.
8. Arnt Martinius, født 1880. Gift med Jenny Christensdatter Lunde (1892-1971). Bosatt på Øvre Lunde.

I 1877 kjøpte Anund Eriksen løpenummer 169/170f (senere bruksnummer 6) av sin svigerfar, Christen Hansen, for 1600 kroner. Dette bruket ble samme år skilt ut fra hovedbruket (senere bruksnummer 1) med en skyld på 2 Ort.

Anund Eriksen døde i 1888. Etter hans død overtok enken, Anne Marie Christensdatter, driften av bruket. Hun var parthaver i to isdammer, Trollhaugdammen og Nordre isdam på Nedre Lunde. Disse isdammene lå begge inn til hennes eiendom.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 169/ 170d, Hagen, bruksnummer 4 under gårdsnummer 67, Lunde øvre. Løpenummer 169/ 170f fikk bruksnummer 6. Skylden på de to brukene ble revidert til henholdsvis 39 øre Og 3 1.07 mark. De to bruksnumrene er blitt drevet som en eiendom.

I 1894 ble bruksnummer 7, Trollhaug, skilt ut fra bruksnummer 6 med en skyld på 47 øre. Skjøtet på dette bruket gikk i 1897 til Cornelius Røe for 2400 kroner.

Bruksnummer 9, «Sollid», ble i 1897 skilt ut fra bruksnummer 4 med en skyld på 2 øre. I 1909 gikk skjøtet på denne eiendommen fra Anne Marie Eriksen til en sønn, Erik Anundsen, for 100 kroner.

Under folketellingen i år 1900 bodde det til sammen tolv personer på bruksnummer 6 under Lunde øvre. Anne Marie Eriksen Lunde hadde husholdning sammen med de to yngste barna, datteren Martha Marie og sønnen Arnt Martinius. De var begge ugifte. Martha Marie Eriksen hadde ei datter som også bodde på stedet, Hjørdis Ingvaldsdatter (født 1898). Odelsgutten, Christen Anundsen, bodde også på bruket sammen med sin kone, Anna Selandrine, og seks barn. (Se senere.)

I 1908 ble bruksnummer 11, Solkleiv, med en skyld på 4 øre skilt ut fra Hagen (bruksnummer 4) og solgt til en sønn, Ole Anundsen, for 100 kroner. Samme år ble bruksnummer 12, Solheim, med en skyld på 4 øre skilt ut fra samme bruk og solgt til en annen sønn, Arnt M. Anundsen, for 100 kroner.

Året etter solgte Anne Marie Eriksen bruket til sin eldste sønn, Christen Anundsen, for 4500 kroner. Selgersken forbeholdt seg fritt husvære og rett til bruk av en del av frukthagen med mer for resten av sin levetid.

Christen Anundsen (1865-1947) giftet seg i 1886 med Anna Selandrine Jonasdatter (1862-1945).
Christen og Anna Selandrine hadde disse barna:

1. Amund, født 1886 - død 1967. Ugift. Bosatt på Hagen (denne eiendommen).
2. Agnes Juranda, født 1888. Gift med maskinist Andreas Olsen fra Gjerpen.
3. Anne Marie, født 1891. Gift med baneformann Jacob Bekkevold (1890-1975) fra Tjølling i Vestfold.
4. Karl Amandus, født 1894 - død 1918.
5. Erling, født 1897 - død 1923. Drept ved sporskifting i Brevik. Ugift.
6. Kathrine, født 1900 - død 1983. Gift med stasjonsmester Einar Klevjer (født 1901) fra Oslo.
7. Finn, født 1904. Gift 1936 med Else Augestad (1909-1980). Datter av Peder Augestad på Tolleskogen under Bjørntvet. Bosatt på Hagen (denne eiendommen).

Christen Anundsen var en mann med mange interesser. Ved siden av gårdsdriften drev han mest med fiske. Han hadde flere bunngarn rundt om i fjordene og drev også med notfiske. Christen Anundsen var medeier og formann for isdriften på Trollhaug og Nordre Lundedam.

Ellers må det nevnes at Christen Anundsen var en sosialt og politisk interessert person. Han var kjent som en dyktig og pågående debattant for partiet Venstre. Christen Anundsen satt i herredsstyret i seks perioder (1908-10, 1914-16, 1920-25 og 1929-34). I en periode satt han dessuten i formannskapet (1923-25).

I 1917 ble bruksnummer 14, «Kikut», skilt fra bruksnummer 4 med en skyld på 10 øre. Skjøtet på denne eiendommen gikk året etter til grosserer Bernhard Lundervold for 6500 kroner.

Christen Anundsen skjøtet i 1927 bruksnummer 4 og 6 over på sin eldste sønn, Amund Christensen, for 12 500 kroner. Selgeren for beholdt for seg og sin kone bruksrett for resten av deres levetid.

Amund Christensen (1886-1967) levde ugift. Han konsentrerte mye av driften på går den om hagedrift. På bruket ble det for øvrig holdt omkring 20 høner.

På 1930-tallet ble detboldt to skylddelinger. I 1931 ble en del av bruksnummer 20, Fjordgløtt, fraskilt bruksnummer 4 til Alf E. Lunde med en skyld på 1 øre. Fem år senere ble bruksnummer 25, Jamabo, fraskilt til baneformann Bekkevold med en skyld på 5 øre.

Det ble på 1940-tallet holdt to mindre skylddelinger. Dette medførte at skylden på Hagen ble redusert til 12 øre.

I 1948 ble bruksnummer 6 og bruksnummer 13, Tveita under Nedre Lunde, sammenføyd med Hagen (bruksnummer 4) etter begjæring og attest. De to brukene hadde en skyld på henholdsvis 60 øre og 4 øre slik at den samlede skylden etter dette kom opp i 76 øre.

Senere samme år ble det holdt en større skylddeling på bruket. Da ble bruksnummer 45 fraskilt med en skyld på 36 øre og lagt til naboeiendommen Trollhaug (bruksnummer 7).

Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde i 1953 omkring 5 dekar (leirmold). Den produktive skogen dekket 20 dekar og annen utmark 25 dekar.

Våningshuset på bruket er gammelt. Uthusene ble bygd omkring år 1900 og bryggerhuset i 1935. Branntaksten på husene ble i 1953 satt til 35 000 kroner.

Amund Christensen døde i 1967. Hjemmelen til bruket som da hadde en gjenværende skyld på 29 øre, gikk året etter over til arvingene. I 1969 fikk Finn Lunde skjøte fra sine medarvinger på deres deler av eiendommen for til sammen 123 750 kroner.

Finn Lunde (født 1904) giftet seg i 1936 med Else Augestad (1909-1980).
Finn og Else har disse barna:

1. Unni, født 1936. Gift 1961 med Rolf Amundsen (født 1940) fra Porsgrunn. Sønn av Ragnar og Oddlaug Amundsen. Bosatt på Heistad.
2. Roar Kristen, født 1943. Gift 1970 med Marit Svolsbru (født 1950) fra Brevik. Bosatt på Hagen (denne eiendommen).

Finn Lunde var i perioden 1948-51 varamann til Eidanger herredsstyre. Han kom med i skolestyret og virket som formann for Heistad krets.

Hagen drives ikke lenger som gårdsbruk. Det meste av eiendommen er satt bort til byggetomter. Den resterende delen er utmark og ligger et stykke unna. Et målebrev fra 1975 viser at eiendommen da var på 13 161 m².