Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Folketellingen fra 1801 viser at det da bodde tre gårdbrukerfamilier under Viersdalen. Den første familien som ble registrert, var Anders Sørensen (denne eiendommen). Dernest fulgte Erich Larsen (senere bruksnummer 1) og Amund Olsen (senere bruksnummer 5).
Anders Sørensen (ca. 1749-1820) var sønn av Søren Amundsen Hvalen og Sara Christensdatter Lunde. I 1775 giftet han seg med Marthe Bolette Christensdatter (ca. 1750-1817). Hun var datter av Christen Nilsen Nordal og Aaste Nilsdatter Wiersdalen. Anders og Marthe Bolette fikk mange barn som alle døde i småbarnsalderen.
Under folketellingen bodde det to tjenestegutter på gården. Det var Thor Larsen (født ca. 1769) og Lars Gunnuldsen (født ca. 1771). Begge var ugifte.
Anders Sørensen var svoger til eieren på nabogården, Amund Olsen. Deres svigerforeldre hadde tre jenter i sitt ekteskap som alle bosatte seg på Viersdalen under hver sin gård.
I 1818 skjøtet Anders Sørensen bruket over på Halvor Christoffersen for 500 spesidaler. Eiendommen hadde da en skyld på 4¾ skinn. Gården skulle overtas etter selgerens død.
Halvor Christoffersen (ca. 1796-1871) giftet seg i 1819 med Anne Marie Nielsdatter (født 1800). Hun var datter av Niels Tengelsen på Nordre Grava.
Halvor og Anne Marie hadde disse barna:
Det heter seg at det var Nils Tengelsen som stod bak kjøpet av Viersdalen i Halvor Christoffersens navn. De nye eierne hadde tidligere bodd i Brevik. Nils Tengelsen levde sammen med sin kone, Jakobia Jacobsdatter, sine siste leveår på Viersdalen. Her døde de i henholdsvis 1858 og 1844.
Matrikkelen av 1838 gav «Wiersdal» matrikkelnummer 19. Løpenummer 48 med Halvor Christoffersen som oppsitter, fikk en revidert skyld på 2 daler og 2 skilling.
Anders Sørensen hadde sammen med svogeren, Amund Olsen, bygd ei flomkvern. Den var slik bygd at eierne hadde et felles møllehus, men hver sin kvernstein. Halvor Christoffersen overtok den halvparten av kverna som hadde tilhørt Anders Sørensen.
Omkring 1850 bygde de tre naboene på Viersdalen: John Eriksen, Amund Christensen og Halvor Christoffersen, ei sag sammen. Der var det svært livlig trafikk, og det ble skåret mye tømmer helt fram til nedgangstidene kom i 1880-årene.
Halvor Christoffersen ble brukt som lagrettemann. I 1851 nevnes han i en skiftesak på Kjendalen.
Av Halvor Christoffersens skattebok fra 1855 ser en hvilke skatter en hadde på den tiden:
«Jordbruksrettighet - 3 5/10 skilling, Veipenger på rikets skyld - 80 7/10 skilling, Tingholdspenger - 0, Sorenskrivertoll - 68 3/10 skilling, Skysskaffertoll - 0, Amtet - 2 spesidaler og 2 skilling, Sognet - 1 spesidaler og 1 skilling, Skoleskatt - 80 7/10 skilling og Fattigskatt - 1 spesidaler og 81 7/10 skilling.»
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 46 mål. Ved gården var det 2½ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ½ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2½ tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 45 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 3 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran, furu og litt eik utgjorde omtrent 20 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien, - 1/8 mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Med til eiendommen hørte en anpart i et vannfall. Bruket lå ikke frostlendt til, men det var litt utsatt for oversvømmelse. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 4 ort og 19 skilling.
Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, forteller at Halvor Christoffersen bodde på bruket som enkemann. Den yngste sønnen, Nils Jacob Halvorsen, hjalp faren med gårdsbruket. Han var gift og bodde på bruket sammen med sin kone, Karen Christensdatter, og deres barn. På bruket bodde også to tjenestefolk: Elert Olsdatter (født 1843 i Hjartdal) og Anders Olsen (født 1848 i Kjose).
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 15 alen lang - 11½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken, 1 forstuegang med trapp opp til loftet - der det fantes 1 kammer. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. I forbindelse med våningsbygningen stod et vedskur, tømret, 2-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 11½ alen langt - 5 alen bredt - 3 alen høyt. Våningsbygningen og vedskuret ble taksert til 250 spd., grunnmuren 20 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 9 alen lang - 7 alen bred - 3½ alen høy, inneholdt skorstein og bakerovn. Bryggerhusbygningen ble taksert til 40 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, 20 alen lang - 8 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 1 låve, 2 lader, 1 skottlade av bindingsverk, 7 alen lang - 3 alen bred - 5 alen høy. Uthusbygningen ble taksert til 100 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 7½ alen lang - 7 alen bred - 4 alen høy, innredet til 2 hester. Stallen ble taksert til 20 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 9 alen langt - 9 alen bredt - 3½ alen høyt. Ved fehusets søndre ende var en skottlade, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 10 alen lang - 2 alen bred - 5 alen høy. Ved fehusets østre ende var oppført et grisehus, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, 6½ alen langt - 4½ alen bredt - 2 alen høyt, inneholdt 2 rom for griser. Fehuset med tilstøtende bygninger ble taksert til 50 spd. Et sauehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 9 alen langt - 6½ alen bredt - 2½ alen høyt. Ved sauehusets ene side stod et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8½ alen langt - 7 alen bredt - 2½ alen høyt. Sauehuset og vognskuret ble taksert til 20 spd. En stolpebod, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 7 alen lang - 7 alen bred - 6 alen høy. Stolpeboden ble taksert til 40 spd.
Halvor Christoffersen døde i 1871. En måned senere, 9. januar 1872, gikk skjøtet fra Halvor Christoffersen og hustrus myndige og eneste arvinger til Nils Jacob Halvorsen for 1350 spesidaler.
Nils Jacob Halvorsen (1832-1905) kjøpte i 1884 løpenummer 47a (senere bruksnummer 5) av en svoger, Amund Christensen. De to brukene ble drevet sammen. (Slektsoversikten er tatt med under bruksnummer 5.)
Matrikkelen av 1889 gav Viersdalen gårdsnummer 18. Løpenummer 48 fikk bruksnummer 7. Skylden på bruket ble revidert til 5,44 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde en tidligere eier, Nils Jacob Halvorsen, sammen med sin kone, Karen, på bruksnummer 7. De var føderådsfolk.
I 1937 ble bruksnummer 5 og 7 sammenføyd til ett bruk under Nils Karinius Wiersdalen. Senere samme år ble bruksnummer 11, Viersdalen søndre, skilt ut med en skyld på 4,94 mark. Nils Karinius Wiersdalen beholdt selv det utskilte bruket. Hovedbruket (bruksnummer 5) solgte han til en nevø, Egil Knudsen Wiersdalen. Det nyutskilte bruksnummer 11 er stort sett identisk med det tidligere bruksnummer 7 (denne eiendommen).
Nils Karinius Hansen Wiersdalen bosatte seg sammen med sin kone, Nella-Mathilde Davidsdatter Solli, på bruksnummer 11. Det var ingen barn i dette ekteskapet. (Se for øvrig bruksnummer 5.)
Det dyrkede jordbruksarealet bestod på begynnelsen av 1950-tallet av 42 dekar dyrket jord (morene-, myr- og moldjord). Den produktive skogen var på 600 dekar og annen utmark på 200 dekar.
Av navn på gårdens jorder kan nevnes: Rundebakken, Breiekra, Buåslegda, Bubakken, Nordstøkket. Søndre- og Nordre myr, Elvemyra, Grubakken, Eikåker, Støkke, Sør- og Nordhallen, Sika, Elveekra, Elvebakken og Firkanten.
Slåmaskin ble anskaffet i 1880-årene. Da ble det dessuten lagt springvann til husene, Nå har grenda god bilvei, elektrisk strøm og postanbringelse.
Gårdens skog ligger på begge sider av dalen. Det er mest granskog og lauvskog. En kan drive ut ca. 100 m³ tømmer hvert år.
I 1953 hadde en 1 hest, 5 kyr, 2 griser og 12 høner på gården. Krøttera beitet tidligere i skogen. Senere er en gått over til kulturbeite.
Våningshuset på bruket er gammelt. Det ble reparert i 1938 og har nå tre rom og kjøkken i hver etasje. Vognskuret ble satt opp i 1880. Ellers er det uthus og stolpebod på gården.
I 1959 fikk Egil Knudsen Wiersdalen skjøtet på bruksnummer 11 for 11 000 kroner. Selgeren tok etter dette føderåd på bruket sammen med sin kone. Den femårige verdien av føderådet ble satt til 5000 kroner.
Føderådet bestod av bruksrett til leilighet og bruksrett til Vestre skogstykke og rett til å ta ut tømmer for salg vederlagsfritt for resten av sin levetid.
Nils Karinius Wiersdalen døde i 1971. Kona, Nella Wiersdalen, overdrog etter dette bruksretten til Vestre skogstykke til Egil K. Wiersdalen.
Egil K. Wiersdalen skjøtet i 1974 Viersdalen søndre (denne eiendommen) over på sin eldste datter, Anne Lise Grave, for 110 000 kroner. Skjøtet ble datert 2. januar og grunnbokført 4. februar samme år.
Anne Lise Wiersdalen (født 1941) giftet seg i 1960 med Håkon Grave (født 1936). Han er sønn av Halvor Nilsen Grave på Øveråsen.
Håkon og Anne Lise har disse barna:
Håkon Grave eier gårdsnummer 6, Øveråsen, som ligger i Bjørkedalen.
| Utdrag (s. 333-336) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |