Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Ulverød ble nedlagt etter svartedauden midt på 1300-tallet. Senere ble området ryddet på ny som en husmannsplass under Prestegården. Navnet, Ulverød, kan skrive seg fra navnet på den første rydningsmannen, Ulv (Ulf).
Plassen Ulverød var bebodd under folketellingen i 1801. Denne familien fraflyttet Ulverød i 1804, og en ny familie overtok plassen.
Den 2. mars 1804 gikk festebrev fra sogneprest Jonas Rein til Amund Nielsen på plassen «Ulverødningen» og halve plassen «Vaateklev» (av varde). For plassens bygninger måtte Amund Nielsen betale en årlig avgift på 6 riksdaler til eieren, Ole Jacobsen. Senere samme år kjøpte Amund Nielsen husene for 200 riksdaler.
I husmannskontrakten som ble undertegnet av Jonas Rein, het det mellom annet: «Præstegårdens gjærder må han vedlikeholde sammen med de andre husmenn. For sommergresning må årlig erlegges 4 merk smør for hver ku - (som også de andre husmenn er forpliktet til).»
Amund Nielsen (1780-1864) giftet seg i 1805 med Inger Margrethe Pedersdatter (1780-1812). Hun var datter av Peder Halvorsen på Fjæra under Herøya.
Amund og Inger Margrethe hadde disse barna:
Inger Margrethe Pedersdatter døde i 1812, - bare 32 år gammel. Samme år ble det gitt kongelig bevilling til «samfrendeskifte».
Amund Nielsen var enkemann fram til 1822.
Da giftet han seg med enke Maren Pedersdatter Fiære (ca. 1790-1844). Hun var søster av hans første kone.
Amund og Maren hadde disse barna:
Den eldste sønnen fra første ekteskap, Niels Amundsen, seilte i flere år til sjøs. Han gikk senere i land og virket da som los. Niels Amundsen drev i 1840-årene et populært dansested i Porsgrunn, - den såkalte «Ulverødsalen».
I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» om dette foretakendet under kapittelet «Musik og dans» (side 231-232):
«Den kaldtes saa, fordi den tilhørte en mand fra Ulverød i Eidanger, daværende lods, men forhenværende sjømann ved navn Nils Amundsen. Han bodde i det hus, som senere tilhørte Torbjørn Opsund fra Kviteseid, han som blev gift med Ulverøds datter Andriette, der endnu bor ovenpaa i huset. Den lange bygning var oprindelig meget kortere; men Ulverød lot tilbygge en lang sal i vestre ende til Tordenskjoldgaten, i hvilken der blev holdt dans med restauration, mest utsalg av potøl.
Tranlamper rundt væggerne tjente til at oplyse rummet, og i den inderste ende av salen var der indrettet en tribune for musikken og buffet med tilbehør til bruk ved restaurationen. Indgangspengene var 8 skilling parret; men saa erholdt man gratis en flaske øl (bayerøl var dengang ukjendt).
Da alle 3 værelser, hvor Johannes Opsund nu bor, dengang utgjorde et eneste rum, var salen stor nok; men der var noksaa lavt under taket, saa hvis stemningen sIog ut i altfor sterke luftspring, kunde de dansende let faa sig en ordentlig tryksak i hodet.
Etablissementet var sterkt i sving i 40-aarene, rimeligvis førend «Makrillen» paa Osebakken saa dagens lys. Jens Hvalen og Jac. Kikut spilte strykeinstrumenter og Ingebretsen blæste klarinet. Disse 3 var i de dage mest kjendt under navnet «Dangerguttene» og blev avløst av Ole Bjørntvet og C. Friberg, en tilreisende svensk mand, der var en uthaler paa eskornet.
Kl. 10 om kvelden kom politiet og banket i gulvet med stokken; men naar gutterne bad pent om en dans eller to, saa kunde det nok ogsaa hende at rettens haandlangere lot sig overtale.
Etablissementet som saadant blev nedlagt i 1831 og aaret efter døde N. Ulverød: da var datteren Andriette bare 9 aar. Hendes mand Opsund, der var snedker, omdannet senere huset til familiebekvemmelighet. Hans enke er nu over 73 aar, men er aandsfrisk og rørig som sædvanlig, og det er fra hende, jeg har disse meddelelser.»
(Se også Finn C. Knudsen: Eidanger - Porsgrund, side 237.)
Peder Amundsen (1825-1855) drev plassen sammen med sin far. Han giftet seg i 1851 med Boel Maria Jacobsdatter Grønsholt (født 1831).
Peder og Boel Maria hadde disse barna:
Peder Amundsen druknet senvinters 1855 etter å ha kjørt gjennom isen. I. C. Ramberg skriver om dette i «Boken om Eidanger» under kapittelet «Ulykkestilfælder i Eidanger i de sidste 150 aar» (side 411, - se også side 232):
«Per Uverød kjørte baade sig og hesten i dypet paa hjemveien fra Brevik omkr. 1855. Folk advarte ham; men det var ingen fare, mente han; for han hadde kjørt der om morgenen. Paa Ørstvetbukten var imidlertid ulykken ute, og saa bar det tilbuds. Isen er falsk der om vaaren.»
I 1857 gikk festeseddelen fra sogneprest O. Nielsen til Ole Christophersen, Herregaardstrand, for hans og hustrus levetid på husmannsplassen «Ulverø». Den årlige avgiften ble satt til 10 spesidaler.
Ole Christoffersen (1827-1893) var sønn av Christoffer Olsen Ramsdokka. Han giftet seg i 1854 med Inger Pernille Ingebretsdatter (1836-1894). Hun var datter av Ingebret Arvesen på Rønningen under Langangen.
Ole og Inger Pernille hadde disse barna:
Ramberg forteller i «Boken om Eidanger» (side 313) at da sogneprest MüIertz i 1867 holdt sin tiltredelsespreken i Eidanger, ble det nye orgelet tatt i bruk. Organisten hadde 20 spesidaler i årlig lønn, mens «bælgetræderen», Ole Ulverød, fikk 5 spesidaler. Ole Ulverød avløste samme år Lars Larsen Aasen som graver og kirketjener.
Etter Ole Christoffersen Ulverøds død gikk plassen over til Karl August Jansen fra Sverige. Familien hadde tidligere bodd i Lunde i Telemark og i Solum.
Karl August Jansen (1846-1917) var gift med Anne Marie Jansen (1857-1921).
Karl og Anne Marie hadde disse barna:
Ved Ulverød fantes det på denne tiden et tidsmessig møllebruk som ble drevet med turbin (Eidanger mølle). Vassdraget fra Siljantjern mot Lundevannet, Flogstadtjern og Eidangerfjorden dannet en liten foss ved Ulverød. Stedet kalles i dag for «Prestefallet».
I 1586 hørte en sag i Kalvedalen med til Prestegården. Den ble kalt «Prestens sag». Det ble en tid skåret ganske mye tømmer på den, men i 1616 ble det meldt at saga var ødelagt av flom. Denne saga lå i samme området som den senere mølla.
Etter at ekteparet Jansen var døde, ble Ulverød ved en skyldsetning i 1924 skilt ut fra bruksnummer 1, Eidanger Prestegård. Den fraskilte eiendommen fikk bruksnummer 61 og en skyld på 2 mark. To år senere fikk Anders A. Aasland skjøte på bruket for 12 000 kroner.
Anders Aasland (1872-1962) kom fra Lunde i Telemark. Han var gift med Marie Rønningen (1867-1937) fra Solum.
Anders og Marie hadde disse barna:
I 1951 skjøtet Anders Aasland eiendommen over på den yngste sønnen, Karsten Otto Nicolai Aasland, for 20 500 kroner. Med på handelen var løsøre for 2000 kroner. Bruket hadde da en skyld på 1,95 mark.
Karsten Otto Nicolai Aasland (født 1913) giftet seg i 1938 med Astrid Landhjem (født 1919).
Karsten Otto Nicolai og Astrid har disse barna:
Karsten Otto Nicolai Aasland arbeidet som kranfører ved Norsk Hydro på Herøya. Kona, Astrid Aasland, fikk derfor hovedansvaret for gårdsdriften.
Det dyrkede jordbruksarealet var i 1953 på 30 dekar (sandjord). Den produktive skogen utgjorde 150 dekar. På gården var det samme år 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr, 3 griser og 25 høner.
Våningshuset på gården ble bygget i 1770-årene. Det er påbygd og reparert flere ganger. Nytt uthus ble satt opp i 1928. Det ble i 1951 lagt inn vann i husene. Branntaksten var i 1953 satt til 42 000 kroner.
Fra 1955 og framover ble det skilt ut en rekke hustomter. Skylden var i 1964 redusert til 1,86 mark. Etter den tiden er det skilt ut ytterligere fire tomter fra Ulverød.
På slutten av 1960-tallet ble det bygd ny gårdsvei i en lengde av omkring 350 meter fra hovedveien. Den gamle veien gikk over jernbanelinjen.
Utdrag (s. 42-46) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |