Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Ulverød

Gårdsnummer 43, bruksnummer 61

av Per Chr. Nagell Svendsen

Ulverød ble nedlagt etter svartedauden midt på 1300-tallet. Senere ble området ryddet på ny som en husmannsplass under Prestegården. Navnet, Ulverød, kan skrive seg fra navnet på den første rydningsmannen, Ulv (Ulf).

Plassen Ulverød var bebodd under folketellingen i 1801. Denne familien fraflyttet Ulverød i 1804, og en ny familie overtok plassen.

Den 2. mars 1804 gikk festebrev fra sogneprest Jonas Rein til Amund Nielsen på plassen «Ulverødningen» og halve plassen «Vaateklev» (av varde). For plassens bygninger måtte Amund Nielsen betale en årlig avgift på 6 riksdaler til eieren, Ole Jacobsen. Senere samme år kjøpte Amund Nielsen husene for 200 riksdaler.

I husmannskontrakten som ble undertegnet av Jonas Rein, het det mellom annet: «Præstegårdens gjærder må han vedlikeholde sammen med de andre husmenn. For sommergresning må årlig erlegges 4 merk smør for hver ku - (som også de andre husmenn er forpliktet til).»

Amund Nielsen (1780-1864) giftet seg i 1805 med Inger Margrethe Pedersdatter (1780-1812). Hun var datter av Peder Halvorsen på Fjæra under Herøya.
Amund og Inger Margrethe hadde disse barna:

1. Niels, født 1806 - død 1852. Sjømann, senere los. Gift 1829 med Andrea Rollevsdatter Herøen (født ca. 1802). Bosatt i Porsgrunn.
2. Peder, født 1812 - død 1813.

Inger Margrethe Pedersdatter døde i 1812, - bare 32 år gammel. Samme år ble det gitt kongelig bevilling til «samfrendeskifte».

Amund Nielsen var enkemann fram til 1822. Da giftet han seg med enke Maren Pedersdatter Fiære (ca. 1790-1844). Hun var søster av hans første kone.
Amund og Maren hadde disse barna:

1. Peder, født 1825 - død 1855. Møller. Gift 1851 med Boel Maria Jacobsdatter (født 1831). Datter av Jacob Nielsen Grønsholt. Bosatt på Ulverød (denne plassen).
2. Inger Margrethe, født 1826 - død 1877. Gift 1851 med Halvor Andersen (1823-1896). Sønn av Anders Halvorsen Hegna. Bosatt på Hegna under Nordre Lunde (bruksnummer 8).
3. Ingeborg Marie, født 1834. Gift første gang med skomaker Lars Larsen Ulverød.
   Gift andre gang 1859 med møllegutt Thomas Torstensen.

Den eldste sønnen fra første ekteskap, Niels Amundsen, seilte i flere år til sjøs. Han gikk senere i land og virket da som los. Niels Amundsen drev i 1840-årene et populært dansested i Porsgrunn, - den såkalte «Ulverødsalen».

I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» om dette foretakendet under kapittelet «Musik og dans» (side 231-232):

«Den kaldtes saa, fordi den tilhørte en mand fra Ulverød i Eidanger, daværende lods, men forhenværende sjømann ved navn Nils Amundsen. Han bodde i det hus, som senere tilhørte Torbjørn Opsund fra Kviteseid, han som blev gift med Ulverøds datter Andriette, der endnu bor ovenpaa i huset. Den lange bygning var oprindelig meget kortere; men Ulverød lot tilbygge en lang sal i vestre ende til Tordenskjoldgaten, i hvilken der blev holdt dans med restauration, mest utsalg av potøl.

Tranlamper rundt væggerne tjente til at oplyse rummet, og i den inderste ende av salen var der indrettet en tribune for musikken og buffet med tilbehør til bruk ved restaurationen. Indgangspengene var 8 skilling parret; men saa erholdt man gratis en flaske øl (bayerøl var dengang ukjendt).

Da alle 3 værelser, hvor Johannes Opsund nu bor, dengang utgjorde et eneste rum, var salen stor nok; men der var noksaa lavt under taket, saa hvis stemningen sIog ut i altfor sterke luftspring, kunde de dansende let faa sig en ordentlig tryksak i hodet.

Etablissementet var sterkt i sving i 40-aarene, rimeligvis førend «Makrillen» paa Osebakken saa dagens lys. Jens Hvalen og Jac. Kikut spilte strykeinstrumenter og Ingebretsen blæste klarinet. Disse 3 var i de dage mest kjendt under navnet «Dangerguttene» og blev avløst av Ole Bjørntvet og C. Friberg, en tilreisende svensk mand, der var en uthaler paa eskornet.

Kl. 10 om kvelden kom politiet og banket i gulvet med stokken; men naar gutterne bad pent om en dans eller to, saa kunde det nok ogsaa hende at rettens haandlangere lot sig overtale.

Etablissementet som saadant blev nedlagt i 1831 og aaret efter døde N. Ulverød: da var datteren Andriette bare 9 aar. Hendes mand Opsund, der var snedker, omdannet senere huset til familiebekvemmelighet. Hans enke er nu over 73 aar, men er aandsfrisk og rørig som sædvanlig, og det er fra hende, jeg har disse meddelelser.»

(Se også Finn C. Knudsen: Eidanger - Porsgrund, side 237.)

Peder Amundsen (1825-1855) drev plassen sammen med sin far. Han giftet seg i 1851 med Boel Maria Jacobsdatter Grønsholt (født 1831).
Peder og Boel Maria hadde disse barna:

1. Maren Gurine, født 1851
2. Amund, født 1852
3. Petrea Jacobine, født 1855

Peder Amundsen druknet senvinters 1855 etter å ha kjørt gjennom isen. I. C. Ramberg skriver om dette i «Boken om Eidanger» under kapittelet «Ulykkestilfælder i Eidanger i de sidste 150 aar» (side 411, - se også side 232):

«Per Uverød kjørte baade sig og hesten i dypet paa hjemveien fra Brevik omkr. 1855. Folk advarte ham; men det var ingen fare, mente han; for han hadde kjørt der om morgenen. Paa Ørstvetbukten var imidlertid ulykken ute, og saa bar det tilbuds. Isen er falsk der om vaaren.»

I 1857 gikk festeseddelen fra sogneprest O. Nielsen til Ole Christophersen, Herregaardstrand, for hans og hustrus levetid på husmannsplassen «Ulverø». Den årlige avgiften ble satt til 10 spesidaler.

Ole Christoffersen (1827-1893) var sønn av Christoffer Olsen Ramsdokka. Han giftet seg i 1854 med Inger Pernille Ingebretsdatter (1836-1894). Hun var datter av Ingebret Arvesen på Rønningen under Langangen.
Ole og Inger Pernille hadde disse barna:

1. Amborgline, født 1854. Gift 1875 med Halvor Amundsen Siljan.
2. Karen Amalie, født 1856
3. Christian, født 1858
4. Inger Pauline, født 1860
5. Anders, født 1962
6. Ole, født 1864
7. Nina Olalie, født 1866
8. Anne Pernille, født 1868. Gift 1891 med sagbruksarbeider Ole Nilsen Bøhle.
9. Ingebregt, født 1870
10. Anna Marie Kirstine, født 1871

Ramberg forteller i «Boken om Eidanger» (side 313) at da sogneprest MüIertz i 1867 holdt sin tiltredelsespreken i Eidanger, ble det nye orgelet tatt i bruk. Organisten hadde 20 spesidaler i årlig lønn, mens «bælgetræderen», Ole Ulverød, fikk 5 spesidaler. Ole Ulverød avløste samme år Lars Larsen Aasen som graver og kirketjener.

Etter Ole Christoffersen Ulverøds død gikk plassen over til Karl August Jansen fra Sverige. Familien hadde tidligere bodd i Lunde i Telemark og i Solum.

Karl August Jansen (1846-1917) var gift med Anne Marie Jansen (1857-1921).
Karl og Anne Marie hadde disse barna:

1. James Emil, født 1887 i Lunde
2. Agnes Magdalene, født 1892 i Solum.
3. Elvine Matilde, født 1894
4. Petra Otilie, født 1897
5. Olga Sofie, født 1899

Ved Ulverød fantes det på denne tiden et tidsmessig møllebruk som ble drevet med turbin (Eidanger mølle). Vassdraget fra Siljantjern mot Lundevannet, Flogstadtjern og Eidangerfjorden dannet en liten foss ved Ulverød. Stedet kalles i dag for «Prestefallet».

I 1586 hørte en sag i Kalvedalen med til Prestegården. Den ble kalt «Prestens sag». Det ble en tid skåret ganske mye tømmer på den, men i 1616 ble det meldt at saga var ødelagt av flom. Denne saga lå i samme området som den senere mølla.

Etter at ekteparet Jansen var døde, ble Ulverød ved en skyldsetning i 1924 skilt ut fra bruksnummer 1, Eidanger Prestegård. Den fraskilte eiendommen fikk bruksnummer 61 og en skyld på 2 mark. To år senere fikk Anders A. Aasland skjøte på bruket for 12 000 kroner.

Anders Aasland (1872-1962) kom fra Lunde i Telemark. Han var gift med Marie Rønningen (1867-1937) fra Solum.
Anders og Marie hadde disse barna:

1. Alfred, født 1896 - død 1980. Gift med Martha Bjørnsen (født 1901).
2. Kristian, født 1898 - død 1953. Gift med Anna Kverndalen (1896-1962) fra Melum i Solum.
3. Arthur, født 1901. Ugift.
4. Anders, født 1903. Gift med Sigrid Thorsteinsen (født 1910) fra Lunde i Telemark. Gunnhild, født 1906 - død 1955. Gift med Georg Eiebakke fra Askim i Østfold.
5. Anne Kristine, født 1910. Gift med Albert Kjendalen (født 1900). Sønn av Johan Martinius Larsen Kjendalen.
6. Karsten Otto Nicolai, født 1913. Gift 1938 med Astrid Landhjem (født 1919) fra Oklungen. Datter av Nils Kjendalen og Emma Landhjem. Bosatt på Ulverød (denne eiendommen).

I 1951 skjøtet Anders Aasland eiendommen over på den yngste sønnen, Karsten Otto Nicolai Aasland, for 20 500 kroner. Med på handelen var løsøre for 2000 kroner. Bruket hadde da en skyld på 1,95 mark.

Karsten Otto Nicolai Aasland (født 1913) giftet seg i 1938 med Astrid Landhjem (født 1919).
Karsten Otto Nicolai og Astrid har disse barna:

1. Anne Marie, født 1939 Gift 1966 med Kjell Andreassen (født 1941) fra Skjelsvik. Sønn av Leif og Elly Andreassen. Bosatt på Ulverød.
2. Gerd, født 1940. Gift 1961 med Nils Wilhelm Siljan (født 1941). Sønn av Nils og Elvira Siljan. Bosatt på Ulverød.
3. Lillian, født 1943. Gift 1963 med Tore Kjell Tempelen (født 1938) fra Skien. Sønn av Nils og Astrid Tempelen. Bosatt på Eidanger.
4. Tormod, født 1949. Gift 1971 med Wiwijan H. Brzazawska (født 1949). Datter av Wladislaw og Ruth Brzazawska. Bosatt på Ulverød.
5. Sølvi, født 1956. Gift 1975 med Tor Hundekilen (født 1951) fra Langangen. Sønn av Jakob og Katrine Hundekilen. Bosatt i Langangen.

Karsten Otto Nicolai Aasland arbeidet som kranfører ved Norsk Hydro på Herøya. Kona, Astrid Aasland, fikk derfor hovedansvaret for gårdsdriften.

Det dyrkede jordbruksarealet var i 1953 på 30 dekar (sandjord). Den produktive skogen utgjorde 150 dekar. På gården var det samme år 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr, 3 griser og 25 høner.

Våningshuset på gården ble bygget i 1770-årene. Det er påbygd og reparert flere ganger. Nytt uthus ble satt opp i 1928. Det ble i 1951 lagt inn vann i husene. Branntaksten var i 1953 satt til 42 000 kroner.

Fra 1955 og framover ble det skilt ut en rekke hustomter. Skylden var i 1964 redusert til 1,86 mark. Etter den tiden er det skilt ut ytterligere fire tomter fra Ulverød.

På slutten av 1960-tallet ble det bygd ny gårdsvei i en lengde av omkring 350 meter fra hovedveien. Den gamle veien gikk over jernbanelinjen.