Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Denne eiendommen ligger lengst mot nordvest på Herøya. I 1790 fikk Peder Halvorsen skjøte fra Hans Hansen Herøen på denne delen for 170 riksdaler.
Samme år ble det holdt en skylddelingsforretning. Det ble da fastslått at eiendommen Fjæra begynte ved Gunneklevfjorden, ved et stort heggebærtre i østre kant. Derfra fulgte grensene for bruket et dike som dannet skillet til Christen Larsens eiendom (senere bruksnummer 12). Ved et gammelt gjerde som gikk fra øst til vest, støtte bruket mot Jens Larsens eiendom (senere bruksnummer 15). Derfra fulgte bruket et gjerde som gikk nordover like til utløpet av Porsgrunnselva.
Peder Halvorsen (født ca. 1751) kom fra Porsgrunn. Han giftet seg i 1777 med Marthe Jacobsdatter (ca. 1753-1824). Hun var datter av Jacob Erichsen Fjæra.
Peder og Marthe hadde disse barna:
Etter Peder Halvorsens død gikk bruket over til enken, Marthe Jacobsdatter. Hun drev bruket fram til sin død i 1824.
Året etter solgte Marthe Jacobsdatters arvinger, Amund Nielsen Ulverød og Niels Amundsen, bruket til den avdødes sønn, Niels Pedersen, for 200 spesidaler. Skjøtet ble datert 19. januar 1825 og tinglyst dagen etter.
Niels Pedersen (født 1794) giftet seg i 1821 med Marthe Rollevsdatter (født ca. 1790).
Niels og Marthe hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 viser at Fjæra hadde løpenummer 136 under matrikkelnummer 57, «Hærøen». Skylden ble revidert fra 2¼ skinn til 2 ort og 8 skilling.
Den neste eieren av Fjæra het Andreas Antoniussen. I 1833 skjøtet han et nytt oppbygd hus med tomt og hage over på Nils Henriksen for 140 spesidaler.
Andreas Antoniussen (født ca. 1794) var sønn av Antonius Andreassen i Vestre Porsgrunn. Han giftet seg i 1826 med tjenestejente Else Brigitte Andreasdatter (født ca. 1798).
Andreas og Else Brigitte hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet Andreas Antoniussen seg i 1840 med Anne Helene Hansdatter Herøen (1796-1878). Hun var datter av Hans Gunnuldsen. Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
Andreas Antoniussen var skomaker. Han overlot senere bruket til sin eldste sønn, Antonius Andreassen.
Antonius Andreassen (født 1826) giftet seg med Anne Johanne Jacobsdatter (født ca. 1836 i Brevik).
Antonius og Anne Johanne hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde to personer til på bruket. Det var Anne Nielsdatter (født ca. 1783 i Brevik) og Ole Pedersen (født ca. 1847 i Seljord). Hun var føderådskone, mens han var losjerende sjømann.
Herredsbeskrivelsen som ble foretatt samme år som folketellingen fant sted, viser at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 29 mål. Ved gården var det 3¾ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen utgjorde 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 25 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 1 sau. Dyrene hadde en havnehage som ikke var tilstrekkelig stor. - Det hørte ikke med noen skog til eiendommen.
Gården lå nær den rodelagte veien og ved sjøen. Bruket var alminnelig Iettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo i sin innstilling at skylden på eiendommen skulle settes opp til 3 ort og 10 skilling.
Antonius Andreassen var skipstømmermann ved siden av at han drev gårdsbruket. I 1878 ble det bygd et skip på Fjæra. Skuta het «Toldirt» og ble bygd av et interessentskap.
I 1885 solgte Antonius Andreassen bruket til Erik Rasmussen for 3200 kroner. Skjøtet ble datert 29. desember samme år og tinglyst 3. mars året etter. Erik Rasmussen var sageier i Porsgrunn. Han drev også skipsbyggeri og var dessuten skipsreder. Rasmussen bodde ikke selv på Fjæra, men forpaktet bruket bort til Gunder Hansen.
Gunder Hansen (født 1862 i Lunde) giftet seg i 1886 med Olava Elise Olsdatter (født 1856). Hun var datter av Ole Jensen Bøkkerkåsa på en plass under Herøya.
Gunder og Olava Elise hadde disse barna:
Gunder Hansen var sagbruksarbeider ved siden av at han forpaktet bruket.
I matrikkelen av 1889 fikk løpenummer 136, Fjæra, bruksnummer 11 under gårdsnummer 56, «Hærøen». Skylden på bruket ble revidert til 1,90 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde Gunder Hansen sammen med familien på Fjæra. Matrikkelen fra 1905 viser at Sveinung Leifsen Tangen på bruksnummer 15 forpaktet bruket. Skylden på eiendommen var uforandret.
I 1909 gikk skjøtet fra skifteforvalteren i Erik Rasmussen og hustrus bo til Thor Andreassen for 4000 kroner. Den nye eieren var bosatt på Løkken (bruksnummer 2) og gift med en datter av Sveinung Leifsen.
Thor Andreassen drev også Tangen som lå der hvor fabrikkanleggene på Herøya ligger nå i dag. Han kom således til å eie en stor del av Herøya.
I 1917 solgte Thor Andreassen «med paategnet vedtagelse» av sin kone denne eiendommen, bruksnummer 15, 27 og 33 til Norsk Hydro - Elektrisk Kvælstofaktieselskab for 137 500 kroner. Skjøtet ble datert 12. september og tinglyst 1. oktober samme år.
Dette året kjøpte Norsk Hydro cirka 500 mål fra seks forskjellige grunneiere fra Tangen ved Rolighetssundet til Gamle Langesund. Dette betydde ikke at jordbruket ble nedlagt på øya. Norsk Hydro drev blant annet en intensiv dyrkning av grasvekster ved hjelp av kunstgjødsel. Bondenæringen mistet allikevel sine eksistensmuligheter.
Ti år senere, i 1927, besluttet Norsk Hydro å legge sitt nye fabrikkanlegg til Herøya. Flere andre alternativer var inne i diskusjonen, «men tilslutt gikk dog Herøen av med seieren».
Dette førte til nye oppkjøp av areal. I 1928 ble en stor del av den resterende delen av gårdsnummer 56, Herøya, kjøpt opp av A/S Rjukanfos (datterselskap av Norsk Hydro). På fastlandsdelen ble det kjøpt grunn med tanke på boligreising. (Se bruksnummer 1.)
I 1929 gikk skjøtet fra Norsk Hydro - Elektrisk Kvælstofaktieselskab til A/S Rjukanfos på denne eiendommen med flere for kroner 547 834,63. Fjæra ble to år senere sammenføyd med bruksnummer 12 i henhold til begjæring og attest.
| Utdrag (s. 288-290) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |