Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Søndre Lunde ble i 1801 delt i to like store bruk. Hvert bruk fikk en skyld på 2 huder og 5½ skinn. Christen Torjussen (1734-1814) skjøtet eiendommen sin over på sønnene, Torjus og Lars Christenssønner. Det ble den eldste sønnen, Torjus Christensen, som overtok hovedbruket (senere bruksnummer 1). Det fraskilte bruket (denne eiendommen) ble skjøtet over på Lars Christensen for 900 riksdaler.
Lars Christensen (ca. 1771-1850) var gift med Anne Hansdatter (ca. 1770-1842).
Lars og Anne hadde disse barna:
I. C. Ramberg forteller i «Boken om Eidanger» om bjørneskytteren Lars Lunde (side 43):
«En gammel Bjørkedøl, Lars Lunde, en far til Kristen Lunde og saaledes bedstefar til nylig avdøde Anders Kristensen Storhaugen her ved
bygrensen, - han nedla for 100 aar siden en bjørn næsten saa at si hjemme i stuedøren sin. Det var nemlig i søndre ende, av Lundevandet, at
denne bedrift blev utført. Sansynligvis hadde banditten været vel saa nærgaaende med aker og eng maaske ogsaa med fæ eller andet rørlig gods.
Hvordan det nu end hang sammen, saa gik det her, som ordsproket lyder, at ubuden gjæst faar uvan traktering; ti uten nogen somhelst
Seremonier saa sender han grobianen et flint-skud, der strakte den livløs til jorden.»
I 1809 ble bruket solgt til Severin Løvenskiold. Han overdrog i 1814 bruket til to sønner, Niels og Fredrich Løvenskiold. De nye eierne satt også med eierinteressene til det andre bruket under Søndre Lunde (senere bruksnummer 1). I 1815 skjøtet de det bruket som de hadde overtatt etter sin far (denne eiendommen), tilbake til Lars Christensen Lunde for 1000 riksdaler.
Lars Christensen skjøtet i 1818 11¼ skinn i Søndre Lunde og 3½ skinn i Buer (løpenummer 33a og b) over på sin eldste sønn, Christen Larsen, for 400 spesidaler. Denne handelen ble fremlagt i reguleringskommisjonen og tinglyst på ny i 1839.
I det gamle panteregisteret kan en videre lese at Lars Christensen og sønnen, Christen Larsen, i 1819 skjøtet et stykke jord og skog til Helge Larsen Buer for 800 spesidaler. Den fraskilte delen ble kalt «Myra (Nøglevandmyra)» og fikk en skyld på 7 skinn (senere sammenlagt med Buer).
Lars Christensen skjøtet i 1828 sine gjenværende 11¼ skinn i Søndre Lunde over på sin yngste sønn, Hans Larsen, for 290 spesidaler. Broren Christen Larsen skulle tillates å oppføre et kvernhus ved det vannfallet som tilhørte Hans Larsen. Brødrene skulle sammen «bestride» utgiftene og bruke halvdelen hver av kverna.
Delingsforretningen mellom Christen og Hans Larsen hadde denne ordlyden:
«Søndre part skal tilhøre Christen. Nordre part skal tilhøre Hans. Delelinjen begynner i alfarveien - derfra vest-over Bjerkehaugen, og derfra i samme retning over Bjørnehaugen like til et der oppført gjerde. - Så
over en myr på nordsiden av en ø, og derfra langs gjerdet til Hagerønningen, hvor det slutter - såvidt jordveien angår.
Skogen deles i 2: Søndre del til Christen og nordre del til Hans. Linjene går fra øst til vest og begynner ved en grind som i alminnelighet benevnes Skovgrind, derfra vestover vest til Diilaasen fjell - og så like ut til Ordalsaasen fjell. Så opp i høiden av denne aas og like derfra til Høiset gårds Skog.»
Løpenummer 21 a ble med en skyld på 2½ skinn skjøtet over på eieren av det andre bruket under Søndre Lunde, John Andersen. I 1832 skjøtet Hans Larsen sin resterende del av braket, løpenummer 21b med en skyld på 2½ skinn samt 6¾ skinn av løpenummer 21c, over på sin bror, Christen Larsen, for 300 spesidaler. Christen Larsen satt dermed som eneeier.
Christen Larsen (1795-1880) giftet seg i 1820 med Maria Torgersdatter Nordal (født 1792).
Cliristen og Maria hadde disse barna:
De to hovedbrukene under Søndre Lunde hadde fra tidligere felles tun. Christen Larsen bygde noe lenger mot sør. Eieren av løpenummer 20 (senere bruksnummer 1) overtok det gamle tunet.
I 1834 ble det inngått en avtale mellom de to eierne på Søndre Lunde:
Underskrevne Christen Larsen boende på gården søndre Lunne i Eidanger sogn tilstår herved at ha inngått en forening med John Andersen Qvæstad angående en hustomt av min halve eiendel i gårdstunet i søndre Lunne gård som er ansat til 36 fot i lengde og 16 fot i bredde og fri adgang og rådighet til samme således, og på den måte som han nu herved har frihet å opføre en ny Våningsbygning skal jeg anlegge en ny vei på min eiendom i vestre kant av forbemelte Bygning, og like nordetter i den gamle forrige vei. Likeledes vedtar jeg, etter omgangstur å forette snøbrøytings arbeide for 2½ skind i samme for John Andersen, alt imot erstatning herfor, at John A. Qvæstad, ettergir og herved fraskrive sig den etter skjøte av 7. okt. 1832 tilkommende vedbrenne og gjerdefang i samme skog.
Dette til bekreftelse under våre hender i vidners overvær.
Lunne Søndre 31 mai 1834
Til vitterlighet Hans Johnsen Christen Larsen Nils Isachsen med i holl pen
Christen Larsen solgte løpenummer 21b til Anders Halvorsen Hegna. Dette bruket som var en skogeiendom, fikk navnet «Aaredalen» og ble senere sammenlagt med Hegna under Nordre Lunde.
Matrikkelen av 1838 viser at løpenummer 21c med Christen Larsen som oppsitter, hadde en gammel skyld på 1 hud og 6 skinn. Den nye skylden ble samme år satt til 2 skylddaler, 3 ort og 2 skilling.
Under folketellingen i 1865 bodde Christen Larsen som da var blitt enkemann, på bruket sammen med to ugifte voksne barn. Anders Christensen hjalp faren med gårdsbruket, mens Anne Katrine Christensdatter bestyrte husholdningen. På gården bodde også ei søster av husbonden, Kirsten Larsdatter (1798-1871). Ei jente med navn Maren Johnsdatter (født ca. 1848 i Kvelde) hjalp til i huset.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at Christen Larsens bruk hadde en uforandret skyld på 2 daler, 3 ort og 2 skilling. Den omtrentlige størrelsen på brukets åker og dyrkede eng var på 85 mål. Ved gården var det 4 mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4 tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 70 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 5 kyr og 6 sauer. Dyrenes havnehage var neppe tilstrekkelig, men den lå i nærheten av gården.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran utgjorde omtrent 12 spesidaler.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og 3/8 mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til 2 skylddaler, 3 ort og 6 skilling.
Branntakst over husene på gården ble holdt i 1868. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 14 alen lang 12 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 stue, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 loftskammer. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen tykk - 1 alen høy. I bygningen en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Utenfor forstuegangen en altan med 4 dreide søyler. Våningsbygningen med altanen ble taksert til 220 spd., grunnmuren 20 spd., kakkelovnene 10 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegitekt, bordkledd og oljemalt, 9 alen lang - 8½ alen bred - 3½ alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn, 1 melkebod. Ved vestre ende av bryggerhusbygningen var oppført av bindingsverk et vognskur, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 8½ alen langt - 5½ alen bredt - 3½ alen høyt. Bryggerhusbygningen og vognskuret ble taksert til 100 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 24 alen lang - 10 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Ved østre side av bygningen, på begge sider av låvebrua, var oppført to skottlader. Den ene skottladen var 7½ alen lang - 2 alen bred - 5 alen høy. Den andre skottladen var 11 alen lang - 3 alen bred 5 alen høy. Ved søndre ende av uthusbygningen var oppført en stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen lang - 5½ alen bred - 3½ alen høy, innredet til 3 hester. Ved siden av stallen var oppført et «selekammer» av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8 alen langt - 4 alen bredt - 3½ alen høyt. Ved nordre ende av uthusbygningen var oppført et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 11½ alen langt - 11 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 7 kuer. Uthusbygningen med tilstøtende bygninger ble taksert til 150 spd.
Bruket gikk senere over til den yngste sønnen, Anders Christensen (født 1830). Han levde ugift.
I 1880 skjøtet han eiendommen over på sin søster, Karen Marie Christensdatter, som var enke etter Niels Jacobsen Grønsholt. Overtakelsessummen ble satt til 16 000 kroner. To år senere solgte Karen Marie Christensdatter bruket under Søndre Lunde til sin eldste sønn, Jacob Nielsen, for 14 400 kroner.
Jacob Nielsen (1853-1904) giftet seg første gang i 1882 med Anne Nicoline Jakobsdatter Siljan (1863-1892).
Jacob og Anne Nicoline hadde disse barna:
Jacob Nielsen giftet seg etter at han var blitt enkemann med Mathilde Olsen (født 1871) fra Kvelde.
Jacob og Mathilde hadde disse barna:
I 1883 ble løpenummer 21d (senere bruksnummer 5) skilt ut til Jernbanen. Den fraskilte delen fikk en skyld på 1 ort og 4 skilling.
To år senere, nærmere bestemt 28. oktober 1885, var det en stor brann hos Jacob Nielsen på Søndre Lunde. Hele uthusbygningen brant ned. Alle dyrene: 2 hester, 6 kyr og 2 griser med flere mistet livet i flammene. «Der ymtedes sterkt om at denne brand var paasat, men av hvem, det kan jo ingen si,» skriver Ramberg i «Boken om Eidanger» (side 401).
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 21c bruksnummer 4 under gårdsnummer 5, «Lunde søndre». Skylden på bruket ble revidert fra 2 skylddaler, 1 ort og 22 skilling til 6,72 mark.
I 1892 ble bruksnummer 8, Rønningen, fraskilt bruksnummer 4 med en skyld på 5 øre. Det fraskilte bruket kom senere til å høre inn under moderbruket og ble således ikke frasolgt.
Etter Anne Nicoline Jakobsdatters død i 1892, emigrerte tre av døtrene hennes til USA sammen med sin morfar, Jakob Nilsen Siljan. Agda Jacoba ble igjen på Søndre Lunde. Under folketellingen i år 1900 bodde hun på bruket sammen med sin far, stemor og sine tre halvsøsken.
I drengestua bodde Jacob Gulbrandsen (født 1856) fra Sandsvær i Buskerud og Fredrik Isaksen (født 1830) fra Eidskog i Hedmark. Begge to var ugifte. Gulbrandsen drev med forskjellig gårdsarbeid, mens Isaksen i tillegg var engasjert som vedhogger.
Jacob Nielsen døde i 1904. To år senere solgte skifteforvalteren i dødsboet på arvingenes vegne, bruket til Lars Johnsen Bjerketvedt for 15 000 kroner.
Tiden som fulgte ble en urolig periode med hensyn til eiere og brukere. Lars Johnsen Bjerketvedt solgte i 1909 bruket til Nils Nilsen Kleven for 17 000 kroner. I denne prisen var medregnet en besetning til 2000 kroner. Tre år senere solgte Nils Nilsen eiendommen videre til Anton G. Sanna for 18 000 kroner.
I 1919 gikk skjøtet på bruksnummer 4 og 8 fra Sanna og over til brødrene Bent og Ole Fosse for 36 000 kroner. I denne prisen var medregnet gårdsredskaper for i alt 2000 kroner. Det ble den sistnevnte av tvillingbrødrene, Ole Fosse, som bosatte seg på Søndre Lunde, mens Bent Fosse bosatte seg på Rønningen under Kvestad (bruksnummer 8).
Ole Fosse (født 1891) kom fra Holla. Han giftet seg med Kari Haukvik (1887-1967).
Ole og Kari Fosse har disse barna:
Ole Fosse satt i herredsstyret i to perioder. Han ble første gang valgt inn i 1929. I 1938 tok Ole Fosse som representant for partiet Høyre, på ny plass i herredsstyret. Fosse var også med i styret for Porsgrunn meieribolag. Dette meieriet omfattet leverandører fra de ytre delene av Gjerpen, Eidanger og Nedre Solum. Ole Fosse var styremedlem fra Eidanger, og han satt som formann i representantskapet fra 1934.
Etter den første verdenskrigen ble næringsnemndene erstattet av de såkalte jordstyrene. Disse fikk mellom annet ansvaret for utdeling av statsbidrag til nydyrkingsarbeid. Ole Fosse satt som formann i jordstyret og ble til boka: «Festskrift for Eidanger i anledning formannskapslovens 100-års jubileum», bedt om å komme med en orientering (side 223).
De år jeg har vært formann i jordstyret, altså siden 1928, har det med statstilskudd blitt nydyrket 260 mål og grøftet 700 mål. Man må formode at her er nydyrket og grøftet adskillig mere, da de ovenfor nevnte tall kun gjelder det som har fått tilskudd av offentlige midler. Møteboken og dyrkningsprotokollen viser at det ikke var behandlet og innført mere enn 28 dyrkningssaker da jeg overtok. Det kan også oplyses at det er blitt stor interesse for landkummer som får stats- og fylkestilskudd. Noget annet som har interesse i den av Dem nevnte anledning vites ikke å meddele.
Bjørkedalen den 3112-1936
Ole Fosse
I 1941 ble det holdt en mindre skylddelingsforretning på bruket. Da ble bruksnummer 13, Broovergang, fraskilt med en skyld på 2 øre. Hovedbruket hadde etter dette en gjenværende skyld på 6,65 mark.
Året etter makeskiftet Ole og Bent Fosse mellom eiendommene de satt på. Resultatet var at Ole Fosse overtok Søndre Lunde, mens Bent Fosse overtok Kvestadrønningen, - hver som eneeiere.
Samme år som makeskiftet fant sted, skjøtet Ole Fosse bruket over på sin eldste sønn, Kåre Fosse, for 28 450 kroner. Brødrene Ole og Bent Fosse hadde i 1941 kjøpt Sundjordet gård under Bjørntvedt (bruksnummer 13). De bygde seg tomannsbolig på stedet.
Kåre Fosse (født 1917) giftet seg i 1944 med Ellinor Pedersen (født 1920) fra Skien.
Kåre og Ellinor har disse barna:
På begynnelsen av 1950-tallet var det dyrkede jordbruksarealet på omkring 80 dekar (leirmold og myrjord). Den produktive skogen utgjorde 500 dekar. På bruket ble det holdt 2 hester, 7 kyr, 3 ungdyr og 2 griser.
Våningshuset på gården er svært gammelt. I 1921 ble huset ombygd. Nytt tak med reisning og ny kledning ble satt på. Året etter ble det gamle stabburet revet og et nytt bryggerhus satt opp. Uthuset på gården ble satt opp i 1886 etter at det gamle var brent ned.
Kåre Fosse bygde i 1943 ny silo på eiendommen. I 1974 ble det bygd ny kårbolig på en tomt under eiendommen (bruksnummer 17, Lundebo). Samme år overtok den eldste sønnen, Ove Andreas Fosse, gårdsdriften.
Ove Andreas Fosse (født 1947) er gift med
Reidun Busk (født 1951) fra Skien.
Ove Andreas og Reidun har disse barna:
Etter at Ove Andreas Fosse hadde overtatt gårdsdriften, ble det lagt om til ren høyproduksjon. Driftsbygningen ble ombygd til kunstig tørking av gras, og det ble anskaffet en maskin for pressing av høy.
| Utrag (s. 152-157) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |