Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Under folketellingen i 1801 bodde Torjus Sørensen på «Kjølsrød» sammen med sin familie. Han var gårdbruker og «Sergeant». På bruket bodde også husbondens foreldre, Søren Larsen (ca. 1728-1808) og Kari Torjusdatter (ca. 1734-1809), som føderådsfolk.
Gården Kjølsrød hadde en skyld på 6 skinn. Torjus Sørensen Bache hadde noen år tidligere overtatt eiendommen etter sin far.
Torjus Sørensen (1771-1858) giftet seg i 1800 med Karen Jacobsdatter Sillien (1779-1866) fra Gjerpen.
Torjus og Karen hadde disse barna:
Bruket gikk senere over til den eldste sønnen, Jacob Torjussen. Selgeren tok føderåd på gården sammen med sin kone.
Jacob Torjussen (1800-1868) giftet seg i 1836 med Kirsten Pedersdatter Hasler (1808-1845).
Jacob og Kirsten hadde disse barna:
Jacob Torjussen var en mye brukt «kjøgemester» i Bjørkedalen, skriver I. C. Ramberg i «Boken om Eidanger». Han var dessuten en kløktig mann som ble benyttet ved alle møller og sagbruk som fantes i dalen. Han var også snekkerkyndig. I 1820-årene hadde han fått bygd en oppgangssag. Denne saga ble ekspropriert da jernbanen kom i begynnelsen av 1880-årene.
I 1875 bygde en av sønnene hans, Theodor Jacobsen, en sirkelsag på Kjølsrød. Denne saga var delvis i drift på begynnelsen av 1900-tallet.
En annen av Jacob Torjussens sønner, Lars Petter Jacobsen, hadde etter sigende en sjelden innsikt i maskiner. Han konstruerte mellom annet en ny innretning til å skjære bark med. En slik maskin fantes senere både i Langangen og på Jønholt.
Matrikkelen av 1838 viser at «Kjølsrød» hadde løpenummer 15 under matrikkelnummer 3 (gammelt nummer 25), «Qvæstad». Skylden på bruket ble samme år revidert fra 6 skinn til 1 skylddaler, 1 ort og 5 skilling.
I 1845 ble det skiftet etter Kirsten Pedersdatter som døde i barselseng. Boet utgjorde brutto 472 spesidaler, 2 ort og 6 skilling. Nettobeløpet ble utregnet til 284 spesidaler, 1 ort og 13 skilling. Selve bruket ble taksert til 400 spesidaler.
Jacob Torjussen solgte i 1865 bruket til sin nest eldste sønn, Theodor Jacobsen. Han fikk skjøtet for 1000 spesidaler.
Theodor Jacobsen (født 1839) giftet seg med Laurine Jacobsdatter (født 1851).
Theodor og Laurine hadde disse barna:
Under folketellingen som ble foretatt i 1865, var Theodor Jacobsen ugift. På bruket bodde en eldre bror, Carl Jacobsen. Han hjalp til med gårdsbruket. En annen bror, Lars Petter Jacobsen, ble også registrert under gården. Han var sjømann og «ude paa Reiser». På bruket bodde også deres far, Jacob Torjussen, og farmor, Karen Jacobsdatter, som føderådsfolk. Til å hjelpe seg på gården hadde de to tjenestejenter, Birthe Torgersdatter (født ca. 1813) og Elen A. Isaksdatter (født ca. 1843). Begge var ugifte.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at bruket var på 46 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 2 mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 35 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 2 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang. - Bruket hadde rett til skogsprodukter for eget bruk i Kvestadskogen (senere bruksnummer 1).
Gården lå ved den rodelagte veien, - omkring 3/8 mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 1 skylddaler og 17 skilling.
I 1873 makeskiftet Theodor Jacobsen med Isak Hansen Kvæstad. Løpenummer 13d ble skilt ut fra Isak Hansens bruk, løpenummer 13b (senere bruksnummer 3), med en skyld på 16 skilling. Theodor Hansen fikk skjøtet på den fraskilte delen for 100 spesidaler. Til gjengjeld fikk Isak Hansen løpenummer 15b (senere bruksnummer 9), «Torsrydningen», med en skyld på 6 skilling. Vi tar som en kurositet, med den offisielle innskriften i fogdens bok:
«Aar 1873 den 18. november indfandt vi undertegnede, av fogden under 11. nov. f.aa., opnevnte lagrettes- og skylddelingsmend, oss paa gaarden Kjølsrød, Mat. 3 Løbenr. 15 av gammel skyld 1 daler 1 ort 5 skilling, ny 1 daler 17 skilling i Eidanger Thinglag for aa bestemme skyldforholdet av et mellem eieren av denne gaard og eieren gaardparten Qvestad Løbenr. 13b af gammel skyld 1 ort 23 skilling, ny 2 ort 11 skilling, i sin tid foregaaet makeskifte av endel av deres eiendomme. Hvorda! Fogdens forannevnte oppnevnelse av 11. nov. f.aa. for lagrette mende fremlagdes og blev Anders Johnsen Lunde valgt til oppmann i tilfelde av stemmelighed. Den nuværende eier av gaarden Kjølsrød Theodor Jacobsen og av Qvestad (Løkka kaldet) Isak Hansen var til stede og paaviset de makeskiftede eiendommer, de av lagrettet blev befarede og beskrevne saaledes:
- Det fra gaarden Kjølsrød bortmakeskiftede stykke, Thorsrønningen kaldet, er saaledes begrenset. Delet tar sin begynnelse i et Vierkjenn ved elven og går i øst efter noen bergskrenten til Qvestad ved noen gjerdegrenser og går efter nevnte gjerder til elven og følger elven til delets begynnelse i førnevnte Vierkjenn. Efter aa ha befart hele gaarden Kjølsrød skjønnede lagrettet at jordstykke Thorsrønningen utgjør omtrent ½ 3 part av eiendommen og saaledes faar en gl. skyld paa 6 skilling og ny skyld 6 skilling, mens hovedbruket Kjølsrød beholder tilbake en gl. skyld av 1 daler 23 skilling, ny 1 daler 11 skilling.
- Det fra gaardparten Qvestad (Løkka kaldet) til eieren av gaarden Kjølsrød makeskiftede stykke, Bakkeløkka kaldet, er saaledes begrenset: Delet tar sin begynnelse ved Kjølsrød og følger en bekk i øst til Grønsholts eiendom mod støter - og videre derfra i syd efter et gjerde, og derfra i vest til utgangspunktet. Med jordstykket Bakkeløkka følger ogsaa et skogstykke, hvis grendser begynder ved Søndre kant av jordstykke, i en blinket Rogn, går derfra i sydlig retning til et merket furutre, derfra i samme retning til et blinket furutre, derfra i østlig retning, til en oppsatt sten, fra denne sten i nordvestlig retning efter en bergskrent til jordstykkets endegjerde. Efterat ha befart saavel den samlede eiendom som foran-beskrevne anpart, skjønnede lagrettet at det til Kjølsrød bortmakeskiftede stykke utgjør omtrent 1/3 part av Qvestad Løbenr. 13b og altsaa faar en gl. skyld av 16 skilling, ny 20 skilling, saaledes at hovedbølet, der eies av Isak Hansen beholder tilbake en gl. skyld av 1 ort 7 skilling, ny 1 ort 15 skilling.
Da de makeskiftede eiendommer støter umiddelbart til den eiendom hvor de nu er forelagte, vil efter denne forretning:
- Theodor Jacobsens eiendom Kjølsrød faar en gl. skyld i alt av 1 daler i ort 14 skilling, ny 1 daler 1 ort 7 skilling og
- Isak Hansens eiendom av Qvestad en gl. skyld av 1 ort 7 skilling og ny 1 ort 21 skilling.
Anders Johnsen Lunde Jacob N. Siljan Anders Nilsen Siljan Anders J. Nordal
Theodor Jacobsen var som tidligere fortalt opptatt av sagbruksvirksomhet. I 1875 fikk han reist ei sirkelsag på brukets grunn. Året etter ble denne saga branntaksert. Det fantes da:
En 2-etasjes sagbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, delvis bordkledd, 28 alen lang 12½ alen bred - 7½ alen høy. Under sagbygningen var en grunnmur, oppført av gråstein. Sagbygningen ble taksert til 2400 kr, grunnmuren 400 kr. En vannrenne, 75 alen lang - 3 alen bred - 1 alen høy. Vannrenna ble taksert til 400 kr. I sagbygningen fantes av inventar 1 vannhjul som var 6 alen i diameter 3½ alen bredt med tilhørende hjulstokk av tre med jern og jerntapper. Vannhjulet med tilbehør ble taksert til 1000 kr. En jernaksel, 6 alen lang - 4 tommer i diameter, med påstående jerndrev, 18 tommer i diameter, samt remtrommel av jern, 4 alen i diameter, med tilhørende lagre. Jernakselen med tilbehør ble taksert til 600 kr. En spindelaksel av jern, 2 alen lang, med påstående remskiver av jern og metallager. Spindelaksel med tilbehør ble taksert til 160 kr. To sirkelsagblad ble taksert til 120 kr. To sirkelsagbenker av tre med valser og annet tilbehør, hver 13 alen lange - 1 alen brede. Sirkelsagbenkene ble taksert til 160 kr. En stillemaskin av jern ble taksert til 40 kr. En punktlærrem, 21 alen lang - 6 tommer bred, ble taksert til 80 kr. I sagbygningens øverste etasje fantes 1 barkmaskin som bestod av 25 sirkelsagblad, 1 stativ med 2 bevegelige valser, 5 remskiver, 6 drev, 1 drivrem, 23 alen lang - 4 tommer bred. Barkmaskinen med tilbehør ble taksert til 800 kr. En dreiebenk av jern, ble taksert til 200 kr. 57 alen øst for sagbygningen lå en smie, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 12 alen lang - 9 alen bred - 3½ alen høy. Smia ble taksert til 200 kr.
Theodor Jacobsen flyttet senere til Brevik sammen med sin familie. De yngste barna ble født der. I Brevik arbeidet Theodor Jacobsen som sagmester ved Solberg trelasthandel.
I 1889 ble løpenummer 13d/15a b, Kjølsrødløkken, skilt ut med en skyld på 5 skilling. Samme år fikk den fraskilte delen bruksnummer 7 under Kvestad og en revidert skyld på 10 øre. Kjølsrødløkken ble forpaktet bort til Karl Engebretsen.
Matrikkelen av 1889 gav Kjølsrød med Bakkeløkken bruksnummer 6 under gårdsnummer 3, Kvestad. Skylden på bruket ble revidert fra 1 skylddaler, 1 ort og 10 skilling til 3,40 mark. I matrikkelen ble Gunnar Knudsen oppført som eier.
Auksjonsskjøte gikk i 1892 til den samme Gunnar Knudsen som matrikkelen av 1889 nevner. Gunnar Knudsen var skipsreder, forretningsmann og politiker. Han var stortingsmann i flere perioder fra 1891 til 1922. Han satt som statsråd og statsminister i en rekke år til han på begynnelsen av 1920-tallet trakk seg ut av aktiv politikk.
Foruten Kjølsrød med Bakkeløkken, fulgte bruksnummer 7, Kjølsrødløkken, og bruksnummer 11, Dambakken, med på handelen som ble oppgjort med 8900 kroner. På Kjølsrødløkken var det en heftelse som sa at brukeren, Carl Ingebretsen, hans hustru og etterkommere i rett nedstigende linje, skulle ha rett til leiekontrakt på bruket.
Gunnar Knudsen solgte eiendommene snart etter til Johan Knudsen Kvæstad. Johan Knudsen bodde på bruksnummer 1 under Kvestad. Kjølsrød med Bakkeløkken ble senere forpaktet bort til Ole Torjussen Solli.
Ole Torjussen Solli (1847-1935) var gift med Thea Torjussen (1854-1931). Begge ektefellene kom fra Gjerpen.
Ole og Thea hadde disse barna:
Under folketellingen i år 1900 bodde familien på Kjølsrød. I egen husholdning bodde Nilia Elisabeth Andersen (født 1858 i Gjerpen). Hun var gift og hadde tre barn: Magnus (født 1887 på Skedsmo), Marie (født 1889) og Ingar Bjarne (født 1892).
I 1903 solgte Johan Knudsen bruket til Ole Torjussen Solli. Han fikk skjøtet for 8000 kroner.
Matrikkelen av 1905 viser at Ole Torjussen foruten hovedbruket, Kjølsrød, brukte bruksnummer 10, Sagløkken, og bruksnummer 11, Dambakken. Sagløkken ble skilt ut fra bruksnummer 1 i 1886 med en skyld på 14 øre, mens Dambakken ble skilt ut fra Kjølsrød i 1890 med en skyld på 15 øre.
I 1911 ble bruksnummer 12, «Gusfred», skilt ut med en skyld på 4 øre. Noen år senere, i 1927, ble bruksnummer 17, Kjølsrød sag, skilt ut med en skyld på 10 øre. Ole Torjussen Solli solgte i 1929 bruket til en sønn, Johan Solli. Han fikk skjøtet for 12 000 kroner.
Johan Solli (1896-1964) giftet seg i 1923 med Margrethe Leerstang (1896-1968).
Johan og Margrethe hadde ei datter:
Arnhild, født 1929.
Gift 1952 med ingeniør Arne Bjone (født 1926) fra Hadeland.
Bosatt i Gjerpen.
Brødrene til Johan Solli: Otto, Sigurd og Hans Solli, frafalt i 1932 odelsretten til Kjølsrød. I 1935 fikk Anders Kvæstad auksjonsskjøtet på bruket for 8700 kroner.
Anders J. Kvæstad (1885-1939) var sønn av Johan Knudsen på bruksnummer 1 under Kvestad. Han levde ugift. Ved hans død i 1939 gikk hjemmelen til Kjølsrød over til hans gjenlevende søsken: Karen, Johannes og Nils Kvæstad.
Året etter skjøtet de nye eierne bruket over på Nils H. Solvik for 10 750 kroner. Med på handelen fulgte en del gårdsredskaper og maskiner som samlet ble verdsatt til 1000 kroner.
Nils H. Solvik (født 1895) kom fra Bjønnes. Han var gift med Aslaug Andersen (1904-1971).
Nils og Aslaug hadde disse barna:
I 1942 ble det holdt en skylddeling på Kjølsrød. Da ble bruksnummer 18, «Haven», fraskilt med en skyld på i øre.
I 1946 ble Kjølsrød solgt på auksjon til August Melleby for 13 000 kroner. Samme år fikk Melleby skjøtet på bruksnummer 10, Sagløkken, og bruksnummer 11, Dambakken, fra Hans Larsen for 750 kroner. Hans Larsen (født 1854) hadde i 1890 kjøpt disse brukene av Johan Knudsen Kvæstad for 400 kroner.
August Melleby (født 1883) var gift med Marianne Sølie (født 1882). Begge ektefellene kom fra Høland.
August og Marianne hadde disse barna:
I 1947 makeskiftet August Melleby med sin eldste sønn, Reidar Bjarne Melleby, som eide bruksnummer 66 under gårdsnummer 58, Solstad av Rising, i Gjerpen. August Mellebys eiendommer i Eidanger ble verdsatt til 15 000 kroner, mens bruket i Gjerpen ble verdsatt til 10 000 kroner.
Reidar Bjarne Melleby (1909-1977) giftet seg i 1928 med Anne (Nanna) Haugedal (født 1908) fra Sauherad.
Reidar Bjarne og Anne har disse barna:
En oversikt fra 1953 («Norske gardsbruk») viser at det dyrkede jordbruksarealet på bruket utgjorde omkring 50 dekar (leirmold og sandjord). Den produktive skogen dekket 150 dekar og annen utmark 15 dekar. På bruket ble det holdt 1 hest, 5 kyr, 1 ungdyr, 15 griser og 60 høner.
Våningshuset på gården ble bygd i 1873 da Theodor Jacobsen satt som eier. Vann ble lagt inn i husene i 1947. Uthuset brant i 1951, og nytt uthus ble oppført samme år. Den samlede branntaksten utgjorde på begynnelsen av 1950-tallet 60 000 kroner.
Reidar Bjarne Melleby døde i 1977. Enken, Anne Melleby, ble sittende i uskiftet bo fram til 1978. Hun skjøtet da bruket (bruksnummer 6, 7, 10 og 11) over på sitt eldste gjenlevende barn, Eva Gudveig Melbye Andersen, for 170 000 kroner. Selgersken forbeholdt seg fritt stell, kost og bolig for resten av sin levetid.
Eva Gudveig Melbye (født 1935) giftet seg i 1954 med Torbjørn Andersen (født 1922) fra Porsgrunn.
Torbjørn og Eva Gudveig har disse barna:
Gården drives av eierens sønn, Bjørn Melbye Andersen. Ved siden av gårdsdriften er han som sin morfar, svært interessert i og opptatt av hestesport. - Våningshuset ble revet i 1979, og ny bolig ble oppført året etter.
| Utrag (s. 111-116) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |