Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Dette bruket, løpenummer 13b, ble ved en skylddeling i 1850 fraskilt løpenummer 13a (senere bruksnummer 3) med en skyld på 2 ort og 5 skilling. Skjøtet på dette bruket må før dette ha gått fra Isak Nilsen til en onkel, Hans Isachsen. (Se skiftet.)
Hans Isachsen (ca. 1793-1849) giftet seg i 1813 med Elen Marie Larsdatter Øveraasen (1789-1866).
Hans og Elen Marie hadde disse barna:
Hans Isachsen hadde tidligere vært husmann på stedet. Plassen ble kalt «Løkka» eller «Bakkeløkka».
Sammen med en eldre bror, Ole Isachsen, hadde Hans Isachsen deltatt som mannskaper av «Det eidangerske kompani» i krigen mot svenskene i 1814. De var begge musketerer og fotfolk i de norske styrkene.
Hans Isachsen døde i 1849. Det ble skiftet etter ham senere samme år. Bruttoformuen beløp seg til 314 spesidaler og 48 skilling. Etter at gjeld og utgifter var betalt, var det igjen 116 spesidaler og 34½ skilling til fordeling mellom de etterlatte.
Jordegodset etter Hans Isachsen ble verdsatt til 300 spesidaler. Den eldste sønnen, Isak Hansen, overtok driften av bruket.
Isak Hansen (1814-1891) giftet seg med Maren Kristine Sørensdatter (1812-1896).
Isak og Maren Kristine hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde Isak Hansen på bruket sammen med sin kone, Maren Kristine, og deres fem gjenlevende sønner. På bruket bodde også husbondens mor, Elen Marie Larsdatter, som føderådskone.
Herredsbeskrivelsen fra samme år viser at brukets åker og dyrkede eng dekket et areal på 29 mål. Det hørte ikke noen utslått med til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, ¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 1 tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 20 skippund høy.
På bruket ble det holdt 2 kyr. Dyrene hadde rett til havn i «lsak Nilsen Qvæstads Skov». Likeledes hadde eierne av bruket rett til gjerde, brensel og husfang i den samme skogen.
Gården lå ved den rodelagte veien og ½ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 2 ort og 18 skilling.
Det kom senere til å bli en del strid om beiteretten og retten til diverse tømmer i naboskogen. I 1935 falt denne retten bort mot et engangsbeløp på 2250 kroner. (Se mer under bruksnummer 3.)
I 1865 ble løpenummer 13c (senere bruksnummer 5), Rydningen (senere kalt Granheim), fraskilt med en skyld på 6 skilling. Denne delen ble skjøtet over på en sønn, Hans Jacob Isaksen.
Isak Hansen makeskiftet i 1874 med Theodor Jacobsen på Kjølsrød (senere bruksnummer 6). Løpenummer 15b, «Torsrydningen», med en skyld på 6 skilling ble lagt til Isak Hansens eiendom, mens Theodor Jacobsen fikk en del tilsvarende en skyld på 16 skilling som ble lagt til Kjølsrød. (Se mer under bruksnummer 6.)
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 13b, Kvestad, bruksnummer 4 under gårdsnummer 3, Kvestad. Skylden på bruket ble revidert fra 1 ort og 7 skilling til 90 øre.
I 1891 døde Isak Hansen. Fem år senere døde kona, Maren Kristine Sørensdatter. Sønnen, Hans Jacob Isaksen, kom i årene som fulgte til å drive så vel Løkken som Rydningen.
Hans Jacob Isaksen (1847-1914) giftet seg i 1879 med Hanna Severine Thorsdatter (født 1855) fra Hedrum.
Hans Jacob og Hanna Severine hadde disse barna:
Under folketellingen i år 1900 bodde familien på bruksnummer 5, Rydningen. Med til husholdningen hørte en bror av husbonden, Andreas Isaksen. Han drev som snekker.
Hans Jacob Isaksen solgte senere Rydningen til Mathis Andersen. Løkken (denne eiendommen) og «Torsrydningen» (bruksnummer 9) ble senere solgt til Nils Johansen Kvæstad.
Nils Johansen (født 1891) var sønn av Johan Knudsen Kvæstad. Han bodde på bruksnummer 1 under Kvestad. (Se dette.)
I 1934 ble bruksnummer 4 og 9 skjøtet over på Margrethe Solli (tidligere Leerstang) for 5000 kroner. Eiendommen ble registrert som hennes særeie. Familien hadde tidligere bodd på Kjølsrød. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
En oversikt fra 1953 viser at bruket da bestod av 12 dekar dyrket jord. Jordsmonnet var for det meste grus- og leirmold. Gårdens navn var i den samme oversikten «Haugtun».
Våningshuset på bruket er gammelt. Det ble ombygd i 1935. Uthuset ble året etter flyttet og ombygd. Branntaksten på bygningene beløp seg i 1953 til 30 000 kroner.
I 1944 ble bruksnummer 20, Vestly, skilt ut til Jens Skoglund med en skyld på 26 øre. Senere ble det holdt to nye skylddelinger slik at skylden på Haugtun i 1962 var redusert til 53 øre.
I 1962 ble bruksnummer 39 og 40 med et areal på henholdsvis 1373 m² og 706 m² sammenføyet med Haugtun. Den nye skylden ble som følge av dette skrevet opp med til sammen 3 øre.
Noen år senere, i 1967, fikk Porsgrunn kommune skjøtet på Haugtun for 85 000 kroner. Et målebrev vedrørende eiendommen som ble avholdt i 1970, viser at bruket da var på 25 365,9 m².
Utrag (s. 108-110) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |