Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Skjelsvik bestod fra 1650 av to gårdsbruk. Hvert av brukene hadde en skyld på 3 huder. På slutten av 1700-tallet ble det skilt ut deler fra hvert av de to brukene.
Det ene hovedbruket (senere bruksnummer 1) ble fraskilt 9 skinn i 1772. Senere ble det vesentlige av Tangen (senere bruksnummer 2), Kloppejordet (senere bruksnummer 3), Kåsa (senere bruksnummer 4), Brånen (senere bruksnummer 5) og Strandly (bruksnummer 8) fraskilt denne eiendommen.
Fra det andre hovedbølet på Skjelsvik (senere bruksnummer 6), ble Løvsjø (senere bruksnummer 7) fraskilt i 1770-årene med en skyld på 4½ skinn. Skjelsvikrønningen (nå under Hvalen) ble også skilt ut fra denne eiendommen med en skyld på 4½ skinn. Senere ble Skoglund (bruksnummer 9) fraskilt Skjelsvik (denne eiendommen). Løvsjø (bruksnummer 10) og Furulund (bruksnummer 11) ble i 1900 og 1906 skilt ut fra Løvsjø (bruksnummer 7).
Det sistnevnte hovedbølet under Skjelsvik (denne eiendommen) eides på slutten av 1700-tallet av en borgerfamilie i Brevik, David Chrystie Nilsen. Skjelsvik ble brukt som avlsgård.
Da David Chrystie Nilsen døde, gikk eiendommen over til en bror, kjøpmann Lars Nilsen, som også bodde i Brevik. Han lot i 1797 bruket taksere. Det kunne da fø 8 kyr og en del småfe. Bruket hadde skog til husbehov og beboelige hus «for en Bondefamilie». Taksten ble etter befaring satt til 1200 riksdaler.
Seks år senere, i 1803, ble bruket solgt til Ole Isachsen Sollie for 1000 riksdaler. Eiendommen hadde da en skyld på 2 huder og 3 skinn.
Ole Isachsen (ca. 1777-1830) var sønn av Isach Olsen Solli. Han giftet seg i 1805 med Guri Knudsdatter (ca. 1780-1857). Hun var datter av Knud Jonsen Ørstvedtøen.
Ole og Guri hadde disse barna:
Ole Isachsen døde ved årets utgang i 1830. Skiftet etter ham ble sluttført 21. januar året etter. Boet hadde da en bruttoinntekt på 460 spesidaler, 3 ort og 22 skilling. Etter at utgiftene var trukket ifra, var beholdningen redusert til 211 spesidaler, 2 ort og 23 skilling. Selve bruket ble taksert til 400 spesidaler.
I skiftet nevntes også dyrene på gården. Det var 1 brun hest. Videre fantes det 3 kyr, 1 kvige, 1 liten okse og 4 sauer. Hesten var 16 år gammel og ble verdsatt til 10 spesidaler. Kyrne het Theisebot (8 spesidaler), Høveros (8 spesidaler) og Gulleros (7 spesidaler). Kviga ble taksert til 3 spesidaler, oksen til 2 spesidaler og sauene til 2 spesidaler og 2 ort.
Etter Ole Isachsens død ble det den eldste sønnen som overtok gården. I skiftet etter faren ble boets 2 huder og 3 skinn utlagt den eldste sønnen, Isach Olsen, for 400 spesidaler. To yngre sønner, Knud og Jon Olssønner, bodde begge i Porsgrunn. De var sjøfolk og avanserte etter hvert til å bli skippere.
Knud O. Skjelsvig var dessuten skipsreder. Han holdt i 1844 på å bli valgt inn på Stortinget som representant for Porsgrunn. To år senere var han med på å stifte «Porsgrund og Omegns Sjømandsforening».
Jon O. Skjelsvig kjøpte i 1861 Raschebakken 7 i Porsgrunn. Han var som tidligere anført kaptein og drev fra 1860-årene til opp i 1880-årene med handel på Danmark med sin jakt «Karoline». Jon Olsen Skjelsvig gav i 1834 avkall på sin arv etter faren (20 spesidaler, 4 grt og 17¾ skilling).
I 1838 utkom en fortegnelse over de forskjellige gårdsbrukene i Eidanger og deres skyld. Skjelsvik fikk i denne oversikten matrikkelnummer 61. Isach Olsens eiendom, løpenummer 150, fikk en ny skyld på 1 daler, 3 ort og 13 skilling. Bruket hadde da en skyld som lå 1 ort lavere enn løpenummer 149a (senere bruksnummer 1).
Isach Olsen (1806-1858) giftet seg i 1840 med Nicoline Marie Andersdatter Ørstvedt (1817-1899).
Isach og Nicoline Marie hadde disse barna:
Isach Olsen døde ved et ulykkestilfelle i 1858. I kirkeboken for dette året står det: «Blev forslått av en stor sten som veltede over ham, døde 4 dage efter.»
Etter mannens død overtok enken, Nicoline Marie Andersdatter, bruket. I 1859 solgte hun en del av eiendommen, løpenummer 150b, med en skyld på 1 ort og 4 skilling til Erik Amundsen for 400 spesidaler. Denne delen ble senere sammenlagt med Tangen (senere bruksnummer 2).
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at skylden på Skjelsvik (denne eiendommen) da stod i 1 daler, 2 ort og 9 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 46½ mål. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 38 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor. - Eiendommen hadde skog til eget bruk, men ikke for salg.
Gården lå ved hovedveien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo i forbindelse med sitt arbeid å senke skylden på eiendommen til i daler, 2 ort og 1 skilling.
Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, viser at Nicoline Marie Andersdatter som da var enke, bodde på bruket sammen med sine tre yngste barn. Sønnen, Anders Isaksen, hjalp moren med gårdsbruket.
I 1868 ble bruket utlagt Anders Isaksen. Han fikk skifteskjøte på eiendommen for 1000 spesidaler.
Anders Isaksen (1849-1918) giftet seg i 1874 med Olalia Hansdatter Ørstvedt (1853-1944).
Anders og Olalia hadde disse barna:
Anders Isaksen Skjelsvik drev omkring år 1900 et landhandleri. Senere var han stasjonsmester for jernbanen som gikk over gårdens grunn.
I 1889 utkom en ny matrikkeloversikt for Eidanger. Her fikk Skjelsvik gårdsnummer 60. Anders Isaksens eiendom med løpenummer 150a, fikk revidert sin skyld til 3,92 mark.
Fem år senere, i 1894, kjøpte Anders Isaksen bruksnummer 12 under Hvalen, Charlottenborg, for 800 kroner. Charlottenborg ble skilt ut fra en av Hvalen-gårdene (bruksnummer 2) med en skyld på 30 øre. Eiendommen har senere vært drevet sammen med bruksnummer 6 under Skjelsvik (denne eiendommen).
I 1899 ble bruksnummer 9, Skoglund, skilt ut fra Skjelsvik. Denne eiendommen fikk en skyld på 7 øre og ble solgt til Johan Andersen Malmberg. Dette førte til at skylden på hovedbruket ble redusert til 3,85 mark.
Etter Anders Skjelsviks død i 1918 skjøtet enken, Olalia Skjelsvik, bruket på Skjelsvik og Charlottenborg over på en sønn, Isak Andersen. Han løste ut skjøtet for 8000 kroner, - hvorav 1000 kroner ble betalt for redskaper. Med i overdragelsesbetingelsene hørte føderåd for moren.
Isak Andersen (1892-1968) giftet seg i 1913 med Andrea Maiken Aasland (1890-1963) fra Tørdal.
Isak og Andrea Maiken hadde disse barna:
I årene fra 1919 og fram til 1931 ble det skilt ut fire bruksnumre med en samlet skyld på 57 øre. Statsbanene kjøpte bruksnummer 22 og 24 med en sammenlagt skyld på 25 øre. I 1927 ble bruksnummer 31, Furulund skog, skilt ut til Karl Johanson med en skyld på 25 øre.
Fra 1933 ble det utstykket en rekke byggetomter. Dette førte til at skylden på hovedbølet i 1949 var nedskrevet i 2,98 mark.
Det dyrkede jordbruksarealet dekket på begynnelsen av 1950-tallet 40 dekar (leirmold). Den produktive skogen utgjorde omkring 100 dekar. Gården ble på den tiden leid bort. Navn på noen av gårdens åkrer og jorder er: Asekra, Langekra, Breiekra og Tverrvende.
I 1840 ble det satt opp et våningshus på bruket. Et nytt innhus foruten et mindre uthus ble oppført i 1929 på et annet sted av eiendommen. I 1960 ble det gamle våningshuset revet. Bryggerhuset ble bygd i 1895, og i 1912 ble det reist et uthus. Branntaksten på bygningene var i 1953 satt til 85 000 kroner.
På 1950-tallet ble det fraskilt en rekke nye byggetomter. Skylden på hovedbruket var i 1957 nedskrevet til 2,73 mark. Samme år fikk en sønn, Anders Skjelsvik, skjøte på denne eiendommen og Charlottenborg for 45 000 kroner.
Det ble i forbindelse med eiendomsoverdragelsen satt opp en kontrakt om bruk av hus og jord. Her het det at Isak Skjelsvik og hustru hadde livslang rett til fri bruk av våningshusets første etasje med kott, kjellerrom og ytre rom, ved til husbehov, I rad frukttrær i hagen samt 1 mål matjord. Den femårige verdien av «føderådet» ble satt til 8000 kroner.
Anders Skjelsvik (født 1918) giftet seg i 1950 med Ingrid Sørensen (født 1920) fra Skåtøy utenfor Kragerø.
Anders og Ingrid har disse barna:
Da Anders Skjelsvik overtok farsgården, dekket det dyrkede jordbruksarealet 20 dekar av eiendommen. Dette arealet er vesentlig blitt brukt til grønnsaker og bær. Fra 1974 er jorda vesentlig blitt brukt til grasproduksjon.
På bruket er det 2 hester. De eies av Anders Skjelsviks sønner og trenes som travhester.
Gården ligger omkring 100 meter fra den gamle sørlandske hovedveien ved Skjelsvik stasjon. Tidlikere gikk den gamle skyssveien mellom Brevik og Porsgrunn over eiendommen.
Også etter at Anders Skjelsvik overtok eiendommen, er det blitt skilt ut en del byggetomter. Skylden på bruksnummer 6, Skjelsvik, var i 1961 på 2,67 mark. I 1977 ble eiendommen ekspropriert av Porsgrunn kommune til boligformål. Unntatt for eksproprieringen var husene på bruket og 2,8 dekar grunn.
| Utdrag (s. 380-384) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |