Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Løvsjø ble i 1770-årene fraskilt den ene Skjelsvik-gården (senere bruksnummer 6). Det fraskilte bruket fikk en skyld på 4½ skinn og ble solgt til Halvor Hansen. Bruket gikk senere over til Anders Pedersen.
Anders Pedersen (ca. 1751-1804) giftet seg i 1794 med Maren Olsdatter Mule (1762-1810).
Anders og Maren hadde disse barna:
Anders Pedersen døde under en sjøreise til England i 1804. Han var matros på skipet «Peternille». Etter mannens død gikk bruket over til enken.
Maren Olsdatter drev bruket til sin død i 1810. I skiftet etter henne ble 4½ skinn i Skjelsvik taksert til 300 riksdaler. Bruket gikk etter morens død over til den eldste sønnen, Peder Andersen.
Peder Andersen (1794-1878) var gift med Gunild Marie Gunulfsdatter (ca. 1795-1875).
Peder og Gunild Marie hadde disse barna:
I 1838 utkom en fortegnelse over gårdsbrukene i Eidanger og deres innbyrdes skyld. Skjelsvik fikk i denne oversikten matrikkelnummer 61. Løpenummer 152, Løvsjø, med Peder Andersen som oppsitter fikk en ny skyld på 1 ort og 14 skilling.
Det ble i 1865 foretatt en såkalt «herredsbeskrivelse». Dette var et forberedende arbeid til ny skylddeling av gårdene. Løvsjøs åker og dyrkede eng ble målt til 17½ mål. Ved gården var det 4¾ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, ¼ tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen utgjorde 4 fold havre, 6 fold hvete og 4 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 12 skippund høy.
På gården var det 1 ku. Kua hadde en havnegang som ble regnet å være noenlunde tilstrekkelig. - Av skogsprodukter på eiendommen fantes det litt ved til brensel. Gården lå ved hovedveien og 1/8 mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en avrunding på sin registrering, å senke skylden på eiendommen med 1 skilling til 1 ort og 13 skilling.
Samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, ble det avholdt en folketelling i Eidanger. Den viser at Peder Andersen og Gunild Gunulfsdatter bodde på bruket sammen med sin eldste datter, Maren Pedersdatter, og hennes familie.
I 1878 solgte Peder Andersen eiendommen Løvsjø til en svigersønn, Carl Magnus Gustavsen, for 1200 kroner. Skjøtet for eiendomsoverdragelsen ble datert 9. april og tinglyst 3. juni samme år.
Carl Magnus Gustavsen (1833-1919) giftet seg i 1863 med Maren Pedersdatter (1832-1908).
Carl Magnus og Maren hadde disse barna:
Carl Magnus Gustavsen var skredder. Etter at han overtok bruket på Løvsjø, ble det mindre sying da tiden helst gikk med til å drive gården.
I 1 889 utkom en ny matrikkeloversikt for Eidanger. Her fikk løpenummer 152, Løvsjø, bruksnummer 7. Skylden på bråket ble revidert fra 1 ort og 14 skilling til 86 øre.
Carl Magnus Gustavsen lot i år 1900 skille
ut bruksnummer 10 under Løvsjø. Denne eiendommen fikk en skyld på 3 øre og ble solgt til en svigersønn, Karl August Johansen.
Seks år senere kjøpte Karl August Johansen en større del av sin svigerfars eiendom. Denne delen, Furulund, fikk bruksnummer 11 og ble gitt en skyld på 21 øre.
I 1917 solgte Carl M. Gustavsen Løvsjø den resterende delen av eiendommen til sin eldste datter, Elise Carlsdatter Jørgensen, for 1200 kroner. Skjøtet ble datert 24. september og tinglyst en uke senere samme år.
Elise Carlsdatter (1863-1961) var gift med Halvor Jørgensen fra Brevik.
Halvor og Elise hadde disse barna:
I 1920 ble bruksnummer 23, Solbakken, skilt ut med en skyld på 15 øre. Ni år senere ble bruksnummer 34, Hauen, med en skyld på 2 øre skilt ut til den eldste sønnen, Jørgen Løvsjø. Etter disse skylddelingsforretningene var skylden på moderbruket nedskrevet til 45 øre.
Elise Jørgensen Løvsjø solgte i 1939 bruket til sin yngste sønn, Karl Martinius Løvsjø, for 5000 kroner. Skjøtet for overdragelsen ble datert og grunnbokført 30. desember dette året.
Karl Martinius Løvsjø (1903-1970) levde ugift. Etter at han overtok gården, ble det drevet mest med frukt- og grønnsaksdyrking på frilandsbasis.
Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 15 dekar (sandmold). Den produktive skogen utgjorde 20 dekar. På gården var det 1 hest og 10 høner.
Våningshuset på bruket ble bygd i 1862. Uthuset ble satt opp i 1926 og bryggerhuset ti år senere. Branntaksten på husene var i 1953 på 20 000 kroner.
På 1960-tallet ble det holdt en rekke skylddelingsforretninger på bruket. I alt ble det fraskilt 11 tomter til byggeformål.
Karl M. Løvsjø døde i 1970. To år senere gikk skifteskjøtet til en søster, Emily Torgersen, for 197 000 kroner på denne eiendommen med flere.
Målebrev vedrørende Løvsjø ble avholdt ved utgangen av 1973. Målingene viste at eiendommen da var på 47 560,3 m². Skjøtet på Løvsjø gikk dernest til Porsgrunn kommune for 215 000 kroner.
Utdrag (s. 384-386) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |