Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Rørarød

Gårdsnummer 38, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Den samlede skylden på Rørarød var på begynnelsen av 1800-tallet på 2 huder og 6 skinn. I 1804 fikk Isach Rasmussen skjøte på 1 hud og 3 skinn i gården fra sin far, Rasmus Isachsen Berg, for 499 riksdaler.

Isach Rasmussen (1790-1863) bosatte seg senere på Ramberg. I 1825 fikk han skjøte på Berg fra sin far og bosatte seg på denne eiendommen (senere bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Matrikkelen av 1838 gav «Rørerød (Røyrerud)» matrikkelnummer 39. Det gamle nummeret var 49. Løpenummer 96, «Rørerød», fikk en ny skyld på 2 daler og 21 skilling.

I 1861 skjøtet Isach Rasmussen eiendommen Rørarød og løpenummer 82, «Ravnberg», over på sin eldste sønn, Ole Isaksen, for 3430 spesidaler. Ole Isaksen (1818-1881) var bosatt på Ramberg sammen med sin familie (senere bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Jorda under Rørarød hadde vært brukt som setermark. Ole Isaksen Ramberg brukte både skogen og jorda. Det ble bygd ny seterbu nede ved stranden. Den stod til ut i 1920-årene. Da seterstellet tok slutt, ble jorda brukt som slåttemark. Ny høylade ble bygd nede ved vannkanten. Derfra ble høyet kjørt hjem enten med fôrpram ved åpent vann eller over isen om vinteren. Stedet kalles ennå for «Rambergseter».

Ved en skyldsetning som fant sted i 1863, ble løpenummer 96b (senere bruksnummer 2) som bestod av jord og noe skog, fraskilt med en skyld på 1 daler. Skjøte gikk samme år fra Ole Isaksen til en svoger, Hans Petter Mikkelsen, for 830 spesidaler. Ole Isaksen beholdt det meste av skogen.

Folketellingen som ble avholdt i 1865, viser at det ikke bodde noen mennesker på løpenummer 96a (denne eiendommen). Eieren, Ole Isaksen, var som kjent bosatt på Ramberg.

Herredsbeskrivelsen fra 1865 forteller at Ole Isaksens eiendom under Rørarød bestod av 4 mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¼ tønne havre og 1 tønne poteter. Avlingen viste 6 fold av hvert slag. Ved siden av ble det dyrket 4 skippund høy.
På bruket var det 2 sauer. Dyrene hadde en havnegang som var mer enn tilstrekkelig stor.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 18 spesidaler.
Gården lå besværlig til fra den rodelagte veien og sjøen. Bruket var alminnelig Iettbrukt og dyrket. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen, foreslo å senke skylden på eiendommen til 4 ort og 22 skilling.

Matrikkelen av 1889 gav «Rørarød» gårdsnummer 38. Løpenummer 96a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 2,73 mark.

Ole Isaksen døde i 1881. Hjemmelsbrevet gikk i 1894 til en sønnesønn, Johan K. Abrahamsen, for 10 170 kroner.

Johan K. Abrahamsen bodde på Sandøya. Eiendommen under Rørarød var ubebodd også ved folketellingen i år 1900.

I 1907 skjøtet Johan K. Abrahamsen eiendommen Rørarød over på Herman og Andreas Ramberg for 10 500 kroner. De to nye eierne var halvonkler av selgeren.

Andreas Ramberg døde i 1910. Hjemmelen til Rørarød og de andre eiendommene gikk da over til sønnen, Finn Ramberg. (Slektsoversikten er tatt med under Berg, bruksnummer 1.)

I 1924 skjøtet Herman Ramberg og Finn Ramberg eiendommen Rørarød og Andreas Eriksens tidligere hus på Linnatangen til Isak A. Lunde og Vidar Ramberg. Overdragelsessummen ble satt til 30 000 kroner. (Se «Husmenn og festere».)

De to nye eierne drev ut skogen. Isak A. Lunde kjøpte i 1927 Vidar Rambergs del av eiendommen for 11 550 kroner, - hvorav 600 kroner ble betalt for løsøret.

Året etter solgte Isak A. Lunde hele eiendommen til Karinius E. Wiersdalen for 24 000 kroner. Med på handelen var husene på Linnatangen. Der bosatte Karinius E. Wiersdalen seg.

Karinius Eriksen Wiersdalen (født 1880) levde ugift. Han hadde i alle år Anna Rødseter fra nabogården til å stelle huset for seg.

Linnatangen stod i flere år ubebodd. Da Karinius E. Wiersdalen kjøpte Rørarød (denne eiendommen), ble det bygd nytt uthus på stedet med plass til 1 hest og 1 ku.

Til Linnatangen lå de beste fiskeplassene i Langangsfjorden. Før århundreskiftet kunne en fiske så store mengder gytetorsk at fangsten måtte kjøres bort med hest. Nå er det knapt fisk å få på stedet.

Ved «revet» ligger to små holmer som blir kalt «Kultane». Der var det tidligere mye sel. En kan ennå se noen skarpe bolter som er satt ned i fjellet. Det fortelles at disse boltene ble satt ned for å spidde selen når den kastet seg ut.

Karinius E. Wiersdalen drev i mange år med vedhandel ved siden av gårdsdriften. Det meste av veden ble solgt i Brevik.

I 1950 ble det holdt to skylddelinger på bruket (bruksnummer 29 og 30). Fire år senere ble tre mindre bruk skilt ut (bruksnummer 42, 45 og 46) med en samlet skyld på 8 øre. Hovedbruket hadde etter dette en gjenværende skyld på 2,61 mark.

Karinius E. Wiersdalen solgte i 1954 eiendommen Rørarød til Kåre Johnsen for 32 000 kroner, hvorav 3000 kroner ble betalt for løsøret. Selgeren forbeholdt seg fritt husvære for livstid, men flyttet senere til Langesund hvor han kjøpte seg hus.

Kåre Johnsen (født 1921) er fra Oklungen. Han er gift med Helen Wiersdalen (født 1924). Familien var bosatt på bruksnummer 1 under Viersdalen. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Det vesentligste av bruksnummer 1, Rørarød, består av «Rødskogen». Denne skogen er på omkring 708 dekar og ble slått sammen med Nautserskogen. Jorda som hører til Rørarød, er på omkring 12 dekar.

Det ble i årene som fulgte, holdt en rekke mindre skylddelinger på bruket. Dette førte til at skylden på hovedbruket i 1963 var nedskrevet i 2,50 mark. Det er også senere holdt noen skylddelinger.