Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Bukkøya ligger langt ute i Langangsfjorden. Beliggenheten er nærmere Bjønnes enn Halvarp. Øya ble tidlig brukt av lokalbefolkningen, særlig da til havnegang for husdyr.
I 1665 var Jens Lauritsen husmann og strandsitter på Bukkøya. Senere ble øya leid ut til sommerhavn mot 1 spesidaler i leie.
Ole Hansen fikk i 1802 kongelig skjøte på Halvarp med Bukkøya for 800 riksdaler. (Se bruksnummer 1.) I 1807 skjøtet han «Bukøen» med en skyld på 3½ skinn over på Ole Hansen Sunde for 300 riksdaler.
Ole Hansen bodde på Sundet under Håøya (bruksnummer 10). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Bukkøya var på den tiden rik på storfugl og sjøfugl. Det var dessuten fine fiskeplasser ved øya.
Matrikkelen av 1838 viser at «Bukøen» hadde løpenummer 57. Enken Anne Andersdatter satt da som oppsitter på øya. Skylden på eiendommen ble samme år revidert fra 3½ skinn til 1 ort og 23 skilling.
Anne Andersdatter skjøtet i 1853 sammen med sine arvinger eiendommen over på en svigersønn, Hans Olsen. Overdragelsessummen var på 275 spesidaler.
Hans Olsen (ca. 1808-1856) var sønn av Ole Ingebretsen Langangsrønningen. Han giftet seg i 1831 med Maren Olsdatter (født 1808).
Hans og Maren hadde disse barna:
Hans Olsen drev som fraktemann sammen med en slektning, Ole Olsen. Han var født på Håøya og bosatte seg på Bjønnes.
Da Hans Olsen døde i 1856, overtok enken, Maren Olsdatter, driften av bruket. Til å hjelpe seg hadde hun sin sønn, Ole Andreas Hansen.
Ole Andreas Hansen (født 1835) giftet seg i 1860 med Caroline Hansdatter Bolserø.
Ole Andreas og Caroline hadde disse barna:
Folketellingen fra 1865 viser at det da ikke bodde noen mennesker på Bukkøya. Stedet var imidlertid fremdeles i familiens eie.
Samme år som folketellingen fant sted, ble det foretatt en såkalt herredsbeskrivelse. Dette var et forarbeid til en ny matrikkel for Eidanger.
HerredsbeskriveIsen viser at Bukkøya hadde en uforandret skyld på 1 ort og 23 skilling. Den omtrentlige størrelsen på brukets åker og dyrkede eng var 8 mål. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, 1/16 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og 1 tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 6 skippund høy.
På bruket ble det holdt 1 ku. Kua hadde ubetydelig havnegang. - Det hørte ikke noe skog med til eiendommen.
Bukkøya lå ½ mil fra hovedveien og ¾ mil fra Brevik. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 21 skilling.
I 1879 solgte Hans Olsens enke, Maren Olsdatter, bruket til Abraham Andersen Auen for 1600 kroner. Den nye eierfarnilien flyttet straks etter til øya. (Slektsoversikten er tatt med under Auen, bruksnummer 6 under Håøya.)
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 57, «Bukkøen», bruksnummer 8 under gårdsnummer 22, Halvarp. Skylden på bruket ble revidert fra 1 ort og 23 skilling til 49 øre.
Familien bodde på Bukkøya under folketellingen i år 1900. Den eldste sønnen, Ole Abrahamsen, var sjømann (matros). De andre mannfolkene drev med isarbeid om vinteren.
Marie Margrethe Olsdatter døde i 1911. Abraham Andersen og hans da to ugifte sønner, Anders og Arnt, bygde seg hus på Øyekast under Bjørntvedt og flyttet dit.
Bukkøya ble deretter lagt øde og var ubrukt i mange år. Dette førte til at både hus og jord forfalt.
I 1934 ble bruksnummer 21, «Lille Bukkøen», skilt ut med en skyld på 6 øre. Abraham Andersen beholdt bruksretten til det fraskilte bruket.
Senere samme år ble Bukkøya skjøtet over fra Abraham Andersen og hustrus arvinger til Ole Thorsen. Overdragelsessummen ble satt til 5000 kroner.
Ole Thorsen var ugift. Han bodde alene på Bukkøya til 1970. Senere bodde han på øya i sommerhalvåret.
Det er satt bort en del hyttetomter nord på øya. Der er det mange små sund og holmer.
Skylden på bruksnummer 8 var i 1953 redusert til 37 øre. Det er også senere blitt foretatt noen skylddelinger.
Utdrag (s. 431-433) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |