Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Da Jacob Halvorsen Oxum døde (se bruksnummer 1), ble eiendommen hans delt mellom tre sønner. Elias Jacobsen som var eldst, overtok hoveddelen (senere bruksnummer 1) med en skyld på 1 hud. Eric Jacobsen fikk Holtsmarken, løpenummer 105b, med en skyld på 6 skinn. Løpenummer 105e (senere del av bruksnummer 5) ble overtatt av Hans Jacob Jacobsen.
Eric Jacobsen (1783-1857) giftet seg i 1839 med Ingeborg Aslaksdatter (17971874). Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Ingeborg Aslaksdatter kom til Erie Omm for å tjene. Senere ble det til at de skulle gifte seg. Men det drog ut, og noen hadde hørt at hun gråt og sa til Eric: «Når det er våren, sier du vi skal vente til høsten med det å gifte oss. Og når det er høsten, sier du vi skal vente til våren.»
I matrikkelen av 1838 hadde Eric Jacobsens eiendom løpenummer 105b under matrikkelnummer 41. Skylden på eiendommen ble samme vår revidert fra 6 skinn til 3 ort og 19 skilling.
Året etter kjøpte Erie Jacobsen 2 skinn av løpenummer 106b fra Anders Nielsen og hele løpenummer 106c for 200 spesidaler. Anders Nielsen Stamland sees i matrikkelen av 1838 å være oppsitter på løpenummer 106c, «Urdsdal». Eric Jacobsens eiendom fikk etter dette en samlet skyld på 1 daler, 3 ort og 4 skilling.
Veien mellom Oksum og Stulen er nå bare en sti hvor det er uråd å bruke hjulredskaper. Før 1860 var dette den eneste veien for bygdefolk i Bergsbygda når de skulle til Porsgrunn eller vestover med hest og redskap.
På Lanner som ligger like nord for Stulen, var det skysstasjon. Der hadde brukerne på Oksum kjøreplikt. De hadde også plikt til å gruse en del av veien østover. Den delen av veien som falt på Oksum, lå visstnok i nærheten av Kokkersvold.
Følgende brev til «capitain og vejmester, ridder Borchgvinck» av 20. juni 1825, viser at bøndene også hadde ansvaret for snøbrøytingen:
«En hr. Borgstrøm har klaget over snøbrøytingen i Eidanger. Lensmannen tilbakeviser klagen til en viss grad, men blir korrigert av fogden. Især veien over Landgangsheien har vært elendig holdt sist vinter, hvilket har ført til at skyssen, hvor den kom fram, bare "avenserede med sneglefart". Lensmannen har forsømt å innhente opplysninger fra Koggersvold. Det overlates til "Deres Velærverdighed" å beslutte om de angjeldende Niels Knudsen Basseboe, Jacob Olsen og Erich Jacobsen Oksum skal mulkteres eller ei.»
I 1840 ble det opprettet et gjensidig testamente mellom ektefolkene Eric Jacobsen og Ingeborg Aslaksdatter. Her blir Anders Olsen innsatt som deres eneste arving (tinglyst 1858). Anders Olsen var egentlig tjenestegutt på gården. Etter Eric Jacobsens død overtok han driften av bruket.
Anders Olsen (1830-1881) var sønn av Ole Adolphsen Rambergrønningen. Han giftet seg i 1864 med Juditte Hansdatter (født 1845). Hun var datter av Hans Olsen Bukkøen.
Anders og Juditte hadde disse barna:
Folketellingen som ble avholdt i 1865, viser at enken etter den forrige eieren, Ingeborg Aslaksdatter (1797-1874), bodde på bruket. Hun levde på føderåd.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at Anders Olsens eiendom hadde en skyld på 1 daler, 3 ort og 4 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 28½ mål. Ved gården var det 1½ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Årlig utsæd av enhver sædart var på 2 tønner havre, 1/8 tønne bygg, ¼ t. tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 30 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 1 ku. Dyrenes havnegang ble regnet som neppe tilstrekkelig.
Det var gran- og furuskog til husbruk og for salg. Den årlige nettofortjenesten av skogen utgjorde omtrent 10 spesidaler.
Bruket lå ¼ mil fra den rodelagte veien og sjøen. Det var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Skylden på eiendommen ble foreslått nedskrevet til 1 daler og 10 skilling.
I 1866 kjøpte Anders Olsen løpenummer 106a av Engebret Knutsen for 435 spesidaler. Eiendommen hadde en gammel skyld på 4 skinn og en ny skyld på 2 ort og 12 skilling.
Denne eiendommen hadde Engebret Knudsen i 1834 kjøpt for 300 spesidaler av Jon Jacobsen (sønn av Jacob Halvorsen). Jon Jacobsen eide også Trosvik under Heistad (bruksnummer 2). Han slo seg senere ned på Sandøya (senere bruksnummer 2) hvor han blant annet drev med laksefiske. (Slektsoversikten er tatt med under Sandøya.)
Engebret Knudsen (1796-1877) var sønn av Knud Hansen Holte. Han giftet seg i 1828 med Karen Nilsdatter Holte (ca. 1790-1850).
Engebret og Karen hadde disse barna:
HerredsbeskriveIsen av 1865 forteller at Engebret Knudsens bruk (løpenummer 106a) hadde en skyld på 2 ort og 12 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 17¼ mål. Det hørte ingen utslått med til bruket.
Årlig utsæd av enhver sædart var på 1 tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og 1 tønne poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 12 skippund høy.
På gården fantes det 1 ku og 3 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig stor havnehage. - Det fantes skog til brensel på eiendommen, men ingen ting for salg.
Bruket lå 1 1/8 mil fra den rodelagte veien og sjøen. Det var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Forslaget til ny skylddeling lød på 1 ort og 23 skilling.
Innhuset etter familien Knudsen ble senere flyttet. Det fortelles at det ble kjørt over isen og bygd opp igjen på Mule, - tvers over fjorden for Vissevåg. Branntakst over husene på gården til Anders Olsen ble holdt i 1868. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, 14 alen lang - 11 alen bred - 4½ alen høy, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, inneholdt 1 stue, i kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet. I bygningen en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 235 spd., grunnmuren 15 spd., jernkakkelovnen 5 spd. Et bryggerhus, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 8 alen langt - 6 alen bredt - 3 alen høyt, inneholdt skorstein, bakeroven og hovedrør. Bryggerhuset ble taksert til 20 spd. En stall, tømret, 4-laftet, 8 alen lang - 8 alen bred - 4 alen høy, innredet for 2 hester. Stallen ble taksert til 20 spd. En uthusbygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, støtte mot stallens nordre ende, 17 alen lang - 12 alen bred - 5 alen hdy, inneholdt 1 låve og 4 lader. Uthusbygningen ble taksert til 100 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bordtekt, 8 alen langt - 10 alen bredt - 3½ alen høyt, støtte til uthusbygningens nordre ende, var innredet for 4 kuer og hadde 2 sauefjøs. Fehuset ble taksert til 30 spd.
Etter Anders Olsens død i 1881 overtok enken, Juditte Hansdatter, bruket. Senere samme år ble Ursdal og Bjørndalåsen (senere bruksnummer 4) skilt ut med en skyld på 1 ort og 14 skilling.
I matrikkelen av 1889 fikk den resterende delen av eiendommen bruksnummer 3. Skylden ble samme år revidert fra 1 skylddaler, 4 ort og 2 skilling til 3,50 mark.
Fire år senere, i 1893, solgte Juditte Hansdatter bruket til sin eldste sønn, Ole Herman Andersen. Han fikk skjøtet for 4500 kroner.
Ole Herman Andersen (1867-1943) giftet seg i 1895 med Karen Amunda Amundsdatter (1874-1961) fra Brunlanes.
Ole Herman og Karen Amunda hadde disse barna:
Under folketellingen i år 1900 bodde en søstersønn av kona i huset på bruket. Han het Kristian Jørgensen (født 1890).
Ole Herman Andersen Oksum satt med eiendommen fram til 1911. Han skjøtet den da over på Hans Abraham Kolle og Olaf Rød for 27 000 kroner.
I 1915 ble mesteparten av skogen skilt fra jordveien. Husene og jordveien samt litt av skogen fikk bruksnummer 6 (se dette) og en skyld på 1,50 mark.
Det gjenværende bruksnummer 3 bestod av mesteparten av skogen til det gamle Holtsmarken. I 1918 gikk denne eiendommen i sin helhet sammen med bruksnummer 2 under Stulen over til Hans Abraham Kolle for 37 500 kroner.
Ved en skylddeling som fant sted i 1924, ble bruksnummer 7, Stulåsen, skilt ut fra bruksnummer 3. Den fraskilte delen fikk en skyld på 70 øre. Eiere av bruksnummer 7 var i 1931 Georg Johnsen og Jacob Franke. Senere ble bruket lagt inn under Stulen, bruksnummer 1.
Hans Abraham Kolle skjøtet i 1926 den gjenværende delen av bruksnummer 3, Holtsmarken, sammen med bruksnummer 6 under Stulen, «Stuleshåve», over på Hans J. Auen for 32 500 kroner.
I 1958 gikk skjøtet på Holtsmarken, Stuleshåve og bruksnummer 12 under gårdsnummer 1, Bordåsen, over til Amund Auen (født 1923) for 20 000 kroner. Amund Auen solgte i 1980 skogene sine til Porsgrunn kommune for 829 500 kroner.
| Utdrag (s. 765-767) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |