Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Sundet

Gårdsnummer 25, bruksnummer 10

av Per Chr. Nagell Svendsen

Sundet er den lave landtungen som binder Håøya til fastlandet. Midt pådenne landtungen går et smalt sund hvor en før i tiden så vidt kunne ro gjennom ved normalt og høyere vann. Stedet ble betegnende nok kalt «Vrangsund». En hadde «grisetang» til merke på høy- og lavvann. Hvis tanga «hang» på fjellet, var det lavvann, og en kunne spare seg for å ro inn til sundet. En måtte da ro utenom Håøya.

I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» følgende om dette:

«Sundet mellom den nordligste ende av Håøya og fastlandet var for en del år siden så grundt at det kun ved høyvann kunne passeres med rofarkoster. Dette var en stor hindring for trafikken til Mørjefjorden, idet man var nødt til å fare en halv mil til kroks, nemlig rundt den sydlige pynt på Håøya.»

Trafikken, især til Barkevik mølle, var nokså livlig. En hadde alltid følt savnet av uhindret passasje gjennom Vrangsund. Dette var et savn som meldte seg i ennå sterkere grad i siste halvdel av forrige århundre ved istrafikkens raske utvikling i Mørjefjorden.

I 1905 utvidet Eidanger og Brunlanes kanalen med det halve utlegg på hver kommune. Det ble skutt ut bergmasse ned til 1 meters dybde og 3 meters bredde slik at store motorbåter kunne passere. Dessuten ble det bygd ei gangbru over sundet slik at trafikken kunne gå uhindret. Det hele kostet 5000 kroner.

Sundet var på begynnelsen av 1800-tallet en husmannsplass under hovedbruket på Håøya (senere bruksnummer 7). I 1806 kjøpte Ole Hansen Vrangesund plassen av Hans Pedersen for 24 riksdaler. Skjøtet på eiendomsoverdragelsen ble ikke tinglyst før 50 år senere.
Ole Hansen var gift med Anne Andersdatter Saga (1780-1864).
Ole og Anne hadde disse barna:

1. Maren, født 1808. Gift 1831 med Hans Olsen (ca. 1807-1856). Sønn av Ole Ingebretsen Langangen. Bosatt på Bukkøya under Halvarp (bruksnummer 8).
2. Inger Maria, født 1810. Gift 1831 med Nils Petter Halling (født 1806). Bosatt under Håøya. (Se «Husmenn og festere».)
3. Sara, født 1816 Gift 1844 med Torsten Nilsen (født 1818 i Solum), bosatt i Brevik. Sønn av Nils Torstensen.
4. Anne Kirstine, født 1818 - død 1870. Gift med Amund Johannessen (1818-1912) fra Brunlanes. Bosatt på Sundet (denne eiendommen).
5. Nicoline Olava Marie, født 1826 - død 1904.

En svigersønn av Ole Hansen, Amund Johannessen, overtok senere bruket. Han fikk i 1857 skjøtet fra Anne Andersdatter for 50 spesidaler.

Amund Johannessen (1818-1912) kom fra Brunlanes. Han var gift med Anne Kirstine Olsdatter (1818-1870).
Amund og Anne Kirstine hadde disse barna:

1. Inger Johanne, født 1847. Gift 1882 med strandsitter og fisker Jacob Torgersen fra Helgeroa i Brunlanes. Sønn av Torger Jacobsen.
2. Johannes, født 1851 - død 1879. Sjømann.
3. Andreas, født 1854.

Herredsbeskrivelsen fra 1865 forteller at bruket Amund Johannessen satt som eier av, hadde en skyld på 5 skilling. Det hørte ingen åker eller dyrket eng med til eiendommen. Ved gården var det ½ mål naturlig england.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne poteter. Potetene ble dyrket til 5 fold. Ved siden av ble det dyrket 2 skippund høy.
På gården ble det holdt 1 sau. Det hørte ingen havnegang til bruket. På eiendommen var det ingen skog. Beboerne på bruket hadde rett til brensel i Ole Haaøens skog.
Gården lå langt og besværlig til for den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Bruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 6 skilling.

I 1875 bodde Amund Johannessen som enkemann på stedet. Sønnen Johannes og datteren Inger Johanne bodde på bruket og hjalp til med driften. De satte 3 tønner poteter. Det ble ikke holdt noen dyr på stedet.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 64d, Sundet, bruksnummer 10 under gårdsnummer 25, Håøya. Skylden på bruket ble revidert fra 5 skilling til 14 øre.

Folketellingen fra år 1900 viser at Ole Nilsen bodde med sin kone og deres barn på Sundet, - «rydningsplads». Ole Nilsen var fisker og hadde ingen eierinteresse til stedet.

Ole Nilsen (1871-1935) var sønn av Nils Olsen fra Vesta på Håøya. Han giftet seg med Maren Anine Halvorsdatter (1869-1936) fra Brunlanes.
Ole og Maren Anine hadde disse barna:

1. Karen, født 1894. Ugift. Bosatt i Vrangsund.
2. Nils, født 1896. Ugift.
3. Halvor, født 1896 - død 1978. Ugift.
4. Olaf, født 1902 - død 1959. Ugift.
5. Karsten, født 1907. Gift med Nelly Tollefsen fra Bua i Brunlanes.

I 1900 solgte Amund Johannessen småbruket til Karl Johan Andersen Fjellbo for 1000 kroner. Den nye eieren solgte i 1912 bruket videre til Knud Johnsen Heibø for 1500 kroner.

Fra Heibø ble eiendommen senere samme år skjøtet over på Nicolai Olsen Haaøen for 1500 kroner. Han solgte Sundet i 1917 til en fetter, Hans Nilsen Vesta, for 1600 kroner.

Hans Nilsen (1877-1973) giftet seg med Maren Sørensdatter (1883-1969). Hun var datter av Søren Andersen Kjelkevik.
Hans og Maren hadde disse barna:

1. Sigurd, født 1909. Gift første gang med Ingrid Hansdatter Solli (1910-1957) fra Porsgrunn.
   Gift andre gang med Ellen Skaalen (født 1918) fra Øvre Eiker.
2. Nils, født 1915. Gift med Nora Stensrud (født 1919) fra Porsgrunn. Bosatt på Dolven i Brunlanes.

Hans Nilsen var i mange år bruker av gården Bjønnes. Da Hans Nilsen døde i 1973, gikk hjemmelen til eiendommen over til hans to gjenlevende sønner som eneste arvinger.

Det er holdt to skylddelinger på Sundet. I 1956 ble bruksnummer 33 fraskilt med en skyld på 2 øre. Bruksnummer 70 ble i 1975 fraskilt til hytteformål med et areal på 1290 m².

Sundet er nå nedlagt som gårdsbruk. Husene tjener som sommerhus og feriested for familien.