Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Navnet «Kjelkevik» synes å ha noe med kjelke å gjøre. Kjelke fører tankene inn på snø, is og vinter. Muligens har det på stedet vært en akebakke eller en skøytebane, - men noen sikker betydning kjennes ikke. I. C. Ramberg antyder i «Boken om Eidanger» (side 24) at det riktige navnet kan være «Kirkevik». Etter hans opplysninger hadde kirkefolket på Bjønneshalvøya tidligere en båthavn der.
Kjelkevik var husmannsplass under Bjønnes fram til 1789. Da solgte Abraham Olsen Bjønnes plassen «Kjelkevigen» k (senere løpenummer 69) med en skyld på ¾ skinn til Hans Pedersen for 41 riksdaler. Samme år kjøpte Hans Pedersen seg fri kjørevei til og fra bruket.
Hans Pedersen (født ca. 1738) kom fra Setret ved Brevik. Han var gift med Anne Isaksdatter (født ca. 1739).
Hans og Anne hadde en sønn:
Christen, født ca. 1777 - død 1847. Gift med Else Hansdatter Bjønnes (ca. 1784 -1856). Bosatt i Kjelkevik (denne eiendommen).
Sønnen, Christen Hansen, var matros til sjøs. Senere overtok han bruket etter sine foreldre.
Christen Hansen (ca. 1777-1847) giftet seg med Else Hansdatter Bjønnes (ca. 1784-1856).
Christen og Else hadde disse barna:
I 1830 kjøpte Christen Hansen en del av Ole Jacobsen Bergs eiendom under Bjønnes, løpenummer 71, for 50 spesidaler. Denne delen av Bjønnes ble skyldsatt til 1 skinn.
Matrikkelen av 1838 gav løpenummer 69, «Kjelkevik», under matrikkelnummer 28, «Bjørnnæs», en revidert skyld på 2 ort og 8 skilling. Løpenummer 71 med Christen Hansen Kjelkevik som oppsitter, fikk en revidert skyld på 1 ort og 4 skilling. De to brukene ble drevet som en eiendom.
Husene på bruket ble ødelagt av en brann i 1845. Familien mistet det meste av det den eide.
Formannskapet i herredet sendte i sakens anledning følgende anbefaling til amtet:
«Branden i Kjelkevik. Aar 1845 den 10. mars behandlet form.skapet et andragende av 8 - 3 - 45 fra brandlidte i Kjelkevik nemlig Christen Hansen og Hans Christensen: Supplicanterne er form.skapet bekjendt som retskafne, stræbsomme og kristelige mennesker, der begge er familjeforsørgere. Chr. Hansen er henved 70 aar og har holdt sengen de sidste 16-18 uker. Han fik ved denne ulykkelige tildragelse Herrens underfulde kraft til at redde 2 smaa børn. At ulykken har rammet disse mennesker i den grad som antyder, er form.skapet bekjendt.
Vi tillater os derfor at anbefale, at disse haardt provede familjer maatte erholde amtets gunstige tilladelse til at anraape sine medmennesker i nærmeste sogne og kjøpesteder om en liten hjælp til hus.»
J. Hvalen P. Heistad. N. Stamland.
Christen Hansen døde i 1847. Året etter ble det skiftet etter ham. Bruttobeholdningen var på 426 spesidaler og 105 skilling, mens netto beholdningen utgjorde 282 spesidaler og 19 skilling. Jordeiendommen ble taksert til 380 spesidaler. Hjemmelen til bruket gikk til den eldste sønnen, Hans Christensen, for 380 spesidaler.
Hans Christensen (1814-1882) var gift med Berthe Marie Larsdatter Traaholt (1807-1893).
Hans og Berthe Marie hadde disse barna
Ved folketellingen i 1865 bodde foreldrene på bruket med sine tre yngste barn som alle var ugifte. De hadde et pleiebarn på gården med navn Pauline Pedersdatter (født ca. 1859).
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at Hans Christensens bruk hadde en skyld på 3 ort og 12 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var på 13¾ mål. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 12 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 2 sauer. Det var havnegang til ei ku. - Til bruket hørte det noe skog, men ikke tilstrekkelig for eget bruk.
Gården lå langt og besværlig til for den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Bruket var tungbrukt, men godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 1 ort og 17 skilling.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 69 og 71 bruksnummer 13 under gårdsnummer 27, Bjønnes. Skylden på bruket ble revidert fra 3 ort og 12 skilling til 95 øre.
Etter at Hans Christensen døde i 1882, kom enken, Berthe Marie Larsdatter, til å drive bruket fram til sin død i 1893. Året etter hennes død gikk skjøtet på Kjelkevik fra arvingene til medarving, Søren Andersen, for 3200 kroner.
Søren Andersen (1833-1913) giftet seg i 1864 med Elise Berthea Hansdatter (1841-1904).
Søren og Elise Berthea hadde disse barna:
Familien hadde tidligere festet ei tomt under Sandøya. Denne tomta ble senere overtatt av en sønn, Anders Sørensen. (Se «Husmenn og festere under Sandøya».)
Under folketellingen i år 1900 bodde det ei jente med navn Nora Nilsen (født 1888) på bruket. Hun var skoleelev og kom egentlig fra Løvøya.
Ved siden av gåidsbruket drev Søren Andersen mye med isarbeid. I 1912 solgte han bruket til sin yngste sønn, Martin Kristian Sørensen, for kr. 4563,29.
Martin Kristian Sørensen (1879-1964) giftet seg i 1913 med Jenny Hansen (født 1888).
Martin Kristian og Jenny hadde disse barna:
Martin Kristian Sørensen var sjømann. Han seilte i flere år som skipsfører, før han slo seg til på gården.
I 1929 ble bruksnummer 30, Hæhreholmen, skilt ut til Chr. Hæhre med en skyld på 7 øre. To år senere ble bruksnummer 31, Svanholmen, skilt ut til Jens E. Aaby med en skyld på 9 øre.
Det dyrkede jordbruksarealet på bruket utgjorde i 1953 totalt 14 dekar. Den produktive skogen dekket 40 dekar og annen utmark 200 dekar. På bruket var det 2 kyr, 1 ungdyr, 1 gris og 40 høner.
Våningshus, fjøs og låve ble bygd i 1916. Beboelseshuset har 2 stuer og kjøkken i første etasje og 3 rom i etasjen ovenpå. Omkring 1940 ble det lagt inn vann i husene, og to år senere fikk gården elektrisk kraft gjennom Langesundsfjordens kommunale kraftselskap.
Martin Kristian Sørensen døde i 1964. Enken, Jenny Sørensen, ble sittende i uskiftet bo i fem år. I 1969 skjøtet hun eiendommen over på sine to voksne barn, Anders Sørensen og Ellen Moland, for 50 000 kroner.
Kjelkevik hadde da en skyld på 79 øre. Det er senere holdt noen få skylddelinger på bruket.
| Utdrag (s. 527-530) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |