Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1815 utstedte enken etter Peder Rasmussen Hasler, Kirsti Larsdatter Wiersdalen, skjøte på Hasler til sin eldste sønn, Anders Pedersen, for 237 riksdaler og 2 ort. Eiendommen hadde en skyld på 1½ skinn. Selgersken betinget seg bruk og rådighet over eiendommen så lenge hun levde. Familien hadde tidligere vært bosatt under Nedre Lunde. (Slektsoversikten er tatt med under «Husmenn og festere».)
Anders Pedersen (ca. 1791-1872) giftet seg i 1822 med tjenestejente Anne Carine Hansdatter (ca. 1801-1866).
Hun var datter av Hans Amundsen og Margrethe Pedersdatter.
Anders og Anne Carine hadde disse barna:
Anders Pedersen var yrkesfisker. De to sønnene, Peder og Hans Anderssønner, hadde også fiske som sin hovedbeskjeftigelse. Foruten å drive med fiske selv, drev de tre som fiskeoppkjøpere. Fisken solgte de til Porsgrunn og Skien.
Når de skulle til Porsgrunn, bar de gjerne fisken i spesiallagede fiskekurver. Disse var avpasset for bæring på ryggen. Det ble brukt et bæretre over akslen. Dette var gitt en hendig og god form. Og når en fikk en bærepute under, kunne en ta en ganske stor bør, - selv om avstanden ble en halv mil eller det som mer var. Dersom de hadde mer fisk enn de kunne bære, tok de med seg drakjerra også.
Til Skien brukte en for det meste å ro i en skjekte som det var seil til. Da kunne en ta større last. Men veien ble over dobbelt så lang, så derfor måtte en starte opp i tidlige morgentimer.
Matrikkelen av 1838 gav «Birkevold» matrikkelnummer 1. Løpenummer 3, Hasler, fikk samme år en ny skyld på 1 ort og 23 skilling.
Herredsbeskrivelsen som ble foretatt i 1865, viser at bruket bestod av 19 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 1¼ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, ¼ tønne bygg og 1½ tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 10 skippund høy.
På gården var det 1 ku. Kua hadde en tilstrekkelig stor, men ubekvem havnegang. - Det hørte noe skog med til eiendommen, men bare for eget bruk.
Gården lå ved sjøen og den rodelagte veien. Bruket var alminnelig Iettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til 2 ort og 3 skilling.
Folketellingen fra 1865 viser at det bodde to familier på Hasler. Foruten eierne, bodde den yngste sønnen, Hans Andersen, sammen med sin familie i eget hus med egen husholdning.
I 1870 ble løpenummer 3b (senere bruksnummer 9) fraskilt hovedbruket. Denne eiendommen som lå lenger oppe i dalen, til forskjell for hovedbruket som lå nede ved stranda, fikk en skyld på 4 skilling og ble overtatt av sønnen, Hans Andersen.
Senere samme år fikk den eldste sønnen, Peder Andersen, skjøtet på løpenummer 3a (denne eiendommen) for 190 spesidaler. Selgeren tok sammen med sin kone, Anne Larine Hansdatter, føderåd på gården.
Peder Andersen (1827-1892) giftet seg i 1856 med Gunhild Marie Christensdatter Traaholt (født 1831).
Peder og Gunhild Marie hadde disse barna:
Matrikkelen av 1889 gav «Bjerkevold» gårdsnummer 1. Løpenummer 3a, Hasler, med Peder Andersen som eier, fikk revidert sin skyld fra 1 ort og 23 skilling til 1,07 mark.
Da Peder Andersen døde i 1892, overtok enken, Gunhild Marie Christensdatter, bruket. Hun satt med eiendommen fram til 1902. Da solgte hun en del av eiendommen, «Kattøen» og «Bjørnaasen», til sin eldste sønn, Christen Pedersen, som bodde på Prestestranda. Denne delen ble gitt bruksnummer 32 og en skyld på 38 øre.
Den resterende delen av hovedbruket ble samme år solgt til en svigersønn, Hans Arvesen. Han fikk skjøtet på bruksnummer 8 for 4000 kroner.
Hans Arvesen (1872-1964) var gift med Anna Marie Pedersdatter Hasler (født 1869).
Hans og Anna Marie hadde disse barna:
Hans Arvesen var murer. Familien bodde på Hasler til 1908. Eiendommen ble da solgt til Lauritz Petter Jacobsen Døvikrydningen for 2500 kroner.
Lauritz Petter Jacobsen hadde tidligere eid Døvikrydningen (bruksnummer 7). (Se dette.) Han drev mest som skogsarbeider.
Jacobsen døde brått 1. november 1910. Enken, Anne Jacobsen, solgte året etter bruket til pensjonert furer (underoffiser) T. R. Tesdal for 4100 kroner. Selv tok hun de to barna med seg og reiste til Amerika.
Tesdal bodde på Hasler til 1914. Han solgte da eiendommen til H. A. Stridsklev, Anders A. Stridsklev, Halvor Klevstrand og K. A. Andersen for 6750 kroner.
De satt med eiendommen fram til 1923. Bruket ble da solgt til byggmester Ole Kikut for 16 000 kroner. Fem år senere solgte Kikut eiendommen til Eugenia-stiftelsen for 21 000 kroner.
De brukte Hasler som sommersted for sine barn. I 1934 kjøpte de dessuten naboeiendommen Strandjordet (bruksnummer 3).
I 1949 ble bruksnummer 3 og 8 solgt for 70 000 kroner til interkommunal badeplass (Olavsberget). Skylden på bruksnummer 8 var da redusert til 60 øre. Nye eiere ble Eidanger (2/12), Gjerpen (1/12), Porsgrunn (4/12), Skien (4/12) og Solum (1/12). Etter kommunesammenslutningen i 1964 ble Porsgrunn og Skien eiere av en halvdel hver.
Utrag (s. 28-30) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |