Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Tråholt

Gårdsnummer 1, bruksnummer 26

av Per Chr. Nagell Svendsen

Den 15. mars 1830 solgte Lars Nilsen Traaholt en del av gården sin (senere bruksnummer 25) til en svigersønn, Christen Torjussen, for 90 spesidaler. Det utskilte bruket (denne eiendommen) fikk en skyld på 1½ skinn. Med til bruket hørte fritt beite for de dyrene som kunne fødes på eiendommens samt fritt vedbrenne og gjerdefang av avfallsskogen ved siden av «fornødent husefang» (reperasjonstømmer til husene).

Christen Torjussen (1797-1850) var sønn av Torjus Christensen og Gunhild Gundersdatter fra Søndre Lunde. Han giftet seg i 1825 med Sara Larsdatter (1794-1892). Hun var datter av Lars Nielsen Traaholt.
Christen og Sara hadde disse barna:

1. Torjus, født 1825 - død 1837.
2. Lars, født 1827 - død 1852. Gift 1850 med Maren Kristine Nilsdatter (født 1812). Datter av Niels Pedersen Sundsaasen. Bosatt på Tråholt (denne eiendommen).
3. Gunnild Maria, født 1831. Gift 1856 med Peder Andersen (1827-1892). Sønn av Anders Pedersen Hasler. Bosatt på Hasler (bruksnummer 8).
4. Christen, født 1834 - død 1912. Gift første gang 1864 med Maren Anne Andersdatter (1843-1879). Datter av Anders Pedersen Hasler.
   Gift andre gang 1882 med Maren Johnsdatter (født 1848). Datter av John Pedersen Todal fra Kvelde i Hedrum. Bosatt på Tråholt (denne eiendommen), senere på Døvik.
5. Anne Sørine, født 1837.

Christen Torjussen var i militæret. En treffer på ham med ulike titler som sersjant, fanejunker og overleger. Det fortelles at Christen Toriussen var en stor og kraftig militær med stor respekt omkring seg. Han var tilknyttet det «Eidangerske Kompani». Uniformen som han brukte, hang på gården til ut i 1890-årene.

Matrikkelen av 1838 viser at bruket hadde løpenummer 8b, 9b under matrikkelnummer 1, «Birkevold». Skylden på eiendommen ble samme år revidert fra 1½ skinn til 1 ort og 1 6 skilling.

I 1849 kjøpte Christen Torjussen løpenummer 8c, 9c (senere bruksnummer 27) av Niels Larsen for 345 spesidaler. Denne eiendommen hadde en gammel skyld på 3 skinn, og en fikk ny skyld på 3 ort og 9 skilling.

Christen Torjussen døde i 1850. Skiftet etter ham ble holdt senere samme år. Boet hadde en brutto beholdning på 638 spesidaler og 86 skilling og en nettobeholdning på 72 spesidaler og 28½ skilling. Gården ble taksert til 600 spesidaler.

Året etter fikk en sønn, Lars Christensen, hjemmelen til eiendommen for takstpris. Hjemmelsbrevet ble datert 8. januar 1851 og tinglyst fem dager senere.

Lars Christensen (1827-1852) giftet seg i 1850 med Maren Kristine Nilsdatter Sundsaasen (født 1812).
Lars og Maren Kristine hadde ei datter:
Karen Marie, født 1851 - død 1851

Lars Christensen døde året etter at han hadde overtatt eiendommen. I skiftet etter ham gikk hjemmelen til løpenummer 8b/9b (denne eiendommen) til hans mor, Sara Larsdatter, mens hjemmelen til løpenummer 8c/9c (senere bruksnummer 27) gikk til stervboenken, Maren Kristine Nilsdatter, for 425 spesidaler.

I 1865 skjøtet Sara Larsdatter eiendommen over på sin yngste sønn, Christen Christensen. Selv tok hun føderåd på gården. Dette var et føderåd som varte i 27 år.

Christen Christensen (1834-1912) giftet seg første gang i 1864 med Maren Anne Andersdatter Hasler (1843-1879).
Christen og Maren Anne hadde disse barna:

1. Anders Christian, født 1865 - død 1865.
2. Anne Sofie, født 1867 - død 1926. Gift 1894 med Halvor Andreas Andersen (1862-1915). Sønn av Anders Halvorsen Grava. Bosatt på Nordre Grava (bruksnummer 1).
3. Anders Christian, født 1869 - død 1962. Ugift. Emigrerte til USA. Kom tilbake som gammel.

Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at bruket var på 13 mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3/8 tønner havre, 1/8 tønne hvete og 1½ tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 10 skippund høy.
På gården var det 1 ku. Kua hadde tilstrekkelig havnegang. - Det fantes noe skog på eiendommen, men bare til eget bruk.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og ¼ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen med 2 skilling til 1 ort og 14 skilling.

Maren Anne Andersdatter døde i 1879. Christen Christensen var enkemann i tre år. Han giftet seg i 1882 med Maren Johnsdatter Todal (født 1848) fra Kvelde i Hedrum. Det var ingen barn i dette ekteskapet.

I 1885 solgte Christen Christensen bruket til Lars Edvard Jensen fra Tvetenløkka for 1400 kroner. Skjøtet ble datert 7. august og tinglyst åtte dager senere.

Folketellingen av år 1900 forteller at Christen Christensen og kona, Maren Johnsdatter, bodde på Døvik. De var uten jord og dyr. Mannen drev som yrkesfisker.

Lars Edvard Jensen (1851-1920) var sønn av Jens Larsen på Løkka under Søndre Tveten. Han giftet seg i 1884 med Lava Sørine Iversdatter (1853-1947). Hun var datter av Iver Larsen Traaholt.
Lars Edvard og Lava Sørine hadde disse barna:

1. Anne Marie, født 1885 - død 1971. Ugift.
2. Jens, født 1887 - død 1967. Gift 1936 med Lovise Marie Næs (født 1906). Datter av Tarjei Austeinson Næs og Aashild Marie Aakre i Nissedal. Bosatt på Tråholt (denne eiendommen).
3. Inga Olava, født 1891 - død 1963. Ugift.
4. Lars Martin, født 1895 - død 1915. Ugift.

Lars Jensen drev som murer. Han var sosialt interessert og møtte som representant i Eidanger herredsstyre, valgt på sosialistenes liste. I alt arbeid viste han stor omsorg for de dårligst stilte i samfunnet. Lars Jensen virket dessuten som graver og kirketjener ved Eidanger kirke.

Da han var 26 år gammel skulle han og en annen ringe til begravelse i kirken for en fattiglem. Det var påbudt med en klokke for de fattige og to klokker for de rike. Men Lars og den andre ringte med begge klokkene for denne fattigmannen. Presten ble rasende. Lars mente at folk skulle behandles likt. Derfor ville han også i fremtiden ringe over de fattige med to klokker. Saken kom opp i herredsstyret, og det ble slutt med den gamle ringeskikken.
Der fortelles også en annen historie om Lars Traaholt. Tidligere var det ikke uvanlig at begravelser skjedde etter gudstjenesten. Denne ordningen ble det slutt på i 1913-1914 da Lars Traaholt var blitt graver. Han mente at søndagen burde være hviledag også for ham, og at han ikke skulle måtte arbeide i kirkeklærne. Etter noe diskusjon ble det slutt på den ordningen også.

I 1887 solgte Lars Jensen en del av eiendommen til Ole Isaksen Traaholt for 935 kroner. Den fraskilte parten bestod av et jorde nord for husene og ble kalt for Slettholt. Denne eiendommen fikk senere bruksnummer 44 og en skyld på 59 øre.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 8b, 9b bruksnummer 26 under gårdsnummer 1, «Bjerkevold». Skylden på bruket ble revidert fra 1 ort og 16 skilling til 88 øre.

Folketellingen som ble avholdt i år 1900, forteller at det bodde to tjenestefolk på gården. Det var Hans Halvorsen (født 1831) og Andreas Marthinius Jensen (født 1886). De to tjenestefolkene var sysselsatt med skogsarbeid.

Lars Jensen døde i 1920. Året etter hans død skjøtet enken, Lava Sørine Iversdatter, bruket over på den eldste sønnen, Jens Larsen, for 5000 kroner og fritt opphold for seg selv.

Jens Larsen (1887-1967) giftet seg i 1936 med Lovise Marie Næs (født 1906) fra Nissedal.
Jens og Lovise Marie hadde disse barna:

1. Lars Martin, født 1937. Lege. Gift med Ellen Margrethe Hansen (født 1937). Datter av politioverbetjent Bjørgvin Hansen og Ragnhild Nilsen. Bosatt på Døvikmoen.
2. Liv Marit, født 1938. Gift 1959 med Jon Olsen Ergo (født 1940) fra Oslo. Sønn av Oddvar og Inger Olsen Ergo.
3. Åshild, født 1942. Gift 1969 med Tore Andre Melgaard fra Trondheim. Sønn av fotograf Ingevald Andreas Melgaard.
4. Jens Torgeir, født 1944. Gift 1969 med Ester Lona (født 1948) fra Lunde i Telemark. Datter av Ingevald Andreas Eivindson Lona og Anne Halvorsdatter Børte. Bosatt på Tråholt (denne eiendommen).

Jens Larsen var snekker. Han var blant annet på anleggsarbeid på Rjukan og Notodden. Etter farens død ble han tilsatt som kirketjener og graver. Jens Larsen hadde en fin og pietetsfull fremferd med alt som hørte kirken og kirkegården til. Han var en allsidig interessert mann og medlem av mange forskjellige lag og foreninger. Birøkt var en av de største hobbyene hans.

Skylden på bruket var i 1931 redusert til 29 øre. I 1936 ble det holdt en mindre skylddeling hvor bruksnummer 70, «Traaholt Østre», ble fraskilt med en skyld på 1 øre.

Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 5 dekar (mold), mens den produktive skogen utgjorde 3 dekar. På bruket var det 1 ku, 2 griser og 30 høner.

Våningshuset på bruket ble bygd omkring 1650 og flyttet til gården omkring 1800. Det ble påbygd i 1920. Uthuset ble bygd i 1940. Branntaksten over husene på bruket var i 1953 på 47 000 kroner.

I 1974 ble det foretatt en kart- og oppmålingsforretning av eiendommen. Denne forretningen viser at eiendommen var på 12 450,3 kvadratmeter.