Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Dette stedet er i dag kommunal tomt for Tveten skole. Tidligere lå plassen «Nyhus» her. Plassen fikk sitt navn etter det militære såkalte «Telthuset» som eidangerske kompani brukte til magasin for sine militæreffekter. Stedet ble også kalt for «Moen».
På denne plassen bodde ved folketellingen i 1801 en husmann med navn Ole Christensen (født ca. 1740). Han var gift med Kari Christensdatter (født ca. 1736).
Ole og Kari hadde disse barna:
Da det i 1850 ble aktuelt å tilsette ny lærer og klokker i kirkekretsen, ble det samtidig aktuelt å skaffe ny skole, klokkerbolig og klokkerjord. Denne saken førte til en lang drakamp mellom skolestyret og presten. Presten mente at han ville gå ned i inntekt ved å avstå jord til klokkeren.
Etter flere års strid løste saken seg ved at eieren av hovedbølet på Nordre Tveten, Amund Olsen Tveten, tilbød herredet plassen Nyhus med omkring 27 mål jord. Dette tilbudet ble tatt imot så vel i skolestyret som herredsstyret med takk.
I 1855 ble løpenummer 121b (denne eiendommen), «Nyhus», skilt ut fra løpenummer 121a (senere bruksnummer 1) med en skyld på 2 ort. Skjøtet gikk samme år fra Amund Olsen til Eidanger kommune for 400 spesidaler. Selgeren forbeholdt for seg og sine etterkommere «fri adgang over eiendommen, likesom hvis den faste skole bliver ophøret, skal Jordstykket falde tilbake mot den givne kjøpesum, dog at husene bliver staaende mot passende grundleie, ligesom gaardsrummet kan avstaaes mot passende godtgjørelse».
Skolelokalet og lærerboligen som ble bygd, ble utvidet med to rom for kommunens behov til møter, sammenkomster og valg. Klokkeren fikk også eget rom for sitt bruk.
I 1855 flyttet den tilsatte lærer og klokker Knud Pedersen, sammen med sin familie inn i den nye boligen. Knud Pedersen (ca. 1814-1875) var født på Rafnes i Bamble. Han giftet seg i 1850 med Anna Dorothea Juell (ca. 1831-1853).
Knud og Anna Dorothea hadde disse barna:
Knud Pedersen var sønn av en leilending under Rafnes. Da godseier Løvenskiold forstod at gutten var særlig begavet, lot han ham få opplæring sammen med sine egne barn. Knud Pedersen var senere i lang tid hos Løvenskiold.
I 1850 ble Knud Pedersen tilsatt som lærer og klokker i Eidanger. Han fikk i de årene han ikke hadde lærerbolig, 20 spesidaler årlig i såkalt «avsavnsgodtgjørelse». Det ble sagt om Knud Pedersen at han var en «rettlinjet personlighet og en framragende forsanger». Han var i en tid kommunekasserer og formann i fattigkommisjonen.
Knud Pedersen oppkalte sin sønn etter en kjær venn, presten Christopher Vinther Scheen (1809-1850). Han kom fra Veøy ved Molde for å ta over som sogneprest i Porsgrunn i 1850. Familien skulle vente med å komme til alt var klart. Men presten ble syk og døde før han fikk holdt sin tiltredelsespreken. Han ligger begravd ved inngangen til Østsiden kirke i Porsgrunn.
Under folketellingen i 1865 ble Knud Pedersen oppført som kirkesanger og gårdbruker. Han var enkemann og hadde de to barna, Sophie og Christopher, hos seg. Det bodde tre tjenestefolk på bruket: Marie Jørgensdatter (født 1814), Ifine Jensdatter (født ca. 1843) og Ole Pedersen (født ca. 1846 i Lunde herred). Marie Jørgensdatter var husholderske.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at løpenummer 121b hadde en åker og dyrket eng på 25 mål. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, ½ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 16 skippund høy.
På bruket var det 1 ku og 4 sauer. Dyrene hadde ingen havnegang. - Det hørte ikke noe skog med til eiendommen.
Bruket lå nær den rodelagte veien og 1/8 mil fra sjøen. Det var alminnelig lettbrukt og godt dyrket.
Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 2 ort og 3 skilling.
Etter Knud Pedersen overtok Gunder Westrum klokkergården. Gunder Westrum (1845-1920) var født i Hedrum som sønn av Jacob Larsen Ragnhildrød. Han giftet seg i 1869 med Anne Berthea Andersdatter (1845-1934). Hun var datter av Anders Gundersen Setret.
Gunder og Anne Berthea hadde disse barna:
Gunder Westrum begynte i 1863 på Asker seminar. Han kom så til Kjose som lærer og noen år senere til Skee anneks i Stokke. Derfra kom han i 1876 til Eidanger.
I 1885 kjøpte Westrum gården Vestre Tveten (senere bruksnummer 4) og flyttet dit sammen med sin familie. Husene på KIokkergården ble leid bort til byggmester Ole Tovsen.
Westrum satt som bruker av Vestre Tveten fram til 1893. Da solgte han bruket til Knut Olsen og flyttet tilbake til kommunegården, (denne eiendommen).
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 121b, «Skolebygning med Jord», bruksnummer 2 under gårdsnummer 50, Nordre Tveten. Skylden på bruket ble revidert fra 2 ort til 1,18 mark.
I år 1900 brant kommunegården. Familien Westrum. bodde da en tid på Nystrand til nytt hus ble bygd.
Lærer ved Oklungen skole, Johan Vamraak, ble i 1919 ansatt som kirkesanger og lærer ved Tveten skole. Johan Vamraak (1872-1952) kom frå Kyrkjebø i Sogn. Han var sønn av Anders Vamraak og Ingeborg Amundsdatter og giftet seg med Britha Fitje (1871-1952). Hun var datter av Gunnar Fitje og Ingeborg Brekke.
Johan og Britha hadde disse barna:
Johan Vamraak var meget aktiv i kristelig forenings- og menighetsarbeid. Han var i tidsrommet 1926-34 med i Eidanger herredsstyre. I perioden 1932-34 satt han i formannskapet. Johan Vamraak var i en årrekke formann i Eidanger skolestyre. Han gikk av som lærer i 1942.
På Nyhus hadde en i Vamraaks tid 3 kyr, 1 gris og noen høns. Eiendommen er senere i sin helhet tatt i bruk til skole og idrettsformål.
| Utdrag (s. 177-180) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |