Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Vestre Tveten

Gårdsnummer 50, bruksnummer 4

av Per Chr. Nagell Svendsen

Amund Olsen Tveten satt med hovedbølet på Nordre Tveten, løpenummer 121a. Etter hans død i 1880 ble bruket delt i fem like store deler (senere bruksnummer 1, 3, 4, 6 og 7). Med til hver del hørte 1/5 av de på hovedbruket stående husbygninger.

Bygningene kom til å ligge på løpenummer 121d's grunn (denne eiendommen) og ble senere skjøtet over på eieren av dette bruket. Løpenummer 121a (senere bruksnummer 1) ble således i første omgang en ren jord- og skogeiendom. Navnet på løpenummer 121d ble forandret til Vestre Tveten. Dette med bakgrunn i beliggenheten i forhold til de andre utskilte parsellene. Bygdefolket brukte allikevel i lang tid det gamle navnet, Nordre Tveten, om dette bruket.

Løpenummer 121 d fikk ved utskillingen en skyld på 1 daler, 3 ort og 17 skilling. Skjøte på dette bruket gikk fra Amund Olsen Tvetens enke og arvinger til Carl Abrahamsen Flaatten for 8000 kroner.

Carl Abrahamsen (1861-1940) var sønn av Abraham Andersen Langangen og Inger Amundsdatter Tveten. Han levde ugift.

Gårdsdrift opptok ikke Carl Abrahamsen noe særlig. Allerede i 1885 solgte han bruket, til Gunder Westrum for 10 600 kroner.

Gunder Westrum (1845-1920) var klokker og lærer. Han bodde på klokkergården Nyhus (senere bruksnummer 2). Etter kjøpet av Vestre Tveten flyttet han dit sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under bruksnummer 2.)

Ved en skylddeling som ble avholdt i 1886, ble løpenummer 121h (senere bruksnummer 5), «En frugthave», fraskilt løpenummer 121a (senere bruksnummer 1) med en skyld på 4 skilling. Denne eiendommen ble senere sammenføyd med Vestre Tveten til en eiendom.

I 1888 kjøpte Westrum løpenummer 121i (senere bruksnummer 9), Tvet, av Johan A. Tveten for 2500 kroner. Denne eiendommen ble året før skilt fra løpenummer 121a (senere bruksnummer 1) med en skyld på 3 ort og 6 skilling.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 121d, «Tveitan vestre», bruksnummer 4 under gårdsnummer 50, «Tveitan nordre med Rød nordre». Skylden på dette bruket ble revidert til 4,63 mark. Løpenummer 121h, «En frugthave», fikk bruksnummer 5 og en revidert skyld på 9 øre. Tvet, løpenummer 121i, fikk bruksnummer 9 og en ny skyld på 1,73 mark.

På grunn av diverse gjøremål ble gårdsbruket en for stor belastning for Westrum. Han solgte derfor eiendommene (bruksnummer 4, 5 og 9) i 1893 til Knut Olsen Øraker for 21 200 kroner.

Knut Olsen (1866-1933) kom fra Øyraker i Valdres. Han giftet seg i 1893 med Marit Haakonsdatter Rudlang (1873-1914) som også var fra Valdres.
Knut og Marit hadde disse barna:

1. Olaf, født 1893 - død 1948. Gift med Camilla Tobiassen (født 1900) fra Spind ved Farsund. Bosatt på Vestre Tveten (denne eiendommen).
2. Haakon, født 1895 - død 1960. Avisredaktør. Gift med Petra Larsen (født 1900) fra Sandefjord. Bosatt i Sandefjord, Hedrum, Brevik, Akershus og Hønefoss.
3. Trygve, født 1897. Kjøpmann. Gift med Rakel Reinholtzen (født 1891) fra Strømmen i Akershus. Bosatt på Nystrand.
4. Klara («Mossa»), født 1900. Gift med Alfred Eid (født 1895) fra Sørum i Akershus.
5. Birger, født 1902 - død 1919.
6. Sverre, født 1905. Gift med Olga Olsen (født 1910) fra Notodden. Bosatt på Notodden.
7. Ragna, født 1907. Gift med Albert Enger (født 1907) fra Sørum i Akershus.
8. Bergljot, født 1910. Gift med Lars Gulliksen (født 1905) fra Notodden.
9. Fritjof, født 1913 - død 1956.
10. Torstein, født 1913. Gift med Martha Walgren (født 1919) fra Aurskog i Akershus.

Knut Olsen var odelsgutt på Øyraker. Men som så mange andre på den tiden, kom han i konflikt med foreldrene med hensyn til valg av ektefelle. Han gjorde sitt hjertes valg og gav dermed avkall på odelsgården. Samme år som han giftet seg, kjøpte Knut Olsen bruket på Vestre Tveten.

Det var ikke lett å drive en gård på denne tiden. Prisene var lave og avsetningsforholdene vanskelige. Knut Olsen drev vanlig gårdsbruk med vekselbruk. Ellers var det melkeproduksjonen som gav de sikreste inntektene. Det var dessuten en forholdsvis stor frukthage på eiendommen.

Under folketellingen i år 1900 bodde husbondens søster, Margit Olsdatter Robøle (født 1856 i Valdres), på bruket som enke. Hun var jordmor og kom til Herre i Bamble i 1887. Tre år senere ble hun ansatt som jordmor i Eidanger.

Det var Margit Olsdatter som fikk broren til Eidanger, og det var også hun som hjalp ham med kjøpet av Vestre Tveten. Senere kjøpte hun en parsell av Søndre Tveten, nær ved Nystrand stasjon (Fredheim, bruksnummer 15). Der bygde hun seg hus og drev en liten handel.

Folketellingen fra år 1900 forteller at det bodde ei tjenestejente på bruket, Jenny Mileam Pedersdatter (født 1883). På bruket bodde det også et fattiglem, Julie Gundersen Samø (født 1852 i Porsgrunn).

Etter konas død i 1914, drev Knut Olsen bruket fram til 1917. Han skjøtet det da over på sin eldste sønn, Olaf Knutsen, for 33 000 kroner.

Olaf Knutsen (1893-1948) var gift med Camilla Tobiassen (født 1900).
Olaf og Camilla hadde ei datter:
Anne Marie, født 1925. Gift med Sverre Aas (født 1928).

I 1918 ble det tinglyst en erklæring fra lensmannen i Eidanger. Her het det at husene tilhørende det gamle hovedbølet på Nordre Tveten, lå på Vestre Tveten og tilhørte Olaf Knutsen Tveten.

Da det ble aktuelt å etablere en ungdomsskole (nå folkehøyskole) i distriktet, kom flere gårder på tale. Etter hvert festet en seg ved Vestre Tveten som best egnet for slik bruk.

I 1920 solgte Olaf Knutsen Tveten eiendommen til Grenland Ungdomsskole for 63 250 kroner. Olaf Tveten flyttet etter salget til Hovenga i Porsgrunn.

Samme år ble en del av Vestre Tveten makeskiftet med Nordre Tveten. Bruksnummer 15 ble skilt ut fra Vestre Tveten med en skyld på 84 øre, og bruksnummer 14 ble skilt ut fra Nordre Tveten med en skyld på 62 øre. Verdien av hver av de to eiendommene ble satt til 5000 kroner.

Eiendommen ble i 1921 overdratt til Eidanger kommune. Allerede året etter ble den på ny skjøtet over på Grenland Ungdomsskole for 63 250 kroner.

I 1923 ble bruksnummer 16, Trahaugen, skilt ut fra bruksnummer 3, Lille Tveten, med en skyld på 25 øre. Denne delen ble lagt til Grenland Ungdomsskole. 11934 ble bruksnummer 21 skilt fra bruksnummer 16 med en skyld på 8 øre.

Det ble i 1946 holdt en sammenføying på Vestre Tveten. Da ble bruksnummer 9, 14 og 16 med en skyld på til sammen 2,52 mark sammenføyd med bruksnummer 4 til en eiendom. Skylden på det sammenslåtte bruket kom dermed opp i 6,40 mark.

En oversikt fra begynnelsen av 1950-tallet viser at det dyrkede jordbruksarealet var på 70 dekar (leirmold) og annet jordbruksareal 100 dekar. Den produktive skogen dekket 250 dekar og annen utmark 50 dekar. På bruket ble det holdt 2 hester, 7 kyr, 1 okse, 2 ungdyr, 4 griser og 50 høner.

Våningshuset på bruket ble bygd omkring 1770, internatet 1920-21, nytt internat 1940-41, undervisningsbygget 1936-37, uthuset omkring 1800 og påbygd i 1922, forpakterboligen 1942 og verkstedet i 1946. Branntaksten ble i 1953 satt til 1 134 000 kroner.

Omkring 1960 var det gamle uthuset så skrøpelig at en måtte bygge ny driftsbygning. I 1978 ble denne bygningen revet for å gi plass til et nytt internat.

Etter at Grenland Ungdomsskole overtok bruket i 1920, ble gården drevet ved hjelp av forpaktere. I tidsrommet 1929-40 var Markus Raddum (senere herredsagronom) styrer. Han har i 50-årsskriftet for Grenland Ungdomsskole, skrevet om gården. (Utkom i 1970.)

Skylden på Grenland Ungdomsskole (tidligere Vestre Tveten) var som følge av en skylddeling i 1961, redusert til 6,03 mark. Det er også senere foretatt noen skylddelinger.