Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Peder Pedersen eide den ene av de to Røragårdene (senere bruksnummer 6). I matrikkelen av 1889 hadde bruket som han drev, en skyld på 8,04 mark.
Men som følge av høy alder og økonomiske vanskeligheter så Peder Pedersen seg nødt til å dele gården. Dette skjedde i 1896. Eiendommen ble da delt i to omtrent, like store bruk.
Kittil Larsen kjøpte den søndre delen av eiendommen for 13 000 kroner. Denne delen fikk bruksnummer 13: og en skyld på 4,02 mark. Peder Pedersen beholdt selv hovedbølet og drev dette bruket fram til 1912.
Kittil Larsen (1858-1904) var sønn av Lars og Karen Kåsa i Sauherad. Han giftet seg i 1886 med Andrea Nicoline (Lina) Pedersdatter (1852-1927). Hun var datter av Peder Andersen
Geiteklev som bodde i Vissevåg under Røra (se dette).
Kittil og Andrea Nicoline hadde disse barna:
Under folketellingen som ble gjennomført i år 1900, bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Elisabeth Andersen (født 1862) og 3 var fra Sverige.
Kittil Larsen var utdannet som lærer. Han virket som lærer i Eidanger fra omkring 1880. Etter at han i 1896 kom til Bergsbygda, fungerte han en tid som poståpner. Han var formann i skolestyret fra 1896 til 1900 og kirkeverge fra 1898 til 1902 da han ble ordfører i kommunen. Kittil Larsen satt som ordfører fram til sin død i august 1904.
I «Grenmar» av 7. september 1904 kunne en lese følgende minneord om ordfører K. Larsen-Røra:
«Etter lengre tids syklighet død av mavekreft. Født i Nes, Telemark 1858, gjennomgikk i ung alder Skiens lærerskole. 2 år lærer ved folkeskolen i Høvåg ved Lillesand, 1880 ansatt ved Klevstrand og Bjerkedalen kretsskoler. Larsen som higet etter mer viden og utdannelse, underkastet seg deretter i begynnelsen av 80-årene avgangseksamen fra Kristiansands stiftsseminar, og virket deretter dels i Bergsbygda og Bjerkedalen, dels i Bergsbygda og Bjønnes skolekretser. Varmt intresert i skolegjerningen. Flere år medlem av skolestyret, bl.a. dets formann. I mange år også kommunesekretær, inntil han for 3 år siden trådte inn i herredsstyret, som valgte ham til ordfører - en stilling han maktet til alles tilfredshet. Fra 1894 har avdøde vært poståpner. Lærer og ordfører Larsen-Røra var stille og tilbageholden i hele sin Færd, men det var en mand med mange Kundskaber, et varmt Hjerte og et vindende Væsen, der gjorde ham avholdt av alle Partier.»
Bruket gikk etter Kittil Larsens død over til enken, Andrea Nicoline Larsen. Hun solgte det i 1919 til sin eldste sønn, Peder Larsen, for 11 500 kroner.
Peder Larsen (1888-1967) giftet seg i 1913 med Anna Martinsdatter Solli (1889-1971).
Peder og Anna hadde disse barna:
Skylden på eiendommen var i 1931 redusert til 3,66 mark som følge av noen skylddelingsforretninger. I årene som fulgte ble det skilt ut flere deler, slik at den gjenværende skylden i 1953 var på 3,16 mark.
Bruket bestod på begynnelsen av 1950-tallet av 40 dekar dyrket jord (sandjord). Den produktive skogen dekket 400 dekar.
Våningshuset på gården ble bygd i 1923. Tre år senere ble det bygd fjøs og låve. Branntaksten på husene var i 1953 på 40 000 kroner.
I årene 1953 og 1954 ble det avholdt tre små skylddelingsforretninger. Skylden på hovedbruket ble derfor redusert til 3,11 mark.
Peder Larsen Røra skjøtet i 1955 bruket over på sønnen, Nils Røra. Med på handelen fulgte diverse redskap og løsøre.
Nils Røra (født 1916) giftet seg i 1955 med Helga Rørvik (født 1920) fra Sunnmøre.
Nils og Helga har disse barna:
De to sønnene til Nils og Helga Røra, Nils Helge og Arne, har begge forandret sitt slektsnavn til Rørå.
Utdrag (s. 753-755) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |