Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Omkring 1720 kjøpte kjøpmann Jacob Nielsen Leerstang i Brevik eiendommen Røra som den gang var prostigods under Gjerpen. Leerstang-slekten satt med eiendomsretten fram til 1788 da gården ble solgt.
Det ble da holdt en delingsforretning på gården. Jordveien, skogen, saga og kvernbruket ble delt i to deler og solgt til Niels Hansen og Peder Pedersen. Selve jordveien lå ved en haug mot Eidangerfjorden som ble kalt «Træreberg-haugen». Den strakte seg derfra og østover til «Den gamle humlehaugen» og videre i sørlig retning. Det ble satt peler for å markere grensene for jordveien. I skogen ble grensene markert med kors i trærne.
Niels Hansen valgte den sørlige delen av skogen og jordveien (senere bruksnumer 1) samt kvernbruk med diverse redskaper. Brukeren av den andre delen (senere bruksnummer 6), Peder Pedersen, fikk den nordre parten av skogen og jordveien samt den saga som stod i Røtuelva.
I 1795 solgte Niels Hansen kvernbruket med vannfall til kjøpmann Hans Erichsen i Brevik. Erichsen fikk samtidig rett til å nyttiggjøre «Bergs Elvs Vasdrag» (Røraelven) mot en årlig avgift. Etter 1816 var denne avgiften 1 4/5 spesidaler.
En del av eiendommen, Tangen (senere bruksnummer 2), ble i 1821 fraskilt og solgt til Lars Johannesen for 40 spesidaler. Det fra skilte bruket fikk en skyld på ½ skinn. Johan nesen fikk i tillegg til jordeiendommen, rett til brensel og «affaldsskov».
Niels Hansen fortsatte å bruke hovedbølet fram til 1823. Da skjøtet han eiendommen over på en sønn, Søren Nielsen, for 705 spesidaler. Med på handelen var hus, skog og herligheter - foruten gårdsredskaper og en hest. Det som ikke hørte med, var ei stueklokke og ei stor gryte.
Søren Nielsen (ca. 1795-1858) var sønn av Niels Hansen (ca. 1756-1838) og Marthe Sørensdatter (ca. 1761-1855). Han giftet seg i 1822 med Aleth Christine Jakobsdatter (ca. 1797-1862). Hun var datter av Jacob Halvorsen Oxum.
Søren og Aleth Christine hadde disse barna:
I 1833 ble det utstedt en festeseddel fra Søren Nielsen Røra til Anders Nielsen Stammeland på 7 alen jord under gården Røra. Festeseddelen ble tinglyst for 10 år med en årlig avgift på 3 spesidaler.
Røra hadde fra gammelt av matrikkelnummer 22. En del av gårdens grunn hadde tidligere ligget under Oksum (matrikkelnummer 26). I 1838 fikk «Røre (Røyre)» matrikkelnummer 40. Løpenummer 99a, «Røre», med Søren Nielsen som oppsitter, fikk revidert sin skyld fra 1 hud og 10½ skinn til 2 skylddaler, 4 ort og 19 skilling.
I 1855 lot Søren Nielsen bruket dele mellom de to sønnene sine, Nils og Jakob. Eldstemann, Nils Sørensen, fikk hovedbølet (denne eiendommen) for 1300 spesidaler, mens Jakob Sørensen fikk Moen (senere bruksnummer 3) for 600 spesidaler. Skylden på eiendommene ble satt til henholdsvis 2 skylddaler, 2 ort og 3 skilling og 2 ort og 16 skilling.
Nils Sørensen (født 1830) giftet seg i 1857 med Maren Kristine Sørensdatter Omsland (født 1836) fra Kjose.
Nils og Maren Kristine hadde disse barna:
Folketellingen som ble avholdt i 1865, forteller at det bodde ei tjenestejente på gården. Hun het Karen Sørensdatter (født ca. 1847) og kom fra Brunlanes. Det bodde også to husmannsfamilier i tilknytning til bruket, Jørgen Christoffersen og Erich Adolphsen. (Se «Husmenn og festere under Røra».)
Samme år som folketellingen fant sted, ble det foretatt en herredsbeskrivelse. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 54¾ mål. Til gården hørte det også 8½ mål naturlig england. Det hørte ingen utslått med til eiendommen.
Årlig utsæd av enhver sædart var på 3 tønner havre, 3/8 tønne bygg, 3/8 tønne hvete, ¼ tønne vinterrug, 3/8 tønne vårrug og 8 tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete, 8 fold vinterrug, 6 fold vårrug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 45 skippund høy.
På gården fantes det 1 hest, 3 kyr og 3 sauer. Havnehagen ble betegnet som neppe tilstrekkelig.
Det var skogsprodukter både for husbruk og for salg. Hvert år ble det solgt gran for omtrent 15 spesidaler netto.
Bruket lå ved den rodelagte veien og til sjøen. Det var Iettbrukt og alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonens forslag til ny skyld lød på 2 daler og 10 skilling.
Branntakst over husene på gården ble avholdt i 1869. Det fantes da:
En 2-etasjes våningsbygning, tømret, 6-laftet, 15 alen lang - 12½ alen bred - 6½ alen høy, inneholdt i nederste etasje 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang. øverste etasje inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 matbod. I bygningen en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen tykk - 1 alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 390 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnene 20 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, tømret, 6-laftet, 17½ alen lang - 8½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, samt 1 stue. På nordre side av bryggerhusbygningen var oppført et vedskur av bindingsverk, 17½ alen langt - 4½ alen bredt - 4½ alen høyt, innkledd med bord. I bryggerhusbygningen en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, ca. 1 alen tykk - ½ alen høy. Bryggerhusbygningen ble taksert til 190 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnen 6 spd. Et grisehus tømret, 6-laftet, 7 alen langt - 4 alen bredt - 2½ alen høyt, bord- og tegltekt, inneholdt 2 rom. Grisehuset ble taksert til 20 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, 19 alen lang - 9½ alen bred - 6½ alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve, bord- og tegltekt. Uthusbygningen ble taksert til 90 spd. En «skygge», tømret, 2-laftet, støtte mot uthusbygningens østre side. «Skyggen» ble taksert til 20 spd. En stall, tømret, 4-laftet, 9 alen lang - 8 alen bred - 3 alen høy, støtte mot uthusbygningens nordre side, var innredet for 2 hester. Stallen ble taksert til 10 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 12 alen langt - 8 alen bredt - 3½ alen høyt, støtte mot uthusbygningens søndre ende, var innredet til 7 kuer og inneholdt sauefjøs. Fehuset ble taksert til 20 spd.
Det ble i 1875 holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 99d (senere bruksnumer 4), Røra, skilt ut med en skyld på 7 skilling.
I 1879 solgte Nils Sørensen hovedbruket til en sønn, Søren Andreas Nilsen, for 8000 kroner. Det ble ikke så lenge Søren Andreas Nilsen satt med bruket før han solgte det videre. Hele familien Nils Sørensen flyttet til Hedrum. Etter mange år kom Nicoline Marie Nilsdatter tilbake til Røra.
Den nye eieren het Herman Ramberg. Han kjøpte i 1883 bruket og en del løsøre for 20 000 kroner. Senere kjøpte Ramberg bruksnummer 1 under Lerstang. Han satt da med to av de største gårdene i Bergsbygda.
I matrikkelen av 1889 fikk Røra gårdsnummer 39. Det gamle løpenummeret, 99a, ble erstattet med bruksnummer 1. Skylden ble samme år revidert fra 2 daler, 1 ort og 20 skilling til 5,65 mark.
Herman Ramberg bosatte seg på Lerstang (bruksnummer 1) sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Folketellingen som ble holdt i år 1900, viser at det bodde to eldre ugifte mennesker i våningsbuset på Røra. Det var Iver Rasmussen (født 1829) fra Solum og Mathea Eriksdatter (født 1838) fra Eidanger.
I 1924 solgte Herman Ramberg bruket til Jacob Nicolaysen for 49 000 kroner. Bruket under Lerstang ble han sittende med fram til 1929.
Jacob Nicolaysen (1887-1975) var sønn av Nicolay Andersen Rørarød. Han giftet seg i 1916 med Signy Nærum (1889-1959) fra Gjerpen. Hun var datter av lærer Ole Johan Isaksen Nærum og Hansine Marie Pedersdatter Meen.
Jacob og Signy hadde disse barna:
Jacob Nicolaysen hadde i sin tid mange kommunale tillitsverv. I årene som fulgte etter Jacob Nicolaysens overtakelse, ble det skilt ut en rekke hus- og hyttetomter. Skylden på den resterende delen av eiendommen var i 1931 redusert til 5,11 mark.
Bruket ble i 1953 overdratt til den eldste sønnen, Ole Nicolaysen, for 45 000 kroner. Den gjenværende skylden på eiendommen var da 3,65 mark. Eierne av gården hadde fra gammelt av fiskerett i Eidangerfjorden.
Ole Nærum Nicolaysen (født 1920) giftet seg i 1956 med Ingrid Skien (født 1921) fra Haugesund.
Ole og Ingrid har to fosterbarn:
Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde i 1953 til sammen 45 dekar sandjord. Den produktive skogen dekket 300 dekar og annen utmark 300 dekar. På bruket var det 2 hester, 7 kyr, 2 griser og omkring 100 høner.
Våningshuset på gården er gammelt. Det er senere reparert. I 1927 ble det bygd ny låve. Branntaksten var i 1953 på 25 000 kroner.
| Utdrag (s. 728-731) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |