Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Moen, løpenummer 99c (denne eiendommen), ble i 1855 skilt ut fra Røra, løpenummer 99a (senere bruksnummer 1). Dette året delte nemlig Søren Nielsen eiendommen sin mellom de to sønnene sine. Jakob Sørensen som var yngst, fikk det fraskilte bruket. Han betalte 600 spesidaler for en eiendom som ble skyldsatt til 2 ort og 16 skilling. Eldstemann, Nils Sørensen, fikk hovedbølet med en skyld på 2 daler, 1 ort og 20 skilling for 1300 spesidaler.
Jakob Sørensen (født 1835) giftet seg i 1865 med Elida Elise Simonsdatter (ca. 1844-1915) fra Sortebogen i Bamble.
Jakob og Elida Elise hadde disse barna:
Herredsbeskrivelsen som ble foretatt i 1865, viser at Jakob Sørensens eiendom var på 14¼ mål åker og dyrket eng. Den omtrentlige utstrekningen av naturlig england ved gården var 7 mål. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete, ½ tønne vårrug og 5 tønner poteter. Årlig avling viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete, 6 fold vårrug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 16 skippund høy.
På bruket var det 2 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ikke ble regnet å være. tilstrekkelig. - Det fantes skog til brensel.
Bruket lå i nærheten av den rodelagte veien og like ved sjøen. Det var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Skylden ble foreslått stående uforandret.
Branntakst over husene ble holdt i 1883. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 9-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd på tre vegger, 9,4 meter lang - 7,6 meter bred - 3,5 meter høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I bygningen en 4-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 0,5 meter høy - 0,8 meter tykk. Våningsbygningen ble taksert til 1500 kr, grunnmuren 100 kr, jernkakkelovnen 40 kr. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 10,2 meter lang - 6,2 meter bred - 3,1 meter høy, inneholdt 2 lader og I låve. Ved uthusbygningens nordre side var oppført et fehus, tømret, 4-laftet, bordtekt, 4,5 meter langt - 4,3 meter bredt - 2 meter høyt, innredet til 2 kuer, hadde 2 sauefjøs. Uthusbygningen og fehuset ble taksert til 400 kr.
I 1885 ble det holdt en skyldsetning på bruket hvorved løpenummer 99e (senere bruksnummer 5), Løvås, ble fraskilt eiendommen. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 3 skilling.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 99c bruksnummer 3 under gårdsnummer 39, Røra. Skylden på bruket ble revidert fra 2 ort og 13 skilling til 1,20 mark.
I 1889 gikk auksjonsskjøte på eiendommen over til den eldste sønnen, Søren Martinius Jacobsen, for 2830 kroner. Den nye eieren satt ikke så lenge med bruket før han solgte det videre. I 1894 gikk skjøte til Johan Pettersen og Jakob Andersen Oksum for 3700 kroner. Søren Martinius Jacobsen flyttet senere til bruksnummer 2 under Rørarød. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
De nye eierne bodde begge på Moen sammen med familiene sine. Folketellingslisten fra år 1900 viser at det bodde til sammen 7 personer på bruket dette året.
Johan Pettersen (1832-1910) kom fra Bamble. Han var gift med Judite Olsdatter (født 1846). Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
Jakob Andersen (født 1875) giftet seg i 1895 med Anette Marie Andersen (født 1873).
Jakob og Anette Marie hadde disse barna:
I 1909 solgte Johan Pettersen og Jakob Andersen bruket videre til Karl Herman Hansen for 5750 kroner. Den nye eieren hadde tidligere bodd på Solvik under Bjønnes sammen med sin familie.
Karl Herman Hansen (1877-1952) var sønn av Hans Jacob Hansen Bjønnes (Sandøya). I 1906 giftet han seg med Selma Marie Berg (1879-1970). Hun var datter av Jacob Martin Pedersen Berg.
Karl Herman og Selma Marie hadde disse barna:
Karl Herman Hansen var skipskaptein og således ofte ute på reise.
Det dyrkede arealet utgjorde omkring 25 mål og dekket mellom annet 10 mål eng, 2½ mål poteter, 3½ mål korn og 1½ mål agurker. Agurkene ble solgt til Heistad fabrikker. På bruket drev de også noe fruktdyrking (6 pære- og 7 epletrær).
Den produktive skogen var på 20 dekar, og annen utmark representerte et område på 100 dekar. I skogen var det mest gran, men det var bare ubetydelig til salg.
Separator ble anskaffet omkring 1925. Den første slåmaskinen ble innkjøpt i 1949. På begynnelsen av 1950-tallet fantes det følgende dyr på gården: 1 hest, 2 kyr, 1 gris og 100 høner.
På bruket er det våningshus, uthus, bryggerhus og hønsehus. Våningshuset består av 4 rom, kjøkken og entré. Det er gammelt og hadde før 1860 stått på Oksum (senere bruksnummer 5). Uthuset på gården hadde også stått på Oksum. Det brant ned i 1919. 1 den samme brannen brant 2 kyr inne. Året etter ble det bygd nytt uthus med plass til fjøs og låve. Bryggerhuset ble reparert samme året.
I 1911 ble det lagt inn vann i husene. Elektrisk kraft kom i 1920 fra Langesundsfjordens kommunale kraftselskp.
Den første skylddelingen på bruket ble holdt i 1949. På 1950-tallet ble det holdt flere skylddelingsforretninger. Dette førte til at skylden på Moen i 1957 var skrevet ned i 1,09 mark. Samme år fikk den eldste sønnen, Hans Cato Hansen, skjøte på eiendommen for 15 000 kroner.
Hans Cato Hansen (1907-1961) satt med eiendommen fram til sin død i 1961. Skjøte gikk da videre til broren, Fritz Hansen, for 15 000 kroner. Skylden på bruket vær da på 1,07 mark. Det er også senere holdt noen skylddelingsforretninger på bruket.
Fritz Hansen (født 1914) var sjømann. Han seilte ute under siste verdenskrigen som offiser i handelsflåten. Fra våren 1941 arbeidet han i amerikanske rederier. Etter krigen seilte han som styrmann og kaptein på norske skip.
| Utdrag (s. 734-736) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |