Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Dalene

Gårdsnummer 39, bruksnummer 7

av Per Chr. Nagell Svendsen

I 1859 ble løpenummer 100c (denne eiendommen) skilt ut fra løpenummer 100a (senere bruksnummer 6). Skjøte gikk samme år fra Peder Pedersen til Jacob Iversen og Johan Isachsen for 550 spesidaler. De to eierne eide dessuten Røra mølle (senere bruksnummer 11). Johan Isachsen bosatte seg under Røra mølle (se dette), mens Jacob Iversen bosatte seg sammen med sin familie på løpenummer 100c.

Jacob Iversen (født 1817) kom fra Solum. Han var gift med Andrea Halvorsdatter (1810 -1870) fra Gjerpen.
Jakob og Andrea hadde disse barna:

1. Anne Margrethe, født 1841 - død 1849.
2. Iver, født 1845. Gift med Anne Marie Poulsdatter. Bosatt på Røra (denne eiendommen).
3. Herman Arnt, født 1846. Skipsfører. Gift med Pauline Nilsdatter. Bosatt på Røra (denne eiendommen).
4. Carl, født 1849. Styrmann.
5. Christen, født 1853 - død 1854.
6. Christine Marie, født 1855. Gift 1881 med tekniker Isak Vilhelm Isaksen fra Oslo.

Johan Iversen var med på den første isutskipningen som fant sted fra Ramberg i 1863. Isen ble kjørt den lange veien fra demningene på Røra. Føret slo om, og det ble en kostbar affære å laste skuta.

Året etter kom Iversen med i Eidangers første «Ligningskommisjon». Kommisjonen kom til å bestå av 8 mann.

Folketellingen av 1865 viser at det bodde to personer utenom familien på bruket. Johanne Arvesdatter (født ca. 1829) var tjenestejente, mens Erik Stenersen (født ca. 1845 i Hønefoss) arbeidet som mekaniker.

To av Jacob Iversens sønner bosatte seg på eiendommen til sin far. Det var Iver og Herman Arnt Jakobssønner.

Iver Jacobsen (født 1845) var gift med Anne Marie Poulsdatter.
Iver og Anne Marie hadde disse barna

1. Jacob Andreas, født 1871 - død 1873
2. Paula Dortea, født 1873
3. Jakobine Andrea, født 1876
4. Jacob Andreas, født 1878
5. Kristine, født 1881

Herman Arnt Jacobsen (født 1846) var gift med Pauline Nilsdatter.
Herman Arnt og Pauline hadde disse barna:

1. Dortea, født 1877
2. Paul, født 1879
3. Herman Arnt, født 1882

Herredsbeskrivelsen som ble foretatt i 1865, viser at løpenummer 100c hadde en skyld på 12 skilling. Den omtrentlige størrelsen på brukets åker og dyrkede eng var 14¼ mål, mens den omtrentlige størrelsen av naturlig eng var 1 mål.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3/8 tønne bygg, ¼ tønne hvete og 5 tonner poteter. Årlig avling utgjorde 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 16 skippund høy.
På bruket fantes det 1 ku og 1 sau. Dyrene hadde ingen havnegang. - Det hørte ingen skog med til eiendommen.
Bruket lå i nærheten av den rodelagte veien og ved sjøen. Det var tungbrukt, men godt dyrket. Skylden ble foreslått hevet til 1 ort.

I 1871 ble blant annet denne eiendommen med påstående ladebygning solgt for 10 000 spesidaler til det nyopprettede «Røra Rrugs Aktiebolag». De tre eierne, Jacob Iversen, Johan Isaksen og Iver Jacobsen, var de største parthaverne i det nye aksjeselskapet.

Etter en økonomisk krise i 1870-årene begynte det å gå dårlig med så vel sagbruket som mølla. I 1885 ble blant annet dette bruket sammen med de andre eiendommene rned påstående bygninger (løpenummer 103 og et ishus på Rørarød) solgt til Herman, Ole Andreas og Johan Julius Ramberg for 17 500 kroner.

I matrikkelen av 1889 fikk løpenummer 100c bruksnummer 7 under gårdsnummer 39. Skylden på bruket ble samme år revidert fra 12 skilling til 56 øre.

Folketellingen som ble avholdt i år 1900, viser at det bodde ei dame i våningshuset på bruket. Hun het Marie Ramberg (født 1843), var ugift, drev med alminnelig husstell og levde av formuen.

Etter Ole Andreas Rambergs død gikk hans del i 1912 over til sønnen, Finn Ramberg, for 26 500 kroner. Den samme delen gikk i 1930 over til Herfrid Ramberg for 800 kroner.

Herman Rambergs del gikk etter hans død over til Olava Ramberg (født 1861), Vidar Ramberg (født 1895), Borghild Ramberg Jacobsen (født 1885) og Olaug Ramberg Tveten (født 1893). Herfrid Ramberg døde i 1935 (i USA). Hennes del gikk da over til de før nevnte.